Når jeg skulle bli mamma for første gang for 3 1/2 år siden, så var det for meg en selvfølge at jeg skulle fullamme mitt barn. Mamma hadde fullammet 4 barn og min søster ammet til begge barna var nesten 2 år. Jeg hadde lest masse om emnet når jeg var gravid. Norske kvinner lå på verdenstoppen i amming, og om jeg ikke husker helt feil så ammet 98% av norske mødre sine barn den første tiden.Jeg begynte relativt tidlig i svangerskapet og lekke melk, og dette tok jeg som et tegn på at jeg kom til å få rikelig med mat til min lille baby. Når fødselen var over så la vi med en gang den lille til brystet og han saug begjærlig. Jeg ammet han som alle de andre på barsel, forskjellen var bare at når de andre begynte å få brystspreng og barna la på seg, så føltes mine bryst som før og barnet raste ned i vekt.Jeg fikk beskjed om ikke å uroe meg, for hos noen starter ikke melkeproduksjonen før etter opptil 5 dager. Vår lille baby skrek og var utilpass, han roet seg ikke, kunne ligge og suge på brystet hele tiden. Etter noen dager fikk babyen skjelvinger og blodsukkeret ble målt, det var alt for lavt og de var nødt til å gi han litt morsmelkserstatning. Da hadde han gått ned fra 3850g til 3400g. Jeg fikk akupunktur 2 ganger for å stimulere melkeproduksjonen og jeg måtte pumpe i tillegg til ammingen for å stimulere produksjonen. Det ble masse stress rundt ammingen. Jeg måtte veie gutten før og etter amming for å se hvor mye han fikk. Og det er ikke særlig oppmuntrende når vektøkningen etter over en halv time amming viste 3-5 g! D.v.s 3-5 ml melk, altså mikroskopiske mengder.Etter 6 dager på barsel fikk jeg reise hjem. Jeg ammet gutten, men etter hver amming skulle jeg også gi morsmelkstillegg. Jeg måtte også ned på helsestasjonen annenhver dag for å veie gutten. Barseltårene haglet, jeg følte meg som en utilstrekkelig mor siden jeg ikke hadde melk til barnet mitt. Jeg kunne ikke fatte at jeg hadde dratt rundt på disse brystene i mange år når de ikke fungerte! Men jeg nektet å gi opp. Jeg drakk ammete, og ammet først på begge bryst for så å gi flaske slik at han fikk spise seg mett. Deretter pumpet jeg for å være sikker på at jeg fikk tømt brystene skikkelig. Jeg hadde til og med vekkerklokken på om natten og sto opp og pumpet, dette fordi jeg hadde lest at under amming på natten frigies mest av det melkestimulerende hormonet. Tårene haglet og jeg pumpet.Etter hvert når lillegutt ble litt større (ca 2- 3 mnd) så fant han ut at pupp bare var tull. Han skrek når jeg kom med puppen og vred seg unna for han ville heller ha mat den enkle veien, altså med flaske! Dette ble veldig vondt for meg, for jeg hadde virkelig stått på for å gi han den melken han kunne få.