– Mammaskam er veldig sårt og det tynger voldsomt fordi man holder det inni seg, sier Maria Carlsson (37).
Maria jobber som mammacoach og brenner for å hjelpe mødre med å få en bedre hverdag, men som så mange andre kvinner har hun til tider kjent på skam i forbindelse med mammarollen.
Som nybakt mor slet hun blant annet med ammingen og måtte ty til pumping for å kunne gi barnet morsmelk.
– Pumpingen gjorde meg skikkelig sliten, men jeg fortsatte fordi jeg skammet meg over å skulle gi opp for tidlig. Til slutt var jeg totalt utslitt og måtte gi barnet morsmelkerstatning. Jeg følte fortsatt skam, fordi jeg spurte meg selv om jeg virkelig hadde gjort alt jeg kunne for babyen min, sier hun.
– I dag ser jeg at jeg tok det beste valget, fordi jeg tok vare på meg selv midt i alt kaoset og barnet mitt hadde det kjempebra.
- Mange vil oppleve sorg, maktesløshet, skyld og skam
Føler seg mislykket som mamma
Maria er mamma til tre barn som bor hos familien på heltid og har i tillegg et bonusbarn. Med fire barn i alderen ett til ti år, er det naturlig nok travle dager.
Følelsen av å ikke få til alt hun forventet av seg selv som mamma var noe hun måtte justere og ta et oppgjør med. Nylig ga hun ut boken «Magisk mammatid», hvor det å bli kvitt skam knyttet til morsrollen er et sentralt tema.
Mammaskam handler ifølge Maria ofte om at kvinner stiller for høye forventninger til seg selv og føler de ikke er bra nok.
– For meg kunne det være alt fra at jeg ikke hadde bakt 17. maikaker, til at jeg var en dårlig mamma fordi jeg kjøpte ferdig babymat i stedet for å lage alt selv. Skamfølelsene kan være veldig banale og ikke alltid knyttet til virkeligheten, sier hun.
– Jeg pleide også å unnskylde meg, noe jeg fortsatt tar meg selv i å gjøre en gang i blant. Hvis jeg fikk besøk, kunne jeg si «beklager at det ikke er så ryddig her». Jeg skammet meg over å ikke ha kontroll på hjemmet, selv om jeg vet at jeg har et levende hjem med mange barn og at jeg ikke kan rydde hele tiden.
– Følelsen oppstod også fordi jeg måtte gå på kompromiss med meg selv etter at jeg fikk barn. Tidligere hadde jeg det for eksempel veldig ryddig, men nå tar jeg heller vare på meg selv. Jeg velger å sette av tid til meg, fordi jeg har innsett at det er en mye viktigere prioritering.
Skammer seg over å være lei av barna
Å føle på mammaskam når man prioriterer seg selv er ifølge coachen svært vanlig. Tankegangen om at man alltid skal være der for barna er så inngrodd at det kan være vanskelig å gjøre noe for seg selv.
Mange kvinner føler seg også selvopptatte om de ønsker å være mer enn bare mamma.
– En del skammer seg over at de ikke synes det er gøy å leke med barna sine, eller at de tenker på andre ting når de er sammen med barnet sitt. Enkelte føler også skam om de har klagd over barna, eller om de er så lei av dem at de bare vil reise vekk.
– Denne følelsen er trolig enda verre om du har slitt med å bli gravid, eller om du har en venninne i den situasjonen. Men det er fullt mulig å være takknemlig for barna sine, selv om du er kjempesliten og kjempelei.
– Er dette et typisk mammafenomen tror du, eller kan fedre også kjenne på pappaskam?
– Det kan godt hende at fedre også føler på skam, uten at de snakker så mye om det. Det har jeg ikke så mye kunnskap om, fordi det er mammaer jeg snakker med. Men jeg tror nok vi mødre sammenligner oss mer med hverandre. Vi er for eksempel raske til å kritisere hverandre for ting på nettet, hvor mammapolitiet er høyst tilstede. Kanskje vi lar kritikk fra andre gå litt mer inn på oss også, da mammarollen kan oppleves sårere.
– Om du for eksempel ikke har så strenge regler rundt skjermtid og en annen mor forteller at hun aldri lar barna sine se på iPad eller tv, er det lett å føle på skam.
Følger urealistiske idealer
Når man er usikker i mammarollen, er det naturlig å søke informasjon på nettet. En fare med dette, spesielt om man bruker sosiale medier, er ifølge coachen at det du ser ikke nødvendigvis er hvordan det ser ut i realiteten.
– Jeg tror mammaskam er et mye større problem enn mange tror. Det kommer tydelig frem når noen legger ut et ekte «bak scenen» foto i sosiale medier, for eksempel bilder som viser kaos med leker overalt, oppvask på kjøkkenbenken og et vaskerom fylt av tøy. Det er disse bildene som får mest reaksjoner fordi de fleste kjenner seg igjen i det.
– Få identifiserer seg med de perfekte bildene av familielivet, men det er allikevel det de fleste legger ut. Slik blir det satt et ideal som ikke er helt forankret i virkeligheten.
Trillinger: - Jeg får følelsen av at alt jeg gjør er feil
Jobbet aktivt med å bli kvitt skammen
I boken «Magisk mammatid» gir Maria leserne tre nøkler for å redusere mammaskammen. De handler om at du ikke kan måle hvor god du er til å være mamma, at du er så mye mer enn en mor og at det er modig å være sårbar.
Sistnevnte går ut på at man kan redusere skamfølelsen gjennom å snakke om det, noe Maria selv gjorde for å bli kvitt sin mammaskam.
– Jeg startet med å ringe en venninne og fortalte henne hvordan jeg hadde det. Jeg gråt i telefonen, men det var mye lettere å si det på den måten fordi jeg slapp å se henne i øynene. Idet jeg begynte å sette ord på skammen, kjente jeg at det ikke var så farlig. Jeg så at andre mammaer følte på det samme og at det var helt normalt, forteller hun.
– Problemet med ting som er skamfulle er at ingen prater om det og da tror man at man er annerledes. Gjennom å si det høyt får vi det ut av kroppen og reduserer skammen. Den reduseres enda mer når vi merker at vi ikke er alene om å føle på dette. Følelsen av å ikke være så annerledes gjør at vi føler at vi har tilhørighet, det ligger i menneskets natur.
I dag jobber hun aktivt med å ikke skamme seg eller få skyldfølelse over at hun prioriterer seg selv for at hun skal ha det bra.
– Etter hvert ble jeg tryggere i mammarollen og forstod at hvis jeg hadde det bra, hadde de andre i familien det bra også. Innimellom kan jeg fortsatt kjenne at skamfølelsen kommer krypende, men da snakker jeg om det og forminsker denne skamfølelsen. Får du det ut av kroppen din, blir det ikke så skamfullt, sier hun.
Vanlig følelse blant mødre
Skam er ifølge Store norske leksikon en sterkt ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ. Skam er nært knyttet til selvfølelsen, og får en til å føle seg liten og at man vil skjule seg.
Psykologspesialist Hilde Melsom bekrefter at skam i aller høyeste grad er en vanlig følelse blant mødre.
– Når man er sårbar og usikker kommer det gjerne lettere. Hos noen kan det starte allerede i svangerskap og barseltiden. Det er store forventninger til det å bli mamma, og mange ser for seg en lykkelig tid hvor alt skal være bra.
– Det er lett å sammenligne seg med andre som ser ut til både å mestre og trives i mammarollen. Når den gode morsfølelsen ikke oppstår, gleden uteblir, samtidig som en føler seg alene om å ha det sånn, er det mange som kan kjenne en smertefull skamfølelse, sier hun.
Gravide Farmen-Stine løp maraton: - Ble kalt barnemorder
Erstatter sinne med skam
Skammen er ifølge Melsom ofte knyttet til å ikke føle seg god nok som mamma og at man ikke «får det til».
– For noen kan det oppstå dersom hun tenker at det er noe feil med barnet. Om man for eksempel er i en gruppe med andre foreldre og ser at barnet er forsinket i sin utvikling, veldig urolig eller slem mot andre, kan noen kvinner få tanker om at det er noe feil med deres barn, kjenne skam over det og føle at de har gjort noe feil, sier hun.
Noe av det første man kan gjøre for å bli kvitt mammaskammen, er ifølge psykologen å legge merke til den når den oppstår.
– Slike følelser kan gå litt under radaren, fordi de kommer helt automatisk. Plutselig oppstår en følelse av ubehag, være feil eller ville «synke i jorden». Det kan være nyttig å legge merke til det når det oppstår og i hvilke situasjoner de oppstår i. Hva er det «skammen sier»? Kanskje er det etterhvert mulig å vende seg mot skammen, sette den litt «på vent» eller diskutere litt med den.
Dersom du setter skammen på vent, vil du ifølge psykologen kanskje oppdage at det dukker opp en annen følelse i stedet.
– I en samling med småbarnsforeldre kan det for eksempel oppstå en sitasjon hvor en av foreldrene påpeker at barnet ditt ikke har begynt å krabbe enda, eller er veldig bråkete. Hvis du ikke skammer deg, men setter den på vent, hva oppstår inni deg da? Kanskje kjenner du et sinne mot den personen som kritiserte barnet ditt? Det hender at en føler skam i stedet for å kjenne et sinne mot en annen, sier hun.
– Andre ganger kan skam oppstå når en egentlig kjenner glede og entusiasme. For eksempel om man ivrig og full av stolthet forteller om barnet sitt, for så å bli møtt med et kritisk blikk. Da kan det komme tanker om å ha «tatt for mye plass», og skamfølelsen kan ramme.
Benedicte valgte bort downs-baby: - Det handlet om hva jeg kunne klare som menneske
