Selv om barnet må sondefores eller må få melken i seg med annen teknisk hjelp trenger det din melk. Kanskje er det også godt for deg å få gjøre noe konkret og praktisk for barnet ditt i den situasjonen dere er nå. Amming - det vil si pumping. I hvertfall i de aller fleste tilfeller, må mødre til premature pumpe seg de første dagene og ukene. Barnet er for svakt til selv å kunne suge.
Både melken og all den fysiske kontakten barnet får, er særskilt viktig for disse barna. Selv om barnet ikke klarer å suge, kan en kosestund ved brystet være godt for barnet allikevel. Lukten og hudkontakten stimulerer sugerefleksen. Med pumpe kan du opparbeide og vedlikeholde din egen melkeproduksjon, og din melk kan bli gitt til barnet på sykehuset. Dermed kan du også amme barnet ditt når det blir sterkt nok til å die selv. Hold ut - pumpen vil før eller senere bli erstattet med barnet ditt.
Ammesituasjon blir ofte litt annerledes enn den er for andre mødre. For det første vil hvert måltid ofte ta lang tid, gjerne en time eller mer. Det er fordi mange for tidlig fødte suger svakt. Premature gulper også mer. Det kan bli mye "styr" med en for tidlig født, som skal lære å ta melken fra brystet. Noen mødre føler etter hvert de må sette en tidsgrense for måltidenes varighet, for eksempel ikke mer enn en og en halv time, for så trenger både mor og barn en hvilestund. Det hevdes ellers at det faktisk er mindre belastende for barnet å ligge ved brystet enn å få flaske.
Et for tidlig født barn spiser mindre enn et fullbårent barn, og har følgelig en langsommere vektøkning.
Når du må pumpe ut melk
En god brystpumpe har faktisk samme funksjon som barnet: melkekjertlene tømmes og brystvorten stimuleres - og melken fortsetter å produseres. 
Elektrisk brystpumpe
Du kan pumpe deg for hånd med en manuell melkepumpe eller med en elektrisk pumpe. Dersom du vil bruke elektrisk pumpe, spør om du kan få låne en på sykehuset. Du får hjelp til å lære å bruke brystpumpen på sykehuset. Det er også muligheter for å låne pumpe ved helsestasjon etter utskrivelse fra sykehus, hvis du fortsatt har behov for å pumpe deg da. Pump begge bryst, minst 5-6 ganger daglig, ca. 10 min. på hver side hver gang, tilsammen ca. to timer pr. dag. Man kan spare tid ved å pumpe begge bryst samtidig dersom man har anledning til å ha to pumper. Hygiene er viktig ved pumping. God håndhygiene er viktig.
Håndmelking
Vask hendene før du begynner. Sørg også for at du selv har det behagelig, ha gjerne noe å drikke i nærheten. For å få brystet til å gi slipp på melken, må du først få utdrivningsrefleksen til å virke. Brystvorten må stimuleres, rull den lett mellom fingrene til du merker at melken kommer.
Plasser så tommelen på oversiden av brystvorten, i utkanten av det brune området (areola) og pekefingeren i utkanten av areola på undersiden av brystet (se illustrasjonen). De små melkesinusene ligger i stjerneformasjon med senter i brystvorten. Noen ganger kan en tydelig føle de ertestore sinusene som du skal presse sammen.
Trykk varsomt innover mot brystkassen før du klemmer fingrene sammen og melker melken ut. Etter en stund skifter du tak med tommel og pekefinger, og mens du støtter selve brystet med de tre andre fingrene, melker du ut de andre melkesinusene. Fingrene skal ikke gli på huden, bevegelsen er mer et jevnt bølgende trykk. Bruk både høyre og venstre hånd ettersom det passer deg. Unngå å presse på brystvorten, det er ikke der melken sitter. Du må skifte tak flere ganger slik at du får melket ut alle deler av brystet. Press ikke for hardt inn mot brystkassen, det kan hindre melkestrømmen. Bruk gjerne en vid kopp til å samle melken i. Viktig: Håndmelking skal ikke gjøre vondt, gjør den det, er teknikken feil. Da må du begynne på nytt, eventuelt få råd fra noen med erfaring. Synes du det er vanskelig å få det til, finnes det også illustrerende videofilm, spør på helsestasjonen. Melk ut hvert bryst tre til fem minutter, eller så lenge melken flyter noenlunde rikelig. Gjør dette på hvert bryst to ganger. Hele prosedyren skal, når du får litt øvelse, ikke ta mer enn ca. 20-30 minutter. Særlig i begynnelsen kan det imidlertid ta lengre tid, så du må være litt tålmodig med deg selv.
Allergi i familien
Er det mye allergi i familien, (dvs, høysnue, astma eller kløende utslett hos deg, barnets far, eller søsken) bør barnet ikke få annen ernæring enn morsmelk, særlig de første seks månedene. l utgangspunktet er det ikke nødvendig for deg å unngå spesielle matvarer. Spør på helsestasjonen hvis du er i tvil om noe. Når barnet er så stort at det begynner å spise babymat; introduser kun en matvare om gangen.
Kilder:
- Brosjyren "Hvordan du ammer ditt barn" utgitt av Statens Helsetilsyn. Skrevet av Eli Heiberg og Elisabet Helsing 1997.
http://www.helsetilsynet.no/
- "lettvektere - om for tidlig fødte barn" Ulvund et. al. Universitetsforlaget AS. 1992
