Hvordan bør man håndtere barn som stjeler? Nasking er et stort problem for mange butikker og hos Sandvika Storsenter i Bærum ser man at en stor andel av de som stjeler er barn.
I 2021 var 25 prosent av de anmeldte butikktyveriene ved senteret utført av barn yngre enn den kriminelle lavalderen på 15 år, mens 27 prosent ble utført av barn i alderen 15-18.
Stellan Skarsgårds yngste sønn åpner opp om morens alkoholisme
Anmelder alle butikktyverier
For å få bukt med butikktyveriene har senteret i samråd med politiet satt en policy om at alle butikktyveriene skal anmeldes, uansett alder.
– Vi fører ikke detaljert statistikk over alder, men det er dessverre ikke uvanlig at unge barn stjeler og vi har tatt barn i barneskolealder, sier senterdirektør Kathrine Ingerø.
Når et butikktyveri avdekkes kontakter butikkene senterets vektere, som skal følge en fast håndteringsinstruks.
– Dersom det dreier seg om mindreårige, forsøker vi å håndtere situasjonen på en mest mulig skånsom måte og de fleste er samarbeidsvillige når vekterne tar kontakt, sier Ingerø.
– Deretter blir de med bort til vaktsentralen hvor vekterne ringer politiet, som sender en patrulje for å snakke med den mindreårige. Politiet tar også kontakt med foresatte som må signere på anmeldelsen, og de fleste kommer ganske kjapt.
Må møte hos politiet
Hvis barnet er over den kriminelle lavalderen på 15 år, kan det bli straffet med bøter, men disse sakene blir oftest avgjort med en påtaleunnlatelse eller behandling i konfliktråd. Tyveriet vil bli registrert i politiets systemer, men vil kun i enkelte tilfeller komme med på politiattesten (rullebladet).
Anmeldelser som gjelder barn under 15 år blir henlagt, uten at det får noen videre strafferettslig konsekvens for barnet.
Men ifølge politioverbetjent og etterforskningsleder Marianne Langdal blir barna kalt inn til en bekymringssamtale hos politiet, for å snakke med politiets forebyggende enhet.
– Dette er ikke et avhør, men et barn vil kanskje ha vanskeligheter med å skille mellom de to. I samtalen snakker vi om hvordan barnet har det på skolen, på fritidsaktiviteter og hjemme. Vi forsøker å avdekke om det er noe barnet synes er vanskelig, som kan være årsaken til at det stjeler. Vi forklarer også at det å stjele ikke er lov og at atferden må endres.
Ingen nedre aldersgrense
Barna som kommer inn til bekymringssamtaler er ifølge Langdal stort sett i tenårene, men de har tatt imot barn så unge som åtte år.
– Det er ingen nedre grense for bekymringssamtaler, men det blir gjort en vurdering i forhold til hvor mye et så lite barn vil ha igjen for en slik samtale, sier hun.
Foreldre reagerer ifølge Langdal ulikt på denne innkallelsen, men de fleste synes det er positivt.
– De er takknemlige og synes det er kjempefint at vi har oppdaget noe de ikke har fått med seg. Men selv om de fleste synes en slik samtale er veldig fint, vil vi alltid ha noen som er skeptiske til slike samtaler, sier hun.
Hvor god er du på ordene «kidsa» bruker?
Ikke rette instansen for bekymringssamtaler
Barnepsykolog Helge Holgersen ved Universitetet i Bergen, er kritisk til at så unge barn kan risikere å bli innkalt til bekymringssamtaler i forbindelse med butikktyveri.
– Jeg synes politiet skulle holde seg langt unna barn under den kriminelle lavalder og jeg synes det å operere med ord som bekymringssamtaler er tilslørende.
– Jeg synes ikke politiet er rette instansen for denne type bekymringssamtaler og ville vegret meg som forelder mot å måtte møte opp med min 13-åring til samtale på politistasjonen for butikktyveri.
Han forstår at butikksentrene velger en streng linje i et forsøk på å skape en preventiv effekt, men av hensyn til barna mener han de heller burde gjøre en vurdering i hver enkelt sak.
– Å melde en 13-åring som har stjålet en eyeliner til politiet, synes jeg er en overreaksjon. Jeg synes fint de kan ta mindreårige til side og ringe foreldrene, uten å blande inn politiet. De fleste barn som har det noenlunde greit hjemme og som ikke har spesielle vansker, vil skjønne at det de har gjort er galt.
– Men hvis straffen er for mild, er det ikke da større sjanse for at de kan stjele igjen?
– De fleste føler skam og vet at det de har gjort er galt. Om de da møter en overreaksjon fordi man skal statuere et eksempel, kan det skape sinne. Det er mye lettere å skylde på omgivelsene, om man møter en overreaksjon, sier han.
Unngå å bruke skam som straff
Når foreldre skal håndtere barn som har stjålet, mener han de alltid bør se an modenhet og hvilken forståelse barna har for det de har gjort.
Han har lite til overs for skambelagte tiltak.
– Du kan ta barnet med deg tilbake til butikken slik at det kan gjøre opp for seg, men noen unger vil føle det så fornedrende at det er ødeleggende for hele selvfølelsen. Foreldre må derfor vurdere om ungen har forstått alvoret og hva det vil tåle, sier han.
– Foreldre kjenner sitt barn best. Du merker fort om barnet gråter fordi det angrer og synes det er flaut, eller om det gråter fordi det ble tatt. Dersom barnet begynner med bortforklaringer og dårlige unnskyldninger, viser det at de vet at det de har gjort er galt. Men la de få lov til å forklare seg, av og til er vi voksne litt kjappe med å beskylde ungene og det er veldig sårbart for barn å bli beskyldt for noe de ikke har gjort. Du skal derfor være veldig sikker før du foretar deg noe.
En felle foreldre fort kan gå i er ifølge psykologen å handle ut fra egen skamfølelse over det barnet har gjort, og ikke ut fra hva barnet trenger å forstå og ta ansvar for.
– Foreldre blir ofte sjokkerte og skamfulle over det barnet har gjort, og føler at de er mislykket som foreldre, da kan man få en panisk reaksjon med mye kjefting og skriking. Ikke legg din skam over på barnet, tenk gjennom hva du ønsker å oppnå og hva du vil at barnet skal forstå og slutte med.
– Unngå også å bruke ord som tyv. Man er ikke en tyv fordi man har gjort noe galt og barn tar seg veldig nær av slike karakteristikker.
Blir du ofte sint på barnet ditt?
Opptatt av forebygging
Ved Sandvika Storsenter er de opptatte av forebygging og har blant annet inngått et samarbeid med «13-20» som er et samtaletilbud for ungdom i regi av Bærum Kirkelig fellesråd.
– Tanken er at når unge stjeler, kan det ligge noe mer bak. De får derfor tilbud om samtaler med dyktige sosionomer som har et stort engasjement for barna. Det behøver ikke være grove forhold som ligger bak, men det kan hjelpe ungdommen å få snakke med noen andre voksne enn foreldre og lærere. De kan for eksempel få verktøy for å håndtere situasjoner hvor de føler press fra venner om å stjele, sier senterdirektør Kathrine Ingerø.
– Etter tre samtaler er det vanlig at de kommer tilbake til senteret sammen med den de har hatt samtalen med, slik at de kan få treffe vekterne og butikksjefen i den butikken de har stjålet fra. Da tar de personen i hånden og ber om unnskyldning. Vår erfaring er at når noen har vært gjennom et samtaleløp, er det uhyre sjelden at de stjeler igjen. Siden vi startet med dette i 2013 har vi kun hatt fem-seks gjengangere.
Advarer mot TikTok-utfordringer
Senterdirektøren råder foreldre til å snakke med barna sine om gruppepress og gjøre dem bevisste på hva som kan være konsekvensene av lovbrudd.
Såkalte «challenges» på TikTok, har ifølge senterlederen vært et økende problem de siste årene. Mens mange handler om å danse en spesiell koreografi eller ligge i planken, finnes det også utfordringer som handler om å stjele.
– Hvis du plutselig opplever at barnet ditt har veldig mange nye ting, kan det være lurt å ta en prat om hvor dette kommer fra. Vår erfaring er at barn stort sett stjeler småting, som klær, kosmetikk, smykker og matvarer, men i desember hadde vi noen jenter som hadde stjålet klær for 7000 kroner.
– Noen ganger tar foreldre kontakt med oss fordi de selv har oppdaget at barnet har stjålet og da anmelder vi ikke. Jeg synes dette er en klok måte å gjøre det på, da man lar barnet få mulighet til å se butikksjefen i øynene og si unnskyld. Målet er ikke å skrive mest mulig anmeldelser, men å jobbe forebyggende og gi de ansatte kompetanse til å avdekke svinn før det skjer, sier hun.
Dette krangler foreldre mest med tenåringene sine om
