Hvert sjette par får aldri barn. Foto: Shutterstock.com ©
Hvert sjette par får aldri barn. Foto: Shutterstock.com © Vis mer

Babyboom - ikke for meg!

Publisert
Sist oppdatert

Kvinner med store gravide mager vralter av sted i gatene. Fedre med småbarn stiger av og på bussene, og parkene gir gjenlyd av livlige barns stemmer som kan gjøre selv den tristeste i godt humør. Man snakker om at det er babyboom i Skandinavia, men hvert sjette par får aldri barn.

Mange velger rett og slett ikke å få barn fordi de finner en tilværelse med barn uforenlig med den travle hverdag det moderne mennesket har i dag. Andre, som er ufrivillig barnløse, ville gjerne ofre alt for å kunne få et barn. I dag finnes det mange forskjellige måter for hvordan man kan utrede og løse fertilitetsproblemer, men prosessen kan være lang og følelsesmessig smertefull.

En lang og vond fertilitetsreise

For Heather og Aran Leaveusseur har fertilitetsreisen vært vanskelig. De er begge to lærere og har vært sammen i nesten ti år. De har aldri brukt prevensjon.
- Vi hadde allerede før vi giftet oss en fornemmelse om at det nok ville bli vanskelig for oss å bli gravide. Det var først etter bryllupet for to år siden at vi forstod at vi hadde et virkelig problem, forklarer Heather.

Venner og bekjente rådet dem til å slutte å tenke så mye på det, så ville nok alt ordne seg. Men det gjorde det ikke, og derfor bestemte de seg for å oppsøke en feritlitetsspesialist.

Aran fikk vite at hans sædceller var litt for trege, og ble derfor anbefalt å slutte å røyke og drikke alkohol i noen måneder. Det var mulig det ville sette fart på sædcellene. Heather skulle bestille tid til en undersøkelse hvor man ved å innsprøyte et fargestoff kunne undersøke om hennes eggledere var åpne. Heather var usikker. Det virket tross alt som et voldsomt inngrep, synes hun. Men etter fire måneder besluttet hun seg allikevel for å gjøre det. Samme dag som hun kom hjem fra klinikken, ringte hennes ni år yngre, nygifte søster og fortalte glad at hun var gravid.

- Knærne ga etter under meg, og jeg kunne ikke få frem et ord, forteller Heather.

Etter det begynte hun å trekke seg inn i seg selv. Hun unngikk vennene sine, og søsterens graviditet kunne hun ikke engang snakke om. Snart fikk Heather vite at det heldigvis ikke var noe i veien med egglederne, alt var normalt. Samtidig viste Arans spermtest at sædcellene nå beveget seg raskere. Det var altså ingen forklaring på hvorfor de ikke kunne få et barn sammen.

- Alle ville oss godt, men folk som selv ikke hadde vært gjennom noe lignende, vet jo ikke hva de snakker om. Mange som prøvde å si ting for å trøste meg, gjorde bare ting verre. Jeg ble nødt til å isolere meg en periode for å forstå hvor jeg var i mitt liv, og hvordan jeg nå skulle gripe tingene an.

Seks måneder etter søsteren ringte henne for å fortelle om sin graviditet, erkjente Heather at hun virkelig ønsket å glede seg over sin søster lykke, så hun prøvde å gjøre seg sterk og jobbet mye med seg selv. I denne prosessen fant hun styrke til å gå i gang med fertilitetsbehandling. Yoga og Pilates hjalp henne med å finne og bevare håpet.

-Noe som burde være så naturlig, var altså ikke det for oss, sier Heather. Det ukjente var nok veldig skremmende for meg. Jeg hadde aldri tidligere vært innlagt på sykehus og var redd for medisinske uttrykk, og å skulle ta så store beslutninger som innvolverer medisinsk teknologi. Også handler det jo ikke bare om det biologiske. Det er også psykiske, moralske og etiske problemstillinger å ta hensyn til. Kanskje det ikke var meningen at vi skulle få barn sammen?

Heather og Aran har ikke alltid vært på bølgelengde i forhold til hvor lyst de hadde på barn. I begynnelsen, like etter at de ble gift, ville Aran overhodet ikke snakke om det, så Heather ga ham et år. Deretter følte hun at tiden bare gikk, og at det nå var på tide å ta sin drøm om å bli mor alvorlig.

I løpet av vinteren 2008/09 gjennomgikk Heather en hormonbehandling for å produsere flere egg til en intrauterin insemisjon hvor utvalgte sædceller føres direkte inn i livmoren. Etter to mislykkede forsøk, tok paret ferie. De trengte en pause fra både jobb og fertilitetsbeslutinger. Nå går Heather til akupunkturbehandling for å fremme fruktbarheten, men de har bestemt seg for å vente med flere behandlinger. De har allikevel ikke gitt opp håpet om ønskebarnet.

- Jeg spurte Aran, hvordan han ville ta det hvis vi aldri fikk noen barn sammen. Han svarte: "En del av din sjel ville gå tapt." Det var et vakkert svar, som har gitt meg mot til å kjempe videre. Å gå gjennom alt dette sammen har styrket vårt forhold, forteller Heather.

Sjansen for å unnfange et barn

Og Heather og Arans sjanser for å få et biologisk barn sammen er store. Ifølge Docent Viveca Söderström-Anttila, gynekolog og ekspert i barnløshet, blir opp til 80% av dem som søker hjelp på grunn av fertilitetsproblemer, og som benytter seg av de metodene som finnes i dag, gravide.

Nesten en fjerdedel av de par som søker spesialisthjelp, er i Heather og Arans situasjon, hvor man ikke kan finne noen egentlig forklaring på barnløsheten. I ca. 25% av tilfellene er fertilitetsproblemet relatert til kvinnen, i ca. 25% til mannen, og i 25% til begge parter, i følge Söderström-Anttila.

Et eksempel fra forrige generasjon

Anna og Samuel Larsson tilhører de 25 prosentene hvor årsaken finnes hos mannen. De ble gift i 1960-årene. Årene gikk uten at det kom barn, og de hadde de ingen anelse om at dette var et problem som også mange andre strevde med.

- Barn hører jo med i ekteskapet, og jeg hadde aldri noensinne forestilt meg at det kunne være problematisk å få dem, sier Samuel.

Den gang var inseminasjonsteknologien lite utviklet, og adopsjoner var ikke så vanlig. Da Anna og Samuel fikk vite at Samuels sædleder var blokkert, hvilket innebar at ingen sædceller kunne komme ut og opp i livmoren, fikk de begge et sjokk. Året var 1968, det var fredag ettermiddag, og regnet øset ned. De gikk direkte fra legens kontor og ut i bilen. Der satt de bare en stund og samlet seg. Anna kikket ut av vinduet for å skjule at tårene strømmet ned over kinnene. Der satt hun, en 27 år gammel barneskolelærer, fortvilet over tanken på å aldri skulle få oppleve å få sitt eget barn.

- Noe av det vanskeligste ved situasjonen var at jeg ikke visste hvordan jeg skulle sette ord på mine følelser. Min mann var jo også lei seg, men jeg følte allikevel sinne og hadde lyst til å bebreide ham, selv om jeg jo godt visste at det ikke var hans skyld. Jeg burde ikke være sint, men jeg spurte meg selv hele tiden: "Hvorfor skulle dette skje nettopp meg?"

Samuel følte seg plutselig udugelig og skamfull og han ble redd for at Anna ville forlate ham. Det gjorde hun ikke. I stedet oppsøkte oppsøkte de en advokat som kunne hjelpe dem med å adoptere en datter.

- Og så gikk alt veldig fort. Vi begynte prosessen i april-mai måned, og vår datter ble født den 5. juli 1969. Da de ringte og sa at vi kunne komme og hente henne, hadde vi ikke hatt tid til å kjøpe noen babyting. Så vi måtte først ut for å kjøpe det mest nødvendige barneutstyret og en bukett til den biologiske moren, så reiste vi av sted for å hente vår datter. Vi var jublende lykkelige, forteller Samuel.

Men Annas lengsel om selv å få lov til å bli gravid og føde sitt eget barn ble ikke borte, og da hun en kveld i et middagsselskap kom til å sitte ved siden av en lege som forsket på barnløshet og inseminasjon, fikk hun fornyet håp om at det kunne la seg gjøre allikevel. Hun og Samuel besluttet fire år etter datterens ankomst for å spørre datterens biologiske far om han ville donere din sæd til dem.

- Der var så mange rundt meg som var gravide, og alle snakket om det. Jeg skulle ønske det var meg. Vår datter var sunn og frisk, og hadde ingen problemer, så vi mente at det var en god idé å få nettopp hennes biologiske fars sæd, forklarer Anna.

Og det fikk de. Allerede ved andre forsøk, våren 1974, ble Anna gravid, og i januar 1975 fikk deres datter en lillebror.

Fertilitetsproblemer blir mer og mer vanlig

Selv om ufrivillig barnløshet alltid har eksistert og mange har slitt med dette, ser det ut til at problemet nå er mer hyppig forekommende. Kanskje skyldes det at mange venter lengre med å bli foreldre. Etter fylte 30 år begynner kvinnens fertilitet å avta, og etter 40 år minskes den også hos mannen.

Årsaker til barnløshet

Vanlige årsaker til fertilitetsproblemer er ifølge docent Viveca Söderström-Anttila:

  • Hos kvinner: manglende eggløsning, endometriose og defekte eggledere, eksempelvis etter en klamydiainfeksjon. Overvekt er et vanlig problem, som ofte fører til forstyrrelse av eggløsning. Undervekt og anoreksi reduserer på samme måte mulighetene for graviditet.
  • Hos menn: Nedsatt reproduksjonsevne på grunn av problemer med sædproduksjonen, bevegeligheten eller transporten av spermier. Årsaken til disse problemene være genetiske eller hormonelle. En fjerdedel av menn som har azospermi (mangel på spermatozoer i sæden) eller oligozospermi (antallet av sædceller i sæden er nedsatt) kan ha et bakenforliggende genetisk avvik.
    En annen årsak til dårlig spermkvalitet kan være kryptorkisme (testiklen har ikke vandret ned i pungen) eller ufullstendig nedsunkne testikler.

Man finner sjeldent absolutt sterilitet hos et par, som for eksempel lukkede eggledere eller feil i kjønnscellene. Vanligvis snakker man om såkalt subfertilitet, hvor flere ikke helt optimale faktorer svekker fertiliteten. Den vanligste form for assistert befruktning er inseminasjon og prøverørsbehandling (IVF og ICSI). Hvis paret mangler egne funksjonsdyktige kjønnsceller, skjer behandlingen med donerte egg, spermier eller embryo. Størstedelen av de barn som fødes ved hjelp av assistert befruktning, er sunne og friske. Den største risikoen er utvilsomt forbundet med de hyppig forekommende flerbarnsfødslene.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer