Vi hadde øvet jevnt og trutt i en god stund, da endelig to blå streker lyste mot meg. Det kriblet innvending.....Jeg var gravid.
Vi var enige om at vi skulle holde på hemmeligheten til det var gått tre måneder. Men det er letter sagt enn gjort. Den kommende storesøster fikk vite det nesten med en gang....Gledet seg veldig, da hun har mast om dette en god stund.
Under en av våre familie sammenkomster to uker senere, satt begge mine søstre som også var "nygraverte", snakket seg imellom om hvordan dette skulle bli... med to små på likt. På dette tidspunktet var jeg seks uker på vei....
Etter en kjapp konsultasjon med min mann, så fikk jeg viljen min...(er det ikke sånn det pleier å være da?) Jeg klirret i et glass.... og rettet meg mot min mor og sa: Du bør kanskje søke om kraftig rabatt hos HM når det gjelder barnekær? Du får nemlig et tredje nurk.... Ho tittet litt forfjamset på meg, tror ikke ho skjønte hva jeg sa med det første... Det ble mye latter og babysnakk den kvelden..
Graviditeten forløp nesten helt greit, i sammenligning til den første. Bare de mest vanlige plagene som kvalme i 6 mnd, halsbrann og ødem i kroppen.
Hadde termin den 11 april, men må innrømme at jeg var veldig utålmodig og håpet at knerten kom litt før. Førstemann kom nemlig tre uker for tidlig. Den 5 april begynte det å skje ting. Saken var den at jeg hostet så vanvittig, hostet hele tiden. Lå på sofaen slik at mannen min skulle få litt søvn i allefall. Under en av disse hoste anfallene , kom et lite ploff... VANNET GIKK!
Kjente jeg ble helt varm i kroppen, endelig skulle det begynne å skje ting. Etter jeg fikk tørket opp alt vannet, ringte jeg til føden. Da var klokka 03.30. Snakket med en hyggelig jordmor, lurte på om jeg hadde flere barn eller om jeg var førstegangsfødende.... jeg kunne komme inn i 12 tiden, så sant alt virket greit. Prøv å sov litt....Sikkert et velmenende råd det, men ikke helt enkelt å følge. Man bare bobler over av spenning og forventning ...så sove kunne jeg ikke.
Tok turen ned på føden i halv tolv tiden, hadde da hatt rier i noen timer, men med store mellom rom. Ble tatt inn til kontroll av en mindre hyggelig jordmor, det kan jo være at ho var hyggelig, men kjemien oss imellom var IKKE tilstede. Lå slik at de kontrollerte rier og hjerte slag på babyen en halv times tid, og fikk beskjed om å reise hjem. Fallhøyden var stor...... Hadde ikke i min villeste fantasi trodd at jeg skulle bli sendt hjem nå!
Jeg hadde jo (etter mitt skjønn) litt sterke rier, og vannet var jo gått... herre min, ja! Fikk beskjed om å ringe når riene kom 4 stk i løpet av 10 min. Vel hjemme igjen i halv to tiden, måtte jeg jo få tiden til å gå... etter en tur med bikkja, (iført det mega bindet på grunn av vannet) begynte jeg å rydde og vaske litt. Timene gikk og veldig lite skjedde... Men så i halv seks tiden begynte virkelig ting å skje.... Veene kom tettere og tettere. Jeg ringte føden på ny, for nå kom de med et minutt mellomrom.
Bare å komme, sa damen i andre enden av telefonen. Turen dit var lang, enda det tar bare 20 min. Måtte vente halvannen time før noen hadde tid til meg.... i løpet av denne tiden tror jeg at jeg gikk hull i gulvet på venterommet, måtte bare si ifra om jeg trengte noe, sa de.
Klar for ny registrering, og andre prøver, endelig etter å måtte vente en hel evighet. Da jordmoren skulle sjekke hvor stor åpning jeg hadde, ble det fart i sakene..... ojoj du har jo 8 cm åpning du, og annengangs fødende. Ble vist inn på en fødestue, sammen med min mann. Der inne fortsatte jeg å gå i ring. Jeg gikk og jeg gikk... Hadde vel egentlig planer om å greie dette uten noe form for smertelindring, men dette var så vondt. Jeg så for meg at riene forsvant med epidural og dermed forsvant også psyken om å greie dette. Jordmoren sa at dette kanskje var i seneste laget siden åpningen nå var 9 cm. Men de fleste vet vel hvordan gravide kvinner er... spesielt under en fødsel! Jeg fikk viljen min, og hun ringte etter en anestesilege. Da var klokka 22, tror jeg.
Tiden gikk og ingen anestesilege kom, han hadde fått et haster keisersnitt formidlet jordmoren. Han kommer så fort han kan, og det kunne ikke skje fort nok ifølge meg. Da var tiden inne for vaktkskifet, og den koselige jordmoren takket for seg.... og ønsket meg lykke til.
Hvem andre kom inn døren enn jordmoren som jeg hadde hatt tidligere på formiddagen , da jeg var inne til kontroll.... Humøret sank 10 hakk, det var heller ingen mulighet for bytte av jordmor, det hadde jeg skjønt i løpet av kvelden, det rådet lettere kaos på føden denne kvelden. Ingen kjemi, ingen kommunikasjon..... rett og slett ikke noe kos.
Men naturen gikk sin gang tiltross hyggelig jordmor eller ikke.... Tror ikke det ble utvekslet mange ord. Jeg hadde nå veer som avløste hverandre... ikke pauser i det hele tatt, og full åpning hadde jeg. Etter å mast (les bjeffet) en stund om hvor denne anestesilege ble av, kom han omsider inn døren. Etter at epiduralen begynte å virke, synes jeg at anestilege nærmest liknet en engel i grønne klær. Ååååååå dette var jo helt topp. Men etter et kvarters tid begynte riene å avta i styrke, og de skrudde av epiduralen , og ga meg noe som økte riene istedet. Snakk om omvelting!
De festet en elektrode på babyens hode, og de kunne fastslå at alt stod bra til. Da kom tiden for pressveene. Jordmoren kommanderte meg frem og tilbake oppi den sengen".Ligg på denne siden"...."flytt deg over på andre." Etter 1.5 time med pressveer og konstant hoste, var jeg utslitt. Klokken nærmet seg 00.30.
Plutselig begynte hjertslagene til babyen å synke fra 140 til 70... Lege ble tilkalt og de ble enige om at de skulle ta han med vakuum senest kl 01.00.Skal love deg at det ble ny giv i pressveene... Dette hadde jeg ikke lyst at skulle skje, hadde hørt mange historier om dette.
Klokken 00.56 kom vår lille prins til verden, med navlestrengen 4 ganger rundt halsen. Han var mørk blå ,og de stresset veldig med å få klippet navlestrengen av fort nok. Må jo innrømme at jeg lurte på om alt var i orden når han ble født, det kom nemlig ikke en lyd. Men all bekymring viste seg å være helt unødvendig.
Når jeg fikk han opp på brystet, da kom det noen små klynk. Det virket som han bare lå å studerte meg... Et gyllent øyeblikk!
Etter at morkaken kom ut, skulle barnepleieren stelle lillemann, mens jeg ble sydd et par sting. Jordmoren begynte å sy uten noen for for bedøvelse, men da knurret jeg: Det er jo så sårt der nede etter en fødsel, så du får bare se å spraye litt lokal bedøvelse der før du syr. (bjeff,bjeff)
Etter dette var det deilig med en dusj, og jeg kunne ikke få den vakre lille gutten vår fort nok i armene. Fikk nå et nytt enerom, og det ble veldig lite søvn resten av den natten, av forskjellige årsaker.
Tok en telefon til min mor. Hun hadde nå fått 3 barnebarn i løpet av 7 uker. Vi dro hjem neste formiddag, da alt var greit med den lille. Var utrolig deilig å komme hjem.Det er nå ett år siden, så mange av detaljene har jeg sikkert glemt. Men jeg ønsker meg gjerne et barn til.....så det var nok ikke så ille.
