– Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg ville havne i en slik situasjon, sier «Sofie».
– Men så hadde jeg heller aldri kunnet forutse at det ville komme en global pandemi.
«Sofie», som ønsker å være anonym, er alenemor til en tenåringsdatter. Hun er ansatt i hotellbransjen og har siden mars i år vært permittert på grunn av koronapandemien.
Da pandemien traff Norge hadde den lille familien allerede en anstrengt økonomi, hvor de levde fra måned til måned uten oppsparte midler.
– Jeg jobber i et lavtlønnet yrke og har aldri hatt penger til overs, noe som gjør det vanskelig dersom noe skjer med bilen eller vi trenger en ny vaskemaskin, sier hun.
– I starten av permitteringen var vi heldige og fikk full lønn en stund, men da jeg gikk ned til dagpengesatsen var vi avhengige av å få ekstra hjelp fra NAV. I tillegg har jeg spurt familien min om hjelp, men jeg har lite familie så det har ikke vært så lett og man har jo lyst til å klare seg selv.
– Midt opp i alt måtte vi bytte bolig og bare det å ordne depositum, noe jeg ikke hadde fra før, var veldig vanskelig. Jeg har prioritert å betale husleie, men henger hele tiden litt bakpå med andre regninger.
Fikk mat og gave
De økonomiske problemene betyr at hun i år ikke har noen ekstra kroner å avse til juleforberedelser, pengene rekker ikke til noe annet enn det høyst nødvendige.
I år har hun derfor valgt å legge ut en annonse på Finn hvor hun ber om mat og en gave til datteren.
Etter at hun la ut annonsen ser situasjonen litt lysere ut. En generøs person har skaffet julegave og andre har kommet på døra med mat. Hun har også blitt kontaktet av en frivillig organisasjon i nærområdet, som skal komme med noen godbiter like før jul.
– I år har vi kun fokus på å spise litt ekstra god mat. Tidligere har både datteren min og jeg gitt noen småting til venninner, men det kommer vi ikke til å gjøre i år. Jeg har snakket mye med henne om det økonomiske og at vi heller får ta det igjen når det blir bedre tider. Heldigvis er hun ei veldig grei jente, som har forståelse for at ting er vanskelig.
«Bare fattige mennesker handler på Cubus»
Trist å ikke kunne bidra
Julaften er de invitert til et familiemedlem, men Sofie synes det er trist å ikke ha mulighet til å spleise på mat og drikke.
– Jeg liker ikke å få alt hele tiden, det er ubehagelig. Familien min vet nok ikke helt hvor ille det står til, for om jeg låner penger betaler jeg alltid tilbake. Det er vanskelig å snakke om, jeg føler at dette er mine problemer og at det ikke blir bedre om de vet hvordan det er. Hadde de hatt mulighet til å hjelpe meg med alt, hadde det kanskje vært enklere. Men fordi de ikke har det, tenker jeg at det er best å la være. Det er jo ikke slik at vi ikke overlever.
– Vi gleder oss til jul og ting ser ikke like vanskelig ut nå som de gjorde for to måneder siden. Vi ser frem til å ha ferie, ha det fint sammen, spille spill og ake om det kommer snø. Det materialistiske har aldri vært et fokus for oss i julen.
- Stor forskjell på å velge hjemmeferie og ikke ha råd til å reise
Tør ikke be om hjelp
Nylig fikk Sofie vite at det ligger an til oppsigelser på arbeidsplassen og hun er derfor i gang med å søke jobber.
Hun ønsker seg bort fra den utsatte reiselivsbransjen og håper på en jobb innen dagligvarehandelen, eller i en av de andre yrkene som har klart seg bra gjennom denne krisen.
Selv om det å be om hjelp sitter langt inne, er hun glad for å kunne være med å belyse hvordan koronapandemien har påvirket mange nordmenns økonomi.
– Jeg tror det er mange flere i samme situasjon, men som ikke tør å si noe og som ikke ber om hjelp. Jeg håper derfor at alle som kjenner noen som de tror kanskje sliter, strekker ut en hånd og spør om de trenger hjelp. Det er lettere for dem, enn for de som sitter på den andre siden.
Stor økning hjelpe-annonser
Ifølge Linda Glomlien, kommunikasjonsrådgiver i Finn, ser de en stor økning annonser i kategorien «hjelp til jul» målt mot tidligere år.
I 2019 var det i perioden november og desember 681 annonser i kategorien «ønsker hjelp», så langt i år er tilsvarende tall 908.
– Årsakene vet jo ikke jeg helt sikkert, men jeg vil anta at økt arbeidsledighet og usikker økonomisk fremtid spiller en rolle her. Det kan også være at denne kategorien blir mer kjent og mer akseptert for hvert år som går, det er fjerde året vi åpner kategorien «Hjelp til jul», sier hun.
Glomlien synes det er spesielt hyggelig å se at det også er veldig mange flere som tilbyr seg å hjelpe til jul i år. Hele 1039 annonser mot 127 året før.
– Det tilbys alt fra julegaver til handling av matvarer og noen å snakke med. Det er mulig at pandemien vi alle er rammet av har gjort at folk er mer på tilbudssiden og har mer lyst til å hjelpe andre enn tidligere, sier hun.
Givergleden er stor på finn.no – men vær kritisk til å sende penger
En av ti sliter økonomisk
Christian Poppe er forsker ved SIFO på OsloMet. Han har jobbet med en analyse som ser på hvilke virkninger koronakrisen har hatt på husholdningenes økonomi. Den andre rapporten, basert på tall fra juni, ble publisert i oktober.
Her kommer det frem at de ulike tiltakene som ble iverksatt for å dempe omfanget av negative økonomiske konsekvenser, har hatt en god effekt blant folk flest.
En av ti hushold viser imidlertid tydelige tegn til å være i økonomiske vanskeligheter.
Omtrent samtlige av disse sier at de sliter med å betale regninger og syv av ti skylder for tiden penger på grunn av misligholdte regninger eller låneforpliktelser. Av de som har økonomiske problemer, tar mange opp lån for å kunne betale for mat og nødvendige varer og tjenester.
Kan få langvarige konsekvenser
Dette er skader som ifølge Poppe kan være vanskelig å rette opp, selv om forholdene blir lettere i tiden som kommer.
– Vi har dessverre ingen nyere tall som fanger opp koronabølge to, men jeg tror at mye av det vi observerte i juni gjelder for utviklingen i høst. Kanskje særlig at mange av dem som nå blir permittert eller oppsagt vil ha vanskelig for å komme raskt tilbake til arbeidslivet, sier han.
– Det er også verdt å legge merke til at mange hushold, 15 prosent, har brukt opp sparepengene og per juni stod uten økonomisk buffer. Ytterligere 12 prosent hadde mindre enn en månedsinntekt i sparepenger og fem prosent av husholdene på det tidspunktet slet med å betale mat og andre nødvendige utgifter.
– Vil dette bli enda verre etter nyttår tror du?
– Når det gjelder det å komme på rett kjøl igjen, vet vi fra andre kriser at det er et tidslag for gjelds- og betalingsproblemer. Effektene av finanskrisen nådde for eksempel sin topp i 2012. Fra England vet vi at en del hushold slet med økonomien selv to til tre år etter at de var tilbake i jobb igjen.
