Fattig

Alenemor: – Vi må spise mat fra søpla

Flere ganger i måneden kler alenemoren på seg varme klær og begir seg ut i natten for å lete etter mat i søpla.

FATTIG: Etter at sønnen fylte 18 år, ble alenemoren fattig og måtte tenke kreativt rundt å skaffe mat. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB.
FATTIG: Etter at sønnen fylte 18 år, ble alenemoren fattig og måtte tenke kreativt rundt å skaffe mat. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB. Vis mer
Publisert

Høy prisstigning og en boliglånsrente som bare synes å fortsette oppover - mange kommer nok til å huske 2023 som det året de fikk dårligere råd. Noen familier rammes imidlertid langt hardere enn andre.

«Hege», som ønsker å være anonym, er alenemor til en gutt på 18 år. Etter at hun for noen år tilbake begynte å slite med helsa, har økonomien vært svært dårlig. Frem til i sommer klarte familien seg så vidt på pengene de fikk utbetalt fra NAV, men etter at tenåringen ble myndig forsvant det de tidligere fikk i form av barnetrygd og ekstra stønader.

Nå har de 8000 kroner mindre å rutte med per måned.

- Trodde ikke det kunne skje

Dette til tross for at Hege fortsatt har forsørgeransvar for sønnen, fordi han går på videregående skole. Hege forteller at bortfallet av disse pengene, i kombinasjon med stadig større utgifter, har ført familien inn i fattigdom.

– Jeg trodde aldri jeg kom til å havne i en slik situasjon. Tidligere tenkte jeg at om jeg skulle bli syk, så var jeg så heldig at jeg bodde i Norge hvor jeg ville få hjelp. Så naiv og dum var jeg, sier hun.

I dag lever familien på hennes arbeidsavklaringspenger og KK har sett dokumentasjon på at hun i desember har fått utbetalt 9890 kroner som skulle dekke de neste 14 dagene. På grunn av skattefritak var dette litt høyere enn den forrige 14-dagers perioden, hvor de fikk utbetalt 7890.

– Jeg har både boliglån og husleie, og dette forfaller i dag. Så alt det jeg fikk inn nå, må gå til det. Det betyr at vi ikke har noen penger å leve for de neste 14 dagene. Utbetalingene rekker dessverre ikke til alt, i tillegg til husleie skal vi jo betale for strøm, telefon, transport, forsikringer og alt annet, forklarer hun.

Flere avslag fra NAV

I likhet med andre foreldre, har hun fått erfare at utgiftene ikke akkurat minsker i takt med at barna blir eldre. Hun har derfor forsøkt å be NAV om mer hjelp, men har fått avslag.

– Det virker som om NAV tror tenåringene slutter å koste noe i det de fyller 18 år, men slik er det jo ikke. Han er en høy gutt som trener mye og som spiser enorme mengder mat.

- I sommer begynte han å klage over at vi ikke hadde mat i kjøleskapet og at vi var fattige. Jeg er villig til å gjøre alt for sønnen min, men visste ikke hvordan jeg skulle løse situasjonen.

Hege har også fått avslag på søknad om bostøtte. Årsaken er at sønnen jobber ved siden av skolen for å spare penger til å ta sertifikatet, noe som fører til at husholdningens samlede inntekt blir for høy.

FINNER MAT I SØPLA: Dette er noe av det alenemoren har funnet i søpla i det siste. - Vi har aldri blitt dårlige av det vi har funnet, sier hun. FOTO: Privat
FINNER MAT I SØPLA: Dette er noe av det alenemoren har funnet i søpla i det siste. - Vi har aldri blitt dårlige av det vi har funnet, sier hun. FOTO: Privat Vis mer

Leter etter mat i søpla

Hun har et par ganger fått nødhjelp fra NAV og hun har flere ganger stått i matkø hos Kirkens Bymisjon. Dette er riktignok et supplerende tiltak, hvor man får utdelt en middag én gang i uka. Det har derfor allikevel vært vanskelig å få pengene til å strekke til.

Etter flere søvnløse netter hvor hun bekymret seg over tomt kjøleskap og tom bankkonto, bestemte hun seg for å teste dumpster diving, eller containerdykking som det kalles på norsk.

Etter butikkenes stengetid tar hun på seg hansker og mørke klær, og drar rundt til matbutikkene i nabolaget for å lete etter mat i søppelcontainerne deres.

– Jeg trekker hetta godt ned over hodet for ikke å bli gjenkjent, enkelte steder er det jo kameraer. Den første gangen syntes jeg det var skikkelig skummelt og skamfullt, men så har det gått bra hver gang.

– Nå synes jeg ikke lenger at det er noe å skamme seg over, fordi jeg jo redder helt spiselig mat. Vi har aldri blitt dårlig av det jeg har funnet i containerne, jeg har heller aldri åpnet noe som har sett dårlig ut. Mye av maten har ikke gått ut på dato, men blir kastet fordi emballasjen er litt skadet.

Hege er klar over at det hun gjør er ulovlig, og at hun risikerer å bli anmeldt for tyveri. De første månedene forsøkte hun å skjule dumpster divingen for sønnen, men etter hvert ble det for åpenbart.

– Han skjønte det da han så at kjøleskapet var tomt da han la seg, og fullt neste morgen. Han vet jo at butikkene er stengt. Jeg forklarte situasjonen og han forstår hvorfor jeg må gjøre dette, men han er jo ungdom og det hadde vært helt krise for ham om noen av vennene hans hadde sett meg.

Burde gis til fattige i stedet

For noen netter siden gjorde Hege et funn som mer eller mindre har reddet førjulstiden. På en runde fant hun nok mat til å fylle flere handlenett.

– Jeg fant blant annet 1,6 kilo kalkun, kylling, koteletter, kjøttdeig, flere pakker med ferdige salater, grønnsaker, yoghurt og horn med ost og skinke. Det reddet hele uka og jeg følte meg ti kilo lettere.

– Når jeg ser gleden sønnen min får av å kunne ta med seg varme horn og salat på skolen, vet jeg at det jeg gjør er riktig. Uten dumpster diving hadde vi ikke klart oss, da mat er det eneste området jeg kan spare inn på, sier hun.

Hege synes det er trist at butikkene kaster så mye spiselig mat i en tid hvor mange sliter med å få endene til å møtes. Særlig sett i lys av at hun nylig fikk beskjed fra Kirkens Bymisjon om at de ikke hadde nok mat til å kunne gi alle som trenger det.

I november meldte også Matsentralen at de gjennom hele 2023 har hatt problemer med å skaffe mat til alle som trenger det. Undersøkelser viser at behovet ligger cirka 50 prosent høyere enn det de klarer å møte.

– Her kastes det mat for flere tusen kroner, hver bidige dag. Hvorfor kan ikke butikkene og organisasjonene gå sammen slik at maten heller blir gitt til dem? Det blir for eksempel alltid kastet enorme mengder brød, så jeg pleier å ta med ekstra brød til et par pensjonister i nabolaget som jeg vet sliter. Ellers er jeg nøye med å ikke ta mer mat enn jeg behøver, da jeg vet at det er flere som kommer til containerne etter meg, sier hun.

Ønsker ikke å kaste mat

Emilie Våge, leder for samfunnsvasvar og bærekraft hos Rema 1000, synes det er veldig trist å høre om kvinnen som har det økonomisk tøft.

Hun sier Rema gjør en rekke tiltak for å hjelpe dem som trenger det mest. De setter blant annet ned prisen på varene når de nærmer seg utløpsdato, eller har estetiske skader på emballasjen som ikke har skadet selve varen. I tillegg donerer de mat til Matsentralen og hjelper Fattighuset.

– Butikkene våre ønsker ikke å kaste mat, og matavfall er det siste og minst ønskelige utfallet for maten vi håndterer. Maten våre butikker velger å kaste er av en slik tilstand at vi ikke lenger kan selge den i butikken. Dette kan skyldes tilbakekallinger knyttet til helserisiko, skader på emballasje som resulterer i vakuumslipp, mangel på merking av mat, som viktige allergener, sier hun.

Hege forteller at en del butikker velger å låse søppelcontainerne sine, eller å skjære opp emballasjen slik at maten ikke skal kunne brukes.

Emilie Våge hos Rema forklarer at de ikke ønsker dumpster diving i sine butikker, da de er underlagt Mattilsynets strenge regler knyttet til salg av mat.

– Dette er noe vi tar på største alvor, da menneskers helse og trygghet er vårt ansvar. Det er mange utfordringer og risikoer knyttet til å spise det vi definerer som matavfall. I tillegg til risikoen for at mennesker skader seg, eller blir syke, kan mat på avveie tiltrekke seg skadedyr, noe vi ikke ønsker. Vi opplever ikke dumpster diving som et stort problem ved våre butikker.

Har donert mer mat i år enn tidligere

Nora Mile Helgesen, kommunikasjonssjef og koordinator bærekraft hos Kiwi, sier at også de jobber iherdig for å redusere matsvinn. Målet er å redusere matsvinn med 60 prosent innen 2025, sammenlignet med 2015.

– Å redusere matsvinn er noe av det viktigste vi gjør, fordi det kan ha stor påvirkning på klimaet. I tillegg er det både økonomisk lønnsomt å kaste minst mulig, og ikke minst etisk galt å kaste mat som kunne blitt spist av mennesker, sier hun.

Kiwi har siden 2004 samarbeidet med Kirkens Bymisjon og i dag donerer rundt 40 Kiwi-butikker varer til denne organisasjonen. Sammenlignet mot i fjor har disse butikkene totalt donert 10 prosent mer varer hittil i år.

– Vi synes selvfølgelig det er trist å høre at flere har økonomiske utfordringer i år. Mange julevarer er veldig billig for tiden, og vi håper det kan bidra til at flere kan få råd til å kose seg litt i jula. Dersom man har det tøft, anbefaler vi at man tar kontakt med en veldedig organisasjon der man bor, som for eksempel Kirkens Bymisjon.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet