Marit (41) har de siste par årene slitt med mange ulike «vondter». Alt fra mage- og muskelsmerter, til tretthet og kraftig hodepine. I en periode trodde hun at hun hadde kommet i tidlig overgangsalder, da hun også hadde nattesvette og hjertebank.
Dette har resultert i mange legebesøk. Hun har blant annet sjekket nyrer og urinveier, og tatt flere EKG-er og blodprøver. Alle testene har imidlertid vist seg å være helt i orden og ifølge legene var hun på papiret helt frisk.
– Det hele var veldig frustrerende. Jeg var ute etter å få et svar, men fikk det ikke. Jeg ønsket jo ikke at det skulle være noe alvorlig, men jeg ble så lei meg av at de ikke klarte å finne ut hva som var galt. Kroppen min fungerte ikke slik den skulle og jeg ble mer og mer sliten, forteller hun.
Slik får du mer overskudd: - De første gangene, vil du kjenne på en uro
Holdt samme tempo på jobben
Marit har alltid vært alene med datteren sin på ti år, i tillegg har hun hatt ulike lederstillinger med mye ansvar. Til tross for de helsemessige utfordringene, klarte hun lenge å holde samme tempo som før.
Det var lite tid til pauser i livet hennes, det var som et hamsterhjul som aldri stoppet opp. Men en dag, mens hun kjører bil, får hun sitt første panikkanfall.
– Jeg har aldri hatt noe sånt før, så først skjønte jeg ikke hva det var. Hjertet slo så hardt at jeg kjente pulsen i hodet og jeg trodde at jeg skulle dø. Den høsten fikk jeg flere slike anfall.
– Jeg har alltid vært glad i å gå på jobb. Jeg liker ansvar og å levere resultater, i tillegg har vi et veldig godt arbeidsmiljø. Men jeg begynte å telle ned dagene frem mot ferien, fordi jeg kjente at jeg ble mer og mer tappet for energi. Jeg sov dårlig, mistet matlysten og var kvalm hver eneste morgen, allikevel reiste jeg til jobben.
Trodde hun hadde hjerteinfarkt
En natt i desember 2020 våkner Marit nok en gang med kraftig hjertebank. Hun ringer legevakten og fordi hun tilsynelatende har alle tegn på et hjerteinfarkt, blir hun bedt om å umiddelbart komme inn for en sjekk.
– Etter at de hadde tatt de nødvendige testene ble jeg liggende i en sykeseng, så kom en lege inn og sa at han ikke kom til å ta flere prøver. Han fortalte at jeg ikke hadde hjerteinfarkt og forklarte meg hvordan et virkelig infarkt kjennes på kroppen.
– Så sa han «Jeg har møtt mange damer som deg. Du er et typisk eksempel på damer som sliter seg ut og blir utbrent. De vil alle til lags og tenker ikke på seg selv, til slutt klarer de ikke mer og det er det du opplever nå». Først da forstod jeg hva kroppen min i lang tid hadde forsøkt å fortelle meg.
Marit blir etter dette langtidssykemeldt og den første uken er hun så utslitt at hun bare ligger rett ut.
I ettertid synes hun det er rart at hun ikke tidligere skjønte at alle symptomene hennes var relatert til stress.
– Før jeg ble sykemeldt var jeg så sliten at jeg ikke hadde overskudd til noe etter arbeidstid. Jeg klarte ikke en gang å lage middag, jeg lå derfor på sofaen og fortalte datteren min på ti år hva hun måtte gjøre for å lage maten. Det var forferdelig å kjenne at man ikke er seg selv og at man ikke klarer å være den mammaen man ønsker å være.
– Jeg var også blitt mindre og mindre sosial, selv om jeg egentlig er en sosial person. Jeg orket ikke være sammen med familien min, da jeg ble så fort sliten av støy og bråk rundt meg.
Nå kan du få diagnosen «utbrent» av legen
Måtte lære å lytte til kroppen
Marit begynner så på den tøffe jobben med å bygge seg opp igjen. Hun går til psykolog, men opplever at terapien ikke har effekt for henne.
Etter hvert kommer hun i kontakt med Maren Kvalvaag-Toven som driver online coaching og kurs i stressmestring gjennom Det lille pusterommet. Her lærer hun blant annet at hun må begynne å lytte til kroppen sin.
– Etter å ha ignorert kroppen min i så mange år, var dette veldig vanskelig for meg. Jeg måtte derfor ta musesteg fremover og finne ut hva som var det riktige for meg. Jeg skjønte at dersom jeg fortsatte i de samme gamle mønstrene, ville jeg kanskje oppleve alt dette på nytt.
– Jeg kunne ikke gjøre så mange endringer privat, så fokuset mitt har vært på hvordan jeg kan gjøre ting annerledes på jobben. Nå jobber jeg på en annen avdeling og har andre oppgaver, noe som har hjulpet godt.
Klarte aldri å si nei
Marit innser at hun nok også har hatt det mange kaller «flink pike-syndromet». Det vil si at man stiller skyhøye krav til seg selv, hvor kun det beste er bra nok.
– Jeg er en person som gjør veldig mye og som alltid ga 120 prosent. Jeg sa også alltid ja til å ta oppgaver for andre, selv om jeg hadde nok selv. Nå jobber jeg med å akseptere at ting er som de er og at det jeg gjør er mer enn godt nok.
– Jeg har også lært at det ikke er det du strever etter som betyr mest, men at man må kjenne på hverdagsgleden. I dag har jeg mer energi til å finne på noe sammen med datteren min og til være sammen med venner. Det er godt å kjenne på gleden i hverdagen igjen, være til stede der jeg er og ikke ha hodet et helt annet sted.
Kvinner ofte mer stresset
Flere studier viser at kvinner ofte føler seg mer stresset enn menn, blant annet en ny amerikansk undersøkelse foretatt blant vitenskapelig ansatte. Ifølge Forskning.no oppga 75 prosent av kvinnene som deltok at de følte stress, mot 59 prosent av mennene.
Dette kan ha flere årsaker, noen mener for eksempel at kvinner rett og slett responderer annerledes på stress enn menn.
Coach Maren Kvalvaag-Toven tror det kan ha en sammenheng med at kvinner i dag ofte stiller veldig høye krav til seg selv.
– De skal prestere høyt på mange arenaer, både på jobb og med familie. Dersom du ikke tar vare på deg selv og gir deg selv det du trenger underveis, vil du kunne bli sliten og stressa. Kroppen sier da ifra ved hjelp av symptomer. Mange kvinner beskriver at de mister seg selv og at de ikke lenger helt vet hva de trenger for å ha det bra. De har heller fokus på familien, jobben og det de tenker at andre forventer og har behov for, sier hun.
En annen årsak kan ifølge Maren være at kvinner i stor grad også tar seg av det som kalles «det tredje skiftet».
– Dette dreier seg om det ansvaret og de oppgavene som ikke er så synlige; kontakt med skole og barnehage, planlegging av familiens hverdag, arrangering av selskaper og så videre. Disse oppgavene blir ikke alltid regnet med i fordelingen mellom de voksne i familien, noe som ofte gjør at kvinner mentalt sjonglerer flere oppgaver i løpet av dagen.
– I tiden vi lever i er det også lett å sammenligne seg med andre og det de tilsynelatende får til mye bedre. Dersom selvfølelsen i utgangspunktet er dårlig, du stiller høye krav til deg selv, eller er redd for hva andre måtte mene om deg, er du ekstra sårbar for påvirkning utenfra. Da vil sosiale medier eller fokus i andre medier kunne gi deg en forsterket følelse av utilstrekkelighet.
Skjønner ikke at symptomene skyldes stress
Langvarig stress kan ifølge coachen gi seg utslag i både fysiske og psykiske symptomer, som anspenthet og smerter i muskler, hodepine, søvnvansker, problemer med fordøyelsen, humørsvingninger, hormonell ubalanse, lite energi og vansker med å bli gravid.
I begynnelsen kan symptomene være milde, men dersom man ikke tar de på alvor kan de utvikle seg til mer alvorlige symptomer og etter hvert utmattelse eller utbrenthet.
For mange kan det ta tid å forstå at symptomene bunner i stress. Gjennom «Det lille pusterommet» forsøker Maren derfor å spre kunnskap om stress og hva vi kan gjøre for å redusere det.
– Alle de jeg møter har hatt symptomer over flere år. Det samme hadde jeg da jeg var utbrent. Ofte har ikke symptomene blitt tatt på alvor eller blitt forstått på riktig måte. Dessverre går altfor mange med flere symptomer for lenge, før de tar kroppen sin på alvor og oppsøker hjelp.
– Kvinner som opplever dette må lære seg å spille på lag med kroppen, lytte til signaler og symptomer og ta dette på alvor. Stressymptomer går ikke over av seg selv og man må få hjelp med de bakenforliggende årsakene til stresset for å bli varig frisk.
Dette gjør stress med utseendet ditt
Viktig å takle det indre stresset
Stress kan ifølge Maren både være på utsiden, som travle dager og press utenfra, eller som indre stress. Det indre stresset kan vise seg som indre uro, tankekjør, konstant dårlig samvittighet, dårlig selvfølelse eller en indre kritiker som aldri blir fornøyd.
Dette stresset kan ofte være ekstra krevende å dempe på egenhånd.
– Det er ikke nok å ta tak i det ytre stresset, dersom du inni deg fortsatt er like urolig og aldri blir fornøyd. Mange av de jeg møter i Det lille pusterommet er kvinner med ansvarsfulle jobber, mange baller i lufta og gode evner til å planlegge hverdagen. Stresset for disse kvinnene handler om helt andre temaer, sier hun.
– Vi har alle mønstre som vi repeterer i livene våre; både bevisste og ubevisste. Disse mønstrene påvirker selvfølelsen, hvilke valg vi tar, måten vi kommuniserer på, relasjonene våre og så videre. Ved å avdekke de ubevisste mønstrene og få hjelp til å løse opp i det som er fastlåst, vil det indre stresset reduseres. Vi er forskjellige og ved å bli bedre kjent med seg selv og anerkjenne hvem du er og hva du trenger, blir det også lettere å redusere stress.
Ifølge Maren hjelper det ikke å rydde kalenderen din, dersom du kjenner på indre uro og dårlig samvittighet med en gang du setter deg ned. Du må derfor lære både kroppen og tankene dine til å slappe av igjen.
– Både i onlinekurset og gjennom coachingen jobber vi mye med temaer som egenkjærlighet, hvile, selvfølelse, den indre dialogen og hvordan ta vare på seg selv med god samvittighet. Det er fantastisk å være vitne til hva som kan skje i en slik prosess på relativt kort tid, sier hun.
- Noen ganger klarte jeg ikke stå oppreist og pusse tenner
