- Det er en helt vanvittig prosess for både kroppen og psyken å bli mamma. Så at det skal være så skammelig og rart å ikke ha det bra – når du tenker over det så er det ikke så rart i det hele tatt, sier Linda Nordgård.

Noen måneder etter at hun hadde født sitt første barn var hun skråsikker på at det måtte gis bort. At hun ikke klarte livet som mamma.

Men det er få som snakker om fødselsdepresjoner. På sosiale medier og ute i det virkelige liv overøses vi av bilder av sovende babyer, blide babyer, lykkelige mammaer, mammaer som trener og mammaer som forteller om den fantastiske mammafølelsen.

For mange er det ikke sånn. Linda og venninnen Ane har begge vært innlagt på Psykiatrisk døgnavdeling Røyse med fødselsdepresjoner. Nå har de startet blogg for å fjerne tabuene rundt fødselsdepresjon.

- For meg startet det i graviditeten. Jeg klarte kanskje ikke å akseptere at jeg var gravid. Klarte ikke å kjenne noen tilknytning til babyen i magen. Klarte ikke helt å skjønne det, forteller Ane Tvedt Jordheim.

Hun hadde hatt panikkanfall og depresjoner siden 2010, men fordi hun ikke hadde noen diagnose svarte hun nei da jordmor spurte.