Krigen i Ukraina

Annas sønn ble plaget fordi han er halvt russisk

- Jeg håper foreldre kan ta ansvar for hva de sier til sine barn og ikke la krigen gå utover enkeltmennesker.

PLAGET PÅ SKOLEN: Flere barn har i det siste opplevd å bli plaget i norske skolegårder, fordi de har russisk opprinnelse. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
PLAGET PÅ SKOLEN: Flere barn har i det siste opplevd å bli plaget i norske skolegårder, fordi de har russisk opprinnelse. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Krigen i Ukraina har dominert nyhetsbildet de siste ukene og selv om foreldre her i Norge forsøker å skjerme barna sine mot de verste nyhetene, får barn allikevel med seg en del av det som skjer.

Som et resultat av dette har barn som tidligere ikke har reflektert noe særlig over hvor klassekameraten eller bestekompisen egentlig kommer fra, plutselig blitt oppmerksom på landet Russland. Og det meldes om at flere barn med russisk opprinnelse har opplevd å bli hetset i skolegården.

Fikk skylda for krigen

«Anna» er opprinnelig fra Russland, men har bodd nesten 18 år i Norge. Hun forteller at sønnen (8), som er halvt norsk og halvt russisk, ble utsatt for en ubehagelig hendelse den første skoledagen etter vinterferien.

– En skolekamerat «tullet» med ham og sa at det som skjer i Ukraina var hans skyld. Dette syntes sønnen min var svært ubehagelig. Han forstod ikke hvorfor han fikk skylda for noe han ikke hadde gjort. Dagen etter var det en annen episode, hvor han fikk høre at det var «dårlig å være russisk». Han ble selvfølgelig lei seg, forteller Anna.

Anna kontaktet skolen for å informere om hva som hadde skjedd og læreren forsikret henne om at de skulle ta en prat med barna det gjaldt. Skolen informerte henne også om at de er opptatt av å snakke med elevene om at det som skjer i Ukraina ikke har noe med personer som kommer fra eller har familie fra Russland og Ukraina å gjøre.

Etter hendelsen postet Anna også en artikkel om hetsing av russiske barn på sin private Facebook-side og i en klassegruppe, med en anmodning om at foreldrene snakket med barna sine.

– Heldigvis har det ikke oppstått flere episoder og det ser ikke ut som disse hendelsene påvirket sønnen min sin lyst til å gå på skolen i stor grad. Jeg fortalte ham at skolekameratene hans ikke mente det på alvor, da de ikke forstår forskjellen mellom politikk og vanlige mennesker. Jeg prøvde også å forklare ham at særlig barn ikke er ansvarlige for krigshandlinger.

– Det er trist at russiske barn blir hetset i Norge. De skjønner ikke hva de blir hetset for, og hets i seg selv er et onde. Jeg håper foreldre kan ta ansvar for hva de sier til sine barn og ikke la krigen gå utover enkeltmennesker. Barn er ikke ansvarlige for krig!

Kjenner skyld og skam over det som skjer

Monica Sydgård, leder for Redd Barnas Norgesprogram, håper slike historier kan få voksne til å stoppe opp og tenke godt gjennom hvordan de ordlegger seg om andre mennesker i påhør av barn.

– Mediedekningen av det som skjer i Ukraina er massiv. Av og til kan det være vanskelig å huske på, når vi snakker om krigen, at verken russiske barn i Norge eller den alminnelige russer har skyld for krigen som nå utspiller seg. Ingen ungdommer skal hetses på nett eller mobbes for hva som foregår i Kreml, og ingen barn i norske skolegårder skal mobbes for hva noen voksne personer velger å gjøre, sier hun.

– I Norge sitter det også russiske barn og unge som kan kjenne på skyld og skam på grunn av det som skjer. Flere av dem har venner og familie både på russisk og ukrainsk side av konflikten. Slik rammer krigen disse barna også, og de trenger å bli sett og hørt og oppleve omsorg og forståelse. De trenger ikke at andre påfører dem en enda større skyldfølelse.

Voksne bør ta seg tid til å snakke med barn

Ifølge Statistisk Sentralbyrå bor det rundt 22500 russere her i Norge, av disse er cirka 4100 norskfødte.

Mange, spesielt russere bosatt i Finnmark, kommer fra russiske områder nær Norge. Flere er kvinner som har giftet seg med norske menn. Den andre store gruppen russiske innvandrere er flyktninger som fikk opphold i Norge etter krigene i Tsjetsjenia.

Sydgård peker på at det er vi voksnes ansvar om å stå sammen for å ta vare på barna nå, uansett hvilket land eller hvor foreldrene deres kommer fra.

– I tiden framover trenger barna våre gode, trygge rollemodeller som respekterer hverandre og som står opp mot fordommer, hets og trakassering. Fordomsfulle kommentarer voksne forteller barna eller lar barna overhøre, gjentas i skolegården.

Hun mener det også er viktig at voksne tar seg tid til å snakke med barna om det som skjer i Ukraina, spesielt om det arbeidet som gjøres for å løse konflikten og hjelpe de som rammes.

Redd Barna erfarer at voksne i større grad bør snakke med barn om krig og konflikter, da det gjør barna tryggere. På nettsidene sine har de derfor lagt ut råd til hvordan foreldre kan snakke med barna sine om krig.

NRK skole er også en god kilde til programmer man kan se sammen med barna sine, eller bruke i klasserommet for å snakke om hva som skjer.

– Det handler om å ta seg tid til lytte til barnet, ta hensyn til alder, snakke om at det ikke er barnas ansvar men voksne som jobber med å finne løsninger, fortelle om hva flyktninger er, og oppmuntre og støtte barns eget initiativ til å for eksempel lage basar eller samle inn penger. Det er viktig også for barn å kjenne at man kan bidra til å hjelpe, sier hun.

FØLER SKYLD OG SKAM: - Ingen barn i norske skolegårder skal mobbes for hva noen voksne personer velger å gjøre, sier Monica Sydgård i Redd Barna. FOTO: Nora Lie/Redd Barna
FØLER SKYLD OG SKAM: - Ingen barn i norske skolegårder skal mobbes for hva noen voksne personer velger å gjøre, sier Monica Sydgård i Redd Barna. FOTO: Nora Lie/Redd Barna Vis mer

Syv råd fra Redd Barna

1. Lytt til barna: La barna få mulighet til å spørre og snakke om det de ikke forstår eller er redde over. Lytt til barna før du snakker, da de kan ha et helt annet bilde av situasjonen enn voksne.

2. Vær så konkret som mulig: Unngå å bruke vanskelige ord og begreper.

3. Ta hensyn til alder: Også små barn kan være engstelige og ha behov for å bli hørt og få forklart hva krig betyr. Eldre barn har større forutsetning for å forstå, men det betyr ikke at de alltid klarer å bearbeide det de hører på egen hånd.

4. Fortell om løsninger: Trygg barna gjennom å fortelle hva som gjøres for å finne løsninger på krigen og konflikten. Fortell at det er de voksne som har ansvaret for å finne løsninger og få slutt på krig og vold. Men husk at det ikke er nødvendig å ha løsninger og forklaringer på alt, voksne kan også si at det som skjer er vanskelig og at vi blir lei oss.

5. Informer om flyktninger: Snakk med barna om hva en flyktning er og arbeidet som gjøres for å hjelpe mennesker som er på flukt. Fortell gjerne om hvordan og hvorfor noen kommer hit til vårt land. Barn bør oppfordres til å ta ekstra godt vare på venner og klassekamerater som har opplevd krig. Bilder fra krig vekker lett til live vonde minner hos barn som selv har opplevd det.

6. Støtt barns initiativ: Barn som får anledning til å gjøre noe i forhold til krigen, vil ofte oppleve større grad av mestring og mindre frykt. Voksne bør derfor støtte barn som ønsker å hjelpe til, for eksempel basarer, innsamlingsaksjoner eller sende brev og tegninger med oppfordringer om fred til egen og andres regjeringer.

7. Fortell om Barnekonvensjonen: 194 land i verden har anerkjent FNs konvensjon for barnets rettigheter. Konvensjonen forplikter landene til å beskytte barn, ta hensyn til barn og sikre barns rettigheter og den gjelder for alle barn, uansett om det er krig eller fred.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer