Det er jo ingenting her, verken vann, do eller strøm. Egentlig er naustet ganske ukomfortabelt og vi må bære med oss alt. Men her er vi samlet. Det er det som er det fine. Naustet er paradiset vårt, sier Trude Vasstrand til KK.

I bakgrunnen lyder barneskrål og hundeglam, sammen med lyden av illsinte veps. Firebarnsmoren Trude, også kjent som Funkymama fra TV-suksessen Fynkyfam, nyter sommerdager sammen med barn og barnebarn, men tro ikke at hun ligger og slanger seg på en solseng i Syden. Når KK ringer har hun nylig lagt ut et innlegg på Instagram med teksten:

«Hadde det ikke vært for ørene, så kan det hende smilet hadde gått helt rundt».

På bildet sitter hun sammen med to av sønnene foran et naust i fjæra, og den gode stemningen er ikke til å ta feil av.

– Naustet er selve minnefabrikken vår, forteller Trude om det værbitte naustet som faren en gang bygde, og som ikke ser mye ut for verden. Men som for familien Vasstrand er som et slott å regne.

– Det er her vi samles, sier Trude.

Hun forteller at hun nettopp har inspisert et jordvepsebol med barnebarna, med det resultat av vepsene satte etter den ene hunden, som la på sprang med halen mellom bena.

– Det spiller ingen rolle hvor man er. Det som betyr noe er minnene vi skaper med barna.

Tracy hadde 400 kroner på konto og ingen jobb. Så fikk hun en telefon

Barndom i naustet

Trude er selv oppvokst med ferieopplevelser i naustet, som ligger et steinkast fra barndomshjemmet:

– Her har jeg solt meg, badet og lekt siden jeg var barn. Det samme har vennene mine, barna mine og deres venner, og barnebarna mine med sine. «Vi går ned til naustet», har vi sagt i fire generasjoner i familien vår, forteller Trude med et smil.

– Det er så koselig å høre guttene mine på 26 år si det samme. I går sa en kompis til Emil, som er 26: «Jeg har jo vært her i naustet i hele oppveksten min».

Trude forteller at det for de uinnvidde kun er et gammelt naust, med farens gamle fiskesaker, en pram og to padlebrett fra 80-tallet.

– Men det er noe med å vende tilbake til det faste. Tradisjonene. Å skape minner. Alle er velkomne her og vi møtes, uten planlegging. Vi bare går dit og er der sammen. Det er aldri sånn: «Nå er det vår tur». Det er bare å slenge seg med.

Bonnie (65) ble refusert av bokforlagene 98 ganger. Nå kan de angre

– Hadde utrolig dårlig råd

Trude forteller om da hun flyttet hjem til Ålesund, etter å ha jobbet som guide i Italia, og hadde med seg sine da tre barn. Mens jevnaldrende venninner var godt etablert med hus og hytte og ferierte i sørlige himmelstrøk når ferien kom, hadde hun selv knapt til salt i grøten:

– Da barna var små hadde jeg utrolig dårlig råd. Jeg har egentlig hatt lite penger helt siden jeg fikk Jørgine. I Italia hadde vi penger i en periode, men etterpå var det katastrofe. Etter at jeg ble alenemor kunne jeg aldri reise på ferie med barna.

Jobben som guide i Italia hadde gjort at hun «kom seg litt rundt», som hun kaller det, men hjemme i Ålesund ble det striskjorte og havrelefsa:

– Jeg måtte planlegge sommeren nøye for å få pengene til å strekke til. Vi var aldri på Tusenfryd eller i Syden, det hadde vi ikke råd til.

Rett skal være rett, Jørgine var faktisk i Dyreparken én gang:

– Men jeg hadde aldri råd til å dra med Silas, Emil og Noa. Da ble naustet ekstra viktig, det å gå turer i fjæra eller på fjellet. Der kunne vi skape minner i lag, og vi ønsket oss ikke noe mer enn sol.

Hun smiler.

– Og etterpå har jeg oppdaget at det jo er dette som er barndommen deres. Det er her ved naustet de har lært seg å hoppe fra stein til stein, svømme og balansere på planker. Alt det kognitive.

– Jeg har fått meldinger fra foreldre som ikke har råd til å sende barnet i bursdag

– Minner skaper mennesker

Trude jobber som lærer, og forteller at hun har sett hvor viktig minner kan være, og ikke minst fraværet av minner.

– Gode minner skaper hele mennesker, og mye av jobben til foreldre er å gi barna gode minner. De trenger dem senere. Jeg har møtt elever som ikke har greid å finne et eneste godt minne i livet sitt. Som har tom minnebank.

Hun nikker.

– Men det skal så lite til. Selv om du har dårlig råd, kan du skape gode ferieminner sammen med barna. Det skal så inderlig lite til. God økonomi skaper ikke gode ferieminner. Og jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har virkelig hatt dårlig råd. Man trenger ikke dyre sydenturer og dyre aktiviteter for å skape minner.

Hun forteller om varme solvegger, svaberg, krabber som er blitt fanget og sluppet ut igjen, og andre som er blitt kokt til middag. Hun forteller om barn og barnebarn, og ordene som fortsatt lyder mellom husene, men nå av nye stemmer:

«Vi stikker ned til naustet».

– Jeg tenker på alle minner vi har skapt her, som ikke koster noe. Barna snakker fortsatt om da de lå i telt her, eller da de veltet nedover skråninga.

Trude forteller om turen til naustet morges, sammen med barn, barnebarn og kompisene til barna.

– Jeg pakket med ned to flasker vann fra springen og noe appelsiner. Så satt vi oss på bestefars gamle stoler som så vidt henger sammen, og bare var sammen.

KK har tidligere intervjuet Trude om alkoholvaner i ferien, og hun fryktet at hun kom til å bli ganske upopulær når hun mente at man burde avstå fra alkohol på alle tilstelninger som barn har gledet seg til. Istedenfor endte hun opp med å få en strøm av støttende kommentarer, også i KKs kommentarfelt.

Trude mener gode minner, og tradisjoner er viktig i barns liv. Det som gjentar seg:

– Tradisjoner skaper identitet, og man kan lage gode tradisjoner som koster så lite. Jo da, man kan selvsagt lage tradisjoner i Syden, men om du ikke har råd, finn deg et sted i nærmiljøet. Man trenger verken solseng eller paraplydrinker for å skape ferieminner, ja ikke engang innlagt vann. Du trenger egentlig veldig lite.

– Ja, hva med oss som ikke har et naust?

– Minnene kan du skape rett utenfor døra. Strandsonen ligger åpen for alle. Det er bare å utforske og finne seg et sted. Og når du har funnet et sted som er koselig, dra tilbake! Dra tilbake til der hvor du hadde det fint med barna. Selv om det pøsregnet. Det krever litt innsats, men gir veldig mye.

Hun mener man ikke skal være redd for at barna blir lei:

– Unger elsker jo at ting blir gjentatt. Se bare på hvor mange ganger de kan se en film. Sønnen til en venninnen sa at han ikke ville bli med på kino og se «Løvenes Konge, for han hadde aldri sett den før!

Naustet ligger ti minutter fra huset der hvor Trude vokste opp. I mange år har fire generasjoner vært samlet her. I år blir det to færre til å sitte i solveggen og kaste stein utover vannet, eller bare myse mot sola.

– Foreldrene mine er blitt gamle og klarer ikke å komme seg ned til naustet lenger. Det er veldig sårt. Men de har minnene om naustet, og vi har minnene om da de var her sammen med oss, avslutter Trude på telefon fra nettopp - naustet.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

– Jeg glemmer aldri da vi kjørte bak bilen med kisten hans på E18