SEKUNDÆRDRUKNING: Mange foreldre frykter såkalt sekundærdrukning, dette er tegnene du være oppmerksom på. FOTO: NTB Scanpix
SEKUNDÆRDRUKNING: Mange foreldre frykter såkalt sekundærdrukning, dette er tegnene du være oppmerksom på. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Sekundærdrukning:

Alt du trenger å vite om sekundærdrukning

Ifølge ekspertene forekommer sekundærdrukning heldigvis sjelden, men her er tegnene du må være oppmerksom på.

Sommeren og det varme været er endelig her og vi nordmenn er ikke sene med å kaste oss ut i nærmeste sjø eller vann – til tross for at badetemperaturene kanskje ikke er helt på topp alle steder ennå.

Men den gode sommeren øker også faren for drukningsulykker. Tall fra Norsk Folkehjelp viser nemlig at antall drukningsulykker blant barn og unge ofte henger sammen med hvor god eller dårlig den norske sommeren er.

Et begrep det har versert en rekke historier om de siste årene, spesielt i sosiale medier, er såkalt sekundærdrukning. Mange har delt skremmende beretninger om barn som har omkommet eller blitt syke flere timer etter at de har blitt reddet opp av vannet.

Men hva er egentlig sekundærdrukning og hvilke tegn bør vi foreldre være oppmerksomme på?

– Sekundærdrukning er et upresist begrep, sier Ole Magnus Filseth. Han er overlege ved akuttmedisinsk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge og ekspert på hypotermi og drukning.

Filseth viser til definisjonen på drukning som ifølge Store Medisinske Leksikon er respirasjonssvikt som følge av at munn og nese kommer under vann eller annen væske. Her beskrives det at drukning har tre mulige utfall; døden, sykelighet eller ingen konsekvens.

Det mange referer til som «sekundærdrukning» er ifølge Filseth en følgetilstand av drukning.

– Det er riktig at man etter å ha overlevd en drukning i løpet av noen timer kan utvikle en lungesvikt som ikke trenger å vise seg der og da. Derfor skal folk som overlever drukning alltid inn til sykehus, forklarer han.

Følg med på barnets allmenntilstand

Barn som oppholder seg i vann skal alltid være under oppsyn av voksne. Men selv om foreldre er aldri så oppmerksomme, kan uhell skje på et øyeblikk. En typisk situasjon er små barn som plutselig dupper under vannet i badekaret.

Dette kan oppleves som skremmende både for foreldre og barn, men ifølge Filseth skal det som regel litt til før en slik episode fører til lungeproblemer.

– Dersom barnet trekker litt vann ned i lungene, hoster og harker, men etterpå er helt normal og i god form, kan du se det trygt an. Det er ikke slik at barnet hvert øyeblikk kan stryke med av lungesvikt.

– Men hvis hostingen ikke går over, barnet sliter med pusten eller virker medtatt, må du oppsøke lege, sier han.

LES OGSÅ: Ihne tenkte lynraskt da hun så at bestevenninnen var i livsfare: - Jeg så plutselig at hun lå og fløt i vannkanten

Forveksles ofte med tørrdrukning

Mats Melbye i Norges Livredningsselskap bekrefter at sekundærdrukning kan oppstå, men mener at det er et fenomen som har blitt noe opphauset i forhold til hvor reell faren faktisk er.

– Å snakke om sekundærdrukning er egentlig en avsporing i forhold til å forebygge drukning. Det er veldig mange andre problemstillinger som er viktigere i denne sammenhengen. For eksempel at foreldre alltid må ha tilsyn med barn slik at de ikke havner under vann i utgangspunktet, sier han.

– Hvis barnet først har havnet under vann, er det viktig å følge med på om barnet oppfører seg normalt. Dersom barnet etter en slik hendelse viser tegn på at det er dårlig, at det for eksempel er kvalm, har vondt i hodet eller er slapp og sløv, bør du oppsøke lege eller kvalifisert helsepersonell for å kontrollere om alt er i orden.

En årsak til at sekundærdrukning skremmer mange, er kanskje at begrepet feilaktig blir forvekslet med tørrdrukning. Tørrdrukning ble brukt som begrep tidligere for å beskrive pustestopp etter at man har fått vann inn i luftveiene som har gitt krampe i strupen.

Tall fra Norsk Folkehjelp viser at så mange som 20 prosent av alle drukningsulykker er tørrdrukning, men dette er en helt annen medisinsk tilstand som ikke innebærer vann i lungene.

LES OGSÅ: - Hvis du er mye i vannet bør du unngå store måltider rett før bading!

Viktig å være oppmerksom på kuldesjokk

Melbye har ikke tall på hvor ofte sekundærdrukning skjer, men understreker at det er sjelden. Han mener derfor foreldre bør fokusere mer på hva de kan gjøre for å unngå drukningsulykker i sommer.

– Det beste tipset er først og fremst at foreldre alltid må ha tilsyn med barna og at dere bruker godkjent redningsvest.

– Det er også viktig å være oppmerksom på faren for kuldesjokk. Hopp aldri ut i vannet før du vet hvordan temperaturen er og hvordan kroppen din håndterer det. Kuldesjokk skaper en veldig stressreaksjon i kroppen; du kan bli så kald at du ikke greier å svømme og du kan ukontrollert begynne å inhalere vann fordi du ikke klarer å holde pusten.

For å unngå kuldesjokk anbefaler Melbye at du går rolig ut i vannet slik at du kjenner at du har kontroll på temperaturen. En årsak til at kuldesjokk kan føre til skumle situasjoner, er at det er forskjell fra person til person når det kommer til hvor mye kulde vi tåler.

– De som ikke er vant kaldt vann kan omtrent få kuldesjokk i svømmehallen, mens andre som er fortrolige med kaldt vann ikke trenger få det før det nærmer seg «isvann». Kroppen akklimatiserer seg, slik at det som kan være veldig kaldt første gang man går uti oppleves som «greit» når man går uti for andre gang. Det som fungerer veldig fint for noen trenger ikke gjør det for andre.

– En god regel er derfor at du aldri skal dytte noen ut i vannet eller presse noen til å hoppe ut i vannet når de ikke vil det. Alle bør få gå i det tempoet de ønsker, da det ofte er en grunn til at de ikke har lyst, sier han.

Skal alltid observeres på sykehus etter drukningsulykke

Etter en drukningsulykke observeres pasientene vanligvis på sykehus i 12-24 timer med tanke på en eventuell forsinket debut av respirasjonssvikt.

Hvis symptomene vedvarer er det ifølge overlege Ole Magnus Filseth vanlig å gi forstøverbehandling på maske, eventuelt også støtteventilasjon på maske. Det kan også være aktuelt å gi antibiotika.

– Hvis et drukningsoffer har ligget under vann med normal badetemperatur i mer enn 30 minutter er sjansen for overlevelse svært liten. Men hvis drukningen har skjedd i svært kaldt vann, det vil si under seks grader, strekker vi denne tidsgrensen helt til 90 minutter.

– Slike pasienter må fraktes til regionsykehusene i Tromsø, Trondheim, Bergen eller Oslo under pågående hjerte-lungeredning for oppvarming på hjerte-lungemaskin. Erfaringen har vist at spesielt barn og ungdom på denne måten har kunnet overleve lang tids opphold under kaldt vann, sier Filseth.

LES OGSÅ: Slik lærer du barnet ditt å svømme - 10 tips

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: