STAMCELLER: Herbert (3) har diabetes type 1. Mor Åsa (40) lagret lillebrorens stamceller, i tilfelle de kan brukes i fremtiden. Foto: Privat
STAMCELLER: Herbert (3) har diabetes type 1. Mor Åsa (40) lagret lillebrorens stamceller, i tilfelle de kan brukes i fremtiden. Foto: PrivatVis mer

Stamceller:

Åsa har lagret sønnens stamceller

Stamceller kan kurere en rekke sykdommer. Da Åsa (40) fikk høre om mulighetene for lagring av stamceller, var hun ikke i tvil. Men er det egentlig verdt det?

Stamceller er en unik type celler, som har ansvar for å reparere skade og vedlikeholde vev i kroppen. Forskere håper at disse stamcellene kan brukes til å kurere sykdommer og lage nye organer.

– Stamceller er nøkkelen til fornyelse i kroppen, og en kjemperessurs til behandling. Dette er et felt det forskes mye på, og det er veldig spennende å følge med på utviklingen, sier Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet. Borge har en doktorgrad innen stamcelleforskning.

Stamceller har vært brukt i kreftbehandling i flere tiår, og beinmargstransplantasjon er etablert medisinsk behandling. Stamceller fra beinmargen brukes også til behandling av enkelte gen-, immun- og blodsykdommer. Den samme type stamceller som finnes i beinmargen, finnes også i navlestrengen.

For en pasient i Norge vil en med stor sannsynlighet finne en stamcelledonor, i de store beinmargsregistrene.

– Ved transplantasjon til pasienter med kreft er det egentlig en fordel å få fra en giver som er ganske lik deg, men ikke helt. Immunforsvaret fra giveren vil kunne være «flinkere» til å oppdage kreftceller sammenlignet med ditt eget, sier Borge.

Navlestrengen inneholder få stamceller, og kan derfor normalt bare brukes til å behandle barn.

– Om et barn får en kreftform der det er aktuelt med stamcelletransplantasjon, vil en ikke kunne bruke navlestrengblod fra det samme barnet. Dette er fordi kreftcellene muligens var tilstede allerede ved fødsel, og dermed også i navlestrengen.

Les mer om stamcellebehandling: Adrians (21) mamma trosset norske helselover for å hjelpe sin hjerneskadde sønn

Vil sannsynligvis aldri få bruk for stamceller fra navlestreng

Det er altså lite sannsynlig at man vil få bruk for stamceller fra navlestrengen i Norge. Selv om noen mener at stamcellene fra navlestrengen vil kunne brukes en dag, mener Borge at det sannsynligvis ikke kommer til å skje.

– Blodstamceller brukes i dag for noen gen-, immun- og blodsykdommer, i tillegg til kreft. Om sykdommen skyldes kreft, vil en som nevnt ikke kunne bruke egne navlestrengceller. Det samme er tilfellet om sykdommen skyldes en genfeil, da samme genfeil er i navlestrengen.

Hvis man vurderer å lagre celler for å kunne bruke til søsken, må man huske at det er 25 prosent sannsynlighet for at to søsken kan donere til hverandre. Og om man ikke har celler fra navlestrengen, er det relativt enkelt å høste stamceller fra beinmargen også hos barn.

Slik det ser ut nå, vil ikke bruk av stamceller fra egen navlestreng bli mer aktuelt i fremtiden, ifølge Borge.

– Det er mer sannsynlig at man tar utgangspunkt i pasientens egne celler, for eksempel en vanlig hudcelle, og omprogrammerer disse til å bli stamceller som kan brukes i behandling. Jeg ville ikke brukt krefter på å lagre babyens navlestrengsblod. Kostbart er det også.

Har valgt å spare på sønnens stamceller

Trebarnsmoren Åsa Laulajainen (40) og mannen er et av flere svenske par som har fått opp øynene for stamcelle-sparing. Sønnen deres, Herbert (3), ble diagnostisert med diabetes type 1 da han var 12 måneder gammel.

– Det ble en stor omstilling for hele familien. Diabetes type 1 er en uhelbredelig sykdom som handler om å være i beredskap døgnet rundt. Sykdommen er utfordrende på mange måter, og gir mange bivirkninger.

Grunnen til at Åsa kom på ideen om lagring av stamceller fra navlestrengen, var fordi hun hadde lest mye interessant om diabetes og stamceller. Da hun var gravid for tredje gang, kom hun i kontakt med Cellaviva, som jobber med stamcelle-lagring i Sverige.

– Det hørtes for interessant ut til at jeg klarte å la være! Det er jo ikke så ofte man er gravid, så jeg ønsket å gi det et forsøk. I dag kan stamceller kurere omkring 80 sykdommer, og stamcellene til vår yngste sønn kan høyst sannsynlig passe til alle i familien om det skulle være behov for det.

Åsa vet at det i dag ikke finnes noen garantier for at stamcellene kan brukes til å kurere diabetes, men hun føler at det er en ekstra trygghet å ha dem.

– Kort forklart syntes jeg at det var interessant og spennende, og derfor ble valget enkelt. Vi synes at det er viktig å spre budskapet om muligheten for å spare på stamceller. Dersom vi skulle få et fjerde barn, ville vi ha gjort det samme igjen.

Les også: Emilie fikk diabetes type 1 som niåring

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: