Melatonin

Advarer mot å gi barn melatonin

Barnas søvnproblemer kan tære på hele familien, men melatonin er ifølge ekspertene ikke en god løsning.

SØVNPROBLEMER HOS BARN: Melatonin er tilgjengelig både med og uten resept, og brukes blant annet for å korte ned innsovningstiden. Men kan man egentlig gi det til barn? FOTO: NTB Scanpix
SØVNPROBLEMER HOS BARN: Melatonin er tilgjengelig både med og uten resept, og brukes blant annet for å korte ned innsovningstiden. Men kan man egentlig gi det til barn? FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Søvnproblemer hos barn er tøft både for barnet selv og for foreldrene. «Tone», som ønsker å være anonym av hensyn til sønnen, er mamma til en syv år gammel gutt som i flere år slet med søvnen.

Tone forteller at det hele startet da han var noen år gammel.

– Det første leveåret sov han godt, men siden da har han bare sovet mindre og mindre. Vi begynte å mistenke at han kunne ha ADHD, noe vi fikk bekreftet i sommer. Dessverre ble søvnen enda verre etter at han begynte på ADHD-medisiner, på det verste kunne han sovne tidligst klokken halv tolv og stå opp igjen klokken fem om morgenen, forteller hun.

Har prøvd det meste

Mangelen på søvn førte til at sønnen fikk et uberegnelig humør og bidro til at han var ekstra ukonsentrert på skolen.

– På ettermiddagene merket vi tydelig at han hadde sovet lite, da det nesten ikke skulle noe til før verden falt sammen. Det førte til konstant krangling mellom ham og yngre søsken, gjenstander kunne komme flyvende gjennom rommet dersom ting ikke gikk slik det skulle. Han var helt utslitt, men kunne ikke noe for det selv.

Sønnens søvnproblemer har i flere år dominert kveldene hjemme hos familien og foreldrene har prøvd det meste for å hjelpe sønnen med å finne roen.

– Vi forsøkte å innføre flere aktiviteter for at han skulle bruke opp kreftene sine, vi har sunget, lest bøker, satt på lydbøker og rolig musikk. Vi har testet å starte leggingen tidligere og senere, samt å innføre strikte leggerutiner.

– På de mest slitsomme dagene begynte kranglingen gjerne med at kveldsmaten ikke var riktig, deretter var tannpussen feil og han ville ikke ha på seg pysj. Da han til slutt kom seg i seng tok det gjerne bare to minutter før han begynte å rope etter et eller annet. Deretter kunne han stå opp eller bli liggende og rope med jevne mellomrom, til han sluknet av utmattelse.

Legen foreslo melatonin

Da søvnproblemene forverret seg med ADHD-medisinen, foreslo legen at de burde prøve melatonin på resept. Melatonin er et søvnhormon som utskilles i hjernen og lav produksjon kan føre til dårligere søvnkvalitet og forstyrret døgnrytme.

Etter noen dagers bruk merket foreldrene stor endring.

– Plutselig kunne han sovne klokka ni, noe som var veldig tidlig for ham. Vi fortsatte å gi ham melatonin hver kveld i et par måneder, før vi merket at den ikke lenger hadde så god effekt. Vi kontaktet legen igjen og fikk beskjed om at vi måtte ta en pause av og til for at virkningen ikke skulle slutte, forteller Tone.

– De første dagene uten melatonin gikk det greit, da han sovnet like raskt som han gjorde med medisinen. Men etter hvert begynte han å sovne senere og senere igjen, så etter cirka en uke startet vi på igjen og medisinen fungerte som før.

Sønnen har fortsatt med perioder uten melatonin og har nå hatt en pause på cirka to måneder. I takt med at dagene har blitt lengre, har han imidlertid begynt å våkne stadig tidligere.

– Vi mistenker at dagslyset har en stor innvirkning på søvnen hans. Før sov han til klokken syv, men nå våkner han halv seks og tidligere. Jeg tror derfor at vi må begynne med melatonin igjen snart, sier moren.

Bekymret over utviklingen

En rapport utarbeidet av Folkehelseinstituttet i 2018 viser at bruken av sovemidler i aldersgruppen 0-17 år har nesten tredoblet seg på ti år. I hovedsak skyldes dette en økning av bruk av melatonin blant barn og ungdom.

Ni av ti av barn som bruker melatonin over tid har psykiatriske diagnoser som ADHD og autisme, hvor søvnproblematikk ofte er en del av sykdomsbildet.

– Behandling med melatonin kan ha sin plass hos barn med spesifikke nevrologiske sykdommer, da produksjonen av melatonin kan være hemmet hos disse barna. Men hos den jevne ungdom eller barn som har vansker med å sovne, skal dette ikke være førstevalget, sier seniorforsker Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet.

Sivertsen, som i en årrekke studert og forsket på søvn, mener praksisen med å skrive ut melatonin til barn og unge har gått litt for langt her i Norge.

– Melatonin skal i utgangspunktet ikke brukes som sovemedisin til barn, da det kun er godkjent som sovemedisin til eldre over 65 år, men det kan brukes til behandling av jetlag og døgnrytmeforstyrrelser. En del ungdom sliter med forsinket søvnfasesyndrom og i slike tilfeller kan melatonin være noe man vurderer i tillegg til annen behandling, sier han.

– Årsaken er at vi ikke har nok studier som viser hvilken effekt og bivirkninger det kan ha på barn. Vi vet for eksempel ikke om det å tilføre melatonin kan føre til at vi endrer kroppens egen produksjon, slik at vi produserer mindre enn det vil vanligvis ville ha gjort. Dyreforsøk har også vist at det å tilføre melatonin påvirker reproduksjonssystemet, noe som kan være uheldig for unge kvinner som skal føde.

To typer melatonin

Til tross for at melatonin altså ikke er godkjent for barn her i Norge, velger noen leger allikevel å skrive ut dette dersom barnet har et alvorlig søvnproblem og andre metoder ikke har ført frem. Ifølge Helsenorge skjer oppstart med melatonin oftest hos en barne- og ungdomspsykiater eller en søvnspesialist.

I dag finnes det to ulike typer melatonin på markedet. Den tradisjonelle typen er reseptfri og kan kjøpes på apotek og helsekostforretninger. Denne har kort halveringstid noe som innebærer at den virker relativt raskt og forsvinner fort ut av kroppen igjen etterpå.

Den andre typen, circadin, som kun finnes på resept, er noe sterkere og skiller ut melatonin langsommere. Disse tablettene skal etterligne den normale utskillelsen av melatonin i hjernen, slik at man har det høyeste nivået midt på natten.

Sivertsen mener det må gjøres mye mer forskning på begge disse typene før man kan anbefale melatonin som en generell innsovningsmedisin til barn.

Han advarer derfor foreldre mot å kjøpe melatonin til barna, selv reseptfrie sorter som ifølge produsentene kan brukes av barn over tre år.

I likhet med andre søvnmedisiner bør melatonin ifølge Sivertsen heller ikke brukes over en lengre periode.

– Selv om spesielle undergrupper kan ha behov for dette, bør det alltid vurderes grundig av leger før man starter med å gi barn melatonin, sier han.

Fjerner bare symptomet

Barn med nevrologiske utviklingsforstyrrelser, som ADHD og autisme, har ifølge forskning økt risiko for søvnløshet, men hos en del barn er det ikke alltid en åpenbar årsak til søvnproblemene.

Søvnterapeut Caroline Lorentzen hos Sovehjelp.no mener at man i slike tilfeller bør forsøke å finne ut hva som ligger bak søvnproblemet, før man tyr til medikamenter.

– Melatonin er symptomatisk behandling. Det vil si at man fjerner symptomet, men ikke tar tak i det egentlige problemet. Man kan fint bruke melatonin i en kort periode på 14 dager for å se om det bidrar til å snu et negativt mønster, men dersom det ikke gjør det bør man lete etter årsaken, sier hun.

Hun peker på at barn som sliter med søvnmangel over tid også kan utvikle ADHD-lignende symptomer, uro og lav frustrasjonsterskel.

Lurt å endre leggerutinene

Melatonin er spesielt godt egnet for å korte ned innsovningstiden, noe som ofte er den største utfordringen i mange familier. Lorentzen mener imidlertid at foreldre først bør ta en titt på om de kan gjøre endringer i leggerutinene og tiden før legging.

– I dag er det mye stimuli. Barn opplever at det skjer noe hele tiden og de som tar til seg mange inntrykk kan trenge mer tid på å roe seg ned og sovne, sier hun.

– Her i Norge legger vi gjerne de minste barna i syvtiden og blir helt fortvilet om de ikke har sovnet innen klokken ni. Men når vi legger barna så tidlig blir ettermiddagene ofte veldig hektiske, fordi det er så mye vi skal rekke i timene fra vi kommer hjem fra jobb og frem til barna skal legge seg. For noen kan det derfor være bra å lage rolige rutiner på ettermiddagen, slik at barna får tid til å fordøye dagens inntrykk og roe seg ned.

Selv om det ikke alltid er like lett, kan det å organisere hverdagen bedre være en løsning for mange. Foreldre som opplever mye hverdagsstress kan for eksempel holde et møte hver søndag for å planlegge den kommende uken.

Det kan også være lurt å lage store middagsporsjoner i helgene, slik at det på dager med minst tid bare er å varme opp maten. Sik får dere mer tid til ro og hygge med barna.

BØR IKKE VÆRE FØRSTEVALGET: Før man behandler barnet med medikamenter, bør man ifølge søvnterapeut Caroline Lorentzen forsøke å finne årsaken til søvnproblemet. FOTO: Privat
BØR IKKE VÆRE FØRSTEVALGET: Før man behandler barnet med medikamenter, bør man ifølge søvnterapeut Caroline Lorentzen forsøke å finne årsaken til søvnproblemet. FOTO: Privat Vis mer

Kommer inn i en negativ spiral

Etter flere måneder, eller i noen tilfeller år, med søvnproblemer, kan det ifølge søvnterapeuten også ha utviklet seg negative mønstre rundt leggesituasjonen som forsterker vanskene.

– Mange foreldre starter entusiastisk på ettermiddagen med innstillingen om at de i dag skal «klare det». Så begynner det gjerne med litt klabb og babb på badet, før man går inn på soverommet hvor barnet blir stadig mer urolig. Til slutt blir foreldrene stresset og frustrerte, og det hele ender i en konflikt. Det samme skuespillet skjer hver kveld og noen kommer ikke ut av denne dynamikken uten hjelp, sier hun.

De vanligste årsakene til at barn ikke sover er ifølge Lorentzen enten fysiske, emosjonelle eller praktiske. Emosjonelle plager kan for eksempel forårsakes av tidligere smerter og sykdom, hvor barnet har erindring av smerter og derfor gruer seg til å sove. Praktiske årsaker til søvnproblemer kan være uhensiktsmessige rutiner og en anspent familiesituasjon.

Fysiske plager kan hos de minste barna være ørebetennelse, refluks, rygg-, nakke- og magesmerter. Barn som har vondt klarer ikke å sove og vil derfor trenge behandling hos for eksempel lege eller fysioterapeut.

Dersom barnet har vondt over tid, vil foreldre naturlig nok gjøre alt de kan for å lindre barnets smerter. Noen ganger kan imidlertid disse strategiene opprettholde søvnproblemene selv etter at plagen har gitt seg.

Hos litt eldre barn kan også kostholdet påvirke søvnen negativt.

Dårlig mat kan føre til at det blir vanskeligere å sovne. Kostholdet til barn har forandret seg mye de siste årene. Tidligere var for eksempel yoghurt bare noe vi fikk en sjelden gang, men i dag har det blitt vanlig at barn spiser en til to yoghurter per dag. Andre barn kan reagere på enkelte matsorter for eksempel melk eller gluten, noe som også kan påvirke søvnen. Disse barna har ofte fordøyelsesplager i tillegg til søvnutfordringer, sier Lorentzen.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer