Hjelp til jul

Alenefar: - Kjipt å ikke kunne kjøpe en kopp kakao

I år har alenefaren for første gang måttet be om hjelp for å lage jul for barnet sitt.

MÅTTE BE OM HJELP: Per er som student vant til å leve på lite penger, det siste året har imidlertid kostnadene blitt for høye. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB
MÅTTE BE OM HJELP: Per er som student vant til å leve på lite penger, det siste året har imidlertid kostnadene blitt for høye. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Vis mer
Publisert

«Per», som ønsker å fortelle sin historie anonymt, har tidligere hatt et yrke innen servicenæringen med mye helg- og kveldsarbeid. På grunn av endringer i livssituasjonen, måtte han for noen år siden omskolere seg.

Som student og alenefar til et barn på mellomtrinnet er han vant til å leve på lite penger, det siste året har han imidlertid begynt å gå i minus.

– Jeg har vel aldri hatt spesielt god råd, men det er først nå i år at jeg har fått problemer med å få det til å gå rundt. Økte mat og strømpriser merkes spesielt godt, og har ført til at jeg har blitt enda mer bevisst på forbruket mitt enn før, forteller han.

Lite rom for innstramming

Den lille familien lever på 22.000 kroner i måneden, inkludert barnetrygd og barnebidrag.

Disse pengene skal gå til alle vanlige kostnader som mat, husleie, strøm, telefon, forsikringer, transport, klær og aktiviteter til barnet. Han har også et lån fra tidligere som han betaler ned på.

Med et forbruk som allerede var på et minimum, er det lite rom for innstramming.

– Mat er det vi bruker mest på og det er i grunnen kun der jeg har mulighet til å bruke mindre. Jeg baker selv for å få ned kostnaden og følger nøye med på tilbud. Jeg handler fra uke til uke og føler at jeg går rundt med kalkulatoren i matbutikken. Jeg håper at dette ikke utvikler seg, det kan ikke bli dyrere nå, sier han.

Ber om hjelp for første gang

Familie og venner vet at han har dårlig råd og i det siste har han måttet spørre foreldrene sine om å få låne penger. Han har riktignok klart å motstå fristelsen om å bruke kredittkort eller ta opp forbrukslån for å dekke underskuddet.

En ting har han imidlertid sett seg nødt til å gjøre i år som han aldri tidligere har gjort, nemlig å be om hjelp til jul i en annonse på FINN.

– Å be om hjelp på denne måten satt veldig langt inne for meg, jeg synes det er fælt og har ikke fortalt det til noen. Jeg har også tenkt at det sikkert er mange andre som har det verre enn meg og at jeg derfor bør la være. Men i år så jeg ingen annen utvei for at vi skal få en fin jul, da jeg ikke hadde råd til julegaver eller julemat.

– Bortsett fra at vi ikke gjør like mye på fritiden som andre, som å gå på kino eller spise ute, tror jeg ikke barnet mitt merker noe til at vi har dårlig råd. Jeg prioriterer barnet mitt foran meg selv, og om vi har noe ekstra, går det til barnet. Men barn vil jo mye og det er bursdager i hytt og vær. Det må de få være med på selvfølgelig, men det er fælt når alle bursdagsgavene går ut over budsjettet.

Ekstra stressmoment i hverdagen

Diverse omstendigheter gjør at Per for øyeblikket ikke har mulighet til å ta seg en jobb ved siden av studiet, og han har derfor valgt å fokusere ett hundre prosent på studiene.

Men i disse eksamenstider er den skrantende økonomien et ekstra stressmoment.

– Bekymringen ligger og gnager i bakhodet. Jeg vil jo så gjerne ha ting klart til jul og kunne planlegge litt, men det er ikke så lett. I år blir det færre gaver og vi kan ikke bli med på aktiviteter som koster penger. Enkelte ting som for eksempel julemarked, kan vi jo selvsagt besøke uansett, men det er kjipt å ikke kunne unne seg en kopp kakao og smultringer. Tidligere har vi bakt mye til jul og lagd konfekt og marsipan, men det blir det lite av i år.

– Selv om barnet mitt ikke lider noen nød, føler jeg noen ganger at jeg ikke strekker til og at jeg ikke er en god nok far. Det er ikke en god følelse å ikke kunne gi barnet mitt det det ønsker. Jula skal være fin, man burde ikke trenge å ha slike bekymringer, sier han.

Færre tilbyr hjelp på FINN

Ifølge Linda Glomlien, kommunikasjonsrådgiver i FINN, har omtrent like mange bedt om hjelp til jul i løpet av november i år som det var i fjor på samme tidspunkt.

Men fordi de fleste annonser av denne typen vanligvis blir publisert i løpet av desember, er det litt tidlig å si noe sikkert om man vil se en økning eller ikke.

Det er imidlertid betraktelig færre som tilbyr hjelp på FINN i år; i år er det 387 slike annonser, mot 827 i november i fjor.

Også tidligere givere ber om hjelp

Flere frivillige organisasjoner melder om ekstra stor pågang av mennesker som sliter økonomisk i år.

Marit Duggal i «Hjelp oss å hjelpe Lokalt» sier at de har mottatt minst dobbelt som mange henvendelser som i fjor.

– Flere av de som kontakter oss er i jobb, men de er gjerne ringevikarer eller lavtlønnet. Med økte matpriser, økt husleie og strømkostnader, har de ikke sjans i havet til å lage julemiddag eller kjøpe julegave. Vi forsøker så godt vi kan å fordele hjelpen og vi videresender til andre organisasjoner som Frelsesarmeen, men også de har så stor pågang at de ikke har mulighet til å hjelpe alle, sier hun.

– Vi har noen gjengangere som kommer jul, påske og annenhver måned, men vårt tilbud er ikke ment som langtidshjelp og vi pleier da å henvise dem til NAV. Det som er annerledes i år er at mange av dem som kontakter oss er tidligere givere. Nå som alle priser har økt, er det plutselig de som sitter der og trenger hjelp, sier hun.

Måtte droppe juleavslutningen

De fleste som kontakter «Hjelp oss å hjelpe Lokalt» er ifølge Duggal barnefamilier.

– Det er helt vanlige folk. Det kan være at ungen går i klassen til barnet ditt eller at du har sett foreldrene i kassa på matbutikken. Vi forsøker å matche giver og mottaker direkte, slik at de kan avtale overlevering av mat og gaver seg imellom, men veldig mange vil være anonyme fordi det er så forferdelig flaut. De er redde for at det plutselig skal være naboen eller en annen de kjenner som står på døra, mange vil derfor hente hos oss eller så leverer vi ut.

– Jeg har vært hjemme hos familier hvor kjøleskapet har vært så tomt at jeg nesten har begynt å grine. Det er snakk om barn som ikke får skolemat eller mat til grilling på skolen.

– En mor fortalte at barnehagen hadde besluttet at alle barna skulle tegne to tegninger til juleavslutningen, og at disse skulle selges for femti kroner hver. Moren hadde ikke råd til å kjøpe barnets tegninger, så hun valgte å bli hjemme. Dagen etter hang det igjen to tegninger i barnehagen, det var jo ingen andre som hadde kjøpt hennes barns tegninger. Forskjellene ble veldig tydelig, det er veldig trist.

EKSTRA STOR PÅGANG: Ifølge Marit Duggal i «Hjelp oss å hjelpe Lokalt» har den frivillige organisasjonen aldri tidligere opplevd så stor pågang av folk som ber om hjelp til jul. FOTO: Privat
EKSTRA STOR PÅGANG: Ifølge Marit Duggal i «Hjelp oss å hjelpe Lokalt» har den frivillige organisasjonen aldri tidligere opplevd så stor pågang av folk som ber om hjelp til jul. FOTO: Privat Vis mer

Møter negative holdninger

Duggal opplever at givergleden blant det norske folk fortsatt er ganske høy, men merker at også «folk flest» må stramme inn mer enn tidligere.

– Før skjedde det oftere at en giver tilbød seg å gi både gave og mat til en familie, men nå ser vi at også giverne holder igjen. Vi må derfor ha dobbelt så mange givere for å både skaffe mat og gaver til alle.

– Men folk har fortsatt lyst til å hjelpe. Noen sier at de i år ikke gir barna mer enn én gave og at resten blir gitt som donasjoner til en annen familie.

En årsak til at mange ikke tør å fortelle familie og venner om økonomiske problemer, er ifølge Duggal at de ofte møter negative holdninger og blir stigmatiserte.

Mange tror at de fattige bare har prioritert feil, at de må slutte å drikke eller bruke så mye på ungene sine. Men det handler ikke om at foreldrene tar feil valg, en skilsmisse kan for eksempel ha stor innvirkning på økonomien, sier hun.

Mindre igjen til de som har lite

Med økt fokus på fattigdom de siste årene og det faktum at flere har fått oppleve økte kostnader, tror hun flere nå allikevel innser at fattigdom i Norge er et reelt problem.

Men økt dårlig råd blant den generelle befolkningen, gir også negative ringvirkninger for de som har aller minst å rutte med.

– Jeg har en avtale med en Rema-butikk om at jeg annen hver dag kan hente mat som ikke har blitt solgt i «femti prosents disken» og som kan fryses. Denne maten gir jeg bort. Tidligere kunne det være kjøtt og fersk pasta, men de siste månedene har det bare vært salat og vegansk ost som folk ikke kjøper.

– Dette skyldes at vi «vanlige» som har grei økonomi i større grad også handler disse varene, fordi vi heller ikke vet hvordan det vil bli med strømprisene fremover eller om matprisene skal bli enda dyrere. Resultatet er at det blir enda mindre igjen til dem som har lite.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer