<b>ÅPEN OM FØDSELSDEPRESJONEN: </b>Etter en tøff start på livet som mamma, ønsker Grete å hjelpe andre kvinner i samme situasjon. Foto: Privat
<b>ÅPEN OM FØDSELSDEPRESJONEN: </b>Etter en tøff start på livet som mamma, ønsker Grete å hjelpe andre kvinner i samme situasjon. Foto: Privat

– Babyen ble bare en ting. En ting jeg nesten angret på og ikke følte noe for

Grete ble kraftig rammet av fødselsdepresjon. Nå vil hun tabuet rundt sykdommen til livs gjennom å få mødre til å snakke sammen.

– Jeg mistet meg selv helt, forteller Grete Hove (30). Da hun for to år siden fikk sin første sønn, gikk hun inn i en tung fødselsdepresjon. Til tross for at hun kjente til diagnosen fra før av, opplevde hun det hele som svært skremmende. 

– Det går ikke an å skjønne hva det er før en opplever det, sier hun.

– Jeg mistet følelsene for alt og alle rundt meg. Babyen ble bare en ting. En ting jeg til tider nesten angret på og ikke følte noe for.

Fikk kraftige angstanfall

Gretes depresjon ble tydelig for henne og familien gjennom kraftige angstanfall.

– Den aller første episoden var da mannen min skulle ta med seg sønnen vår på sykehuset for å klippe tungebåndet. Jeg klarte ikke være med og tenkte det var bedre at jeg ventet hjemme. Angsten kom med en gang de dro. Jeg heiv etter pusten og når de endelig kom hjem igjen, satt jeg i fosterstilling i en krok på kjøkkenet og ristet. Det var ett av de kraftigste angstanfallene jeg opplevde, forteller hun.

En annen gang fikk hun et så kraftig angstanfall at hun besvimte. Hun sier hun er glad hun befant seg på helsestasjonen sammen med familien og ikke alene på tur med sønnen.

– Jeg husker ingenting av selve anfallet, men husker at jeg våknet og så tårene i øyekroken til mannen min og moren min som var med meg, forteller hun.

LES OGSÅ: Stine Marie skjule for alle hvordan hun hadde det

SKJULTE FØLELSENE SINE: I møte med andre mødre i barselgruppen, latet Grete som om morsfølelsen var på topp. Foto: Privat
SKJULTE FØLELSENE SINE: I møte med andre mødre i barselgruppen, latet Grete som om morsfølelsen var på topp. Foto: Privat Vis mer

Turte ikke ta seg av babyen

Noe av det Grete i etterkant synes det er tøft å tenke tilbake på, var at hun ikke turte ta seg av babyen sin. 

– Jeg verken badet, matet eller skiftet bleie på ham. Mannen min måtte gjøre alt det i begynnelsen. Samtidig ville jeg være nær dem. Jeg hadde behov for å ha dem rundt meg og taklet ikke å være alene.

– Jeg var redd for at jeg skulle knekke babyen eller vri noe slik at han fikk vond. Jeg var også redd for at han ikke ble glad i meg, forteller hun.

Latet som i barselgruppen

Grete sier hun hadde mye dårlig samvittighet og at hun ofte følte at hun burde skjerpe seg. – Morsfølelsen var der liksom ikke. Jeg lette ofte etter følelsen.  Prøvde å kjenne etter mange ganger, men ble like skuffet hver gang. Den kom ikke før han ble større. 

– Ovenfor venner og barselgruppe tok jeg på meg en maske. Vi snakket om hvor søte og flinke barna var til alt mulig og hvor stolte vi var. Det svei langt inn i hjertet at jeg ikke følte det samme. 

– Etter å ha møtt folk var jeg helt utkjørt av å late som om jeg var noen annen enn jeg egentlig var.

– Jeg så ofte på gutten min og ønsket å føle noe, og for hver gang steg den dårlige samvittigheten og skammen. 

LES OGSÅ: - Jeg levde det perfekte «Facebooklivet»

Manglende morsfølelse fortsatt tabu

Idun Røseth er psykolog og har forsket på fødselsdepresjon. Hun synes norske kvinner blir stadig flinkere til å be om hjelp når de sliter med tunge tanker etter fødselen.

– Det har skjedd mye bare de siste årene. Jeg opplever at jeg får flere henvisninger enn før og at helsesøstre og jordmødre er blitt mer observante på akkurat dette.

– Men selv om det er blitt en større aksept for å snakke om at man føler tristhet og at man har depresjonssymptomer, er dette med manglende morsfølelse fortsatt veldig tabu, sier hun.

Røseth viser til en studie som fant at så mange som 40 % av alle førstegangs- og 25 % av andregangsmødre kjente seg fremmedgjort fra barnet når de holdt det for første gang.

– De opplever ikke den voldsomme forelskelsen som de forventer å få. For de fleste kommer morsfølelsen i løpet av noen timer eller dager, men for noen kan det ta uker eller måneder. For enkelte kan det ta flere år, sier hun.

FORTSATT EN DEL TABU: Psykolog Idun Røseth har forsket på fødselsdepresjon. Foto: Privat
FORTSATT EN DEL TABU: Psykolog Idun Røseth har forsket på fødselsdepresjon. Foto: Privat Vis mer

Kan utløse fødselsdepresjon

Manglende morsfølelse kan ifølge Røseth være en av faktorene som utløser en fødselsdepresjon.

– Mødre som opplever manglende morsfølelsen strever med å kjenne gode følelser når de holder barnet sitt. De føler lite savn når de er borte fra barnet. Enkelte sliter med å se seg selv som mamma. Dette kan gi en massiv skyldfølelse som for noen kan føre inn i depresjon.

– For andre er manglende morsfølelse et symptom på en pågående depresjon, der depresjonen hindrer utviklingen av morsfølelse, sier hun. 

– Noen opplever at de sliter med å utvikle morsfølelse for bare ett av barna sine, det trenger slett ikke være slik med alle barna, legger hun til.

Røseth tror dette er spesielt tabu fordi det er så høye forventninger til at dette er en periode i livet hvor mødre skal være lykkelige.

– Det er nok av mødre som forteller om hvor fantastisk det var da de møtte blikket til barnet sitt for første gang. Når man kjenner at man ikke hadde det slik selv, er det ekstra vanskelig å snakke om, sier hun.

Mange årsaker til fødselsdepresjon

Forskning viser at cirka 10-15 prosent av alle mødre opplever fødselsdepresjon i varierende grad. Kvinnene får gjerne klassiske depresjonssymptomer som tristhet, interesse- og gledeløshet, energitap, håpløshet og tanker om at de er lite verdt.

Årsakene til at enkelte får fødselsdepresjon, kan ifølge Røseth være mange og sammensatte. Ofte henger det sammen med tidligere hendelser.

– Det å få barn er en stor omveltning i livet, man går fra å være datter til å bli mor og får et stort ansvar for et spedbarn. Det er en rolle- og identitetsendring som for noen kan utløse en krise. 

– Enkelte mødre har selv hatt en vanskelig barndom og sliter på grunn av det. Det kan for eksempel være at de ikke følte seg tilstrekkelig møtt på egne følelsesmessige behov av sine foreldre og derfor sliter med å etablere en god og nær relasjon til andre. Tidligere psykisk lidelse, og spesielt angst under graviditeten, er en risikofaktor for depresjon etter fødsel.

Angst og depresjon er ifølge Røseth ofte tett knyttet sammen i fødselsdepresjon.

– Deprimerte mødre kan være veldig redde for at noe skal skje med barnet, de frykter krybbedød, plutselige ulykker eller katastrofer, eller at de selv skal komme til å skade barnet sitt, sier hun.

Setter høye krav til seg selv

Mammanett har tidligere skrevet om at «perfekte mødre» er mer sårbare for å for å få depresjon enn andre mødre. 

– Hvis du har satt en veldig høy standard for deg selv, eller du er redd for å feile og er selvkritisk, så kan dette være en utfordring. Det er vanlig at mødre sliter med å komme i gang med amming og at et spedbarn gråter mye. Mange kjenner seg usikre på barnets behov og hvordan de skal møte disse. Det kan bli vanskelig for de som ikke gir seg selv mer romslighet for å feile, sier Røseth.

På bedringens vei

I motsetning til mange kvinner som lider av fødselsdepresjon, fikk Grete tidlig hjelp. Med en far som er lege og en årvåken ektemann, ble det ganske kjapt satt i gang et stort hjelpeapparat. 

– Jeg fikk tidlig hjelp, både av leger, psykologer og helsesøstre. Mannen min reagerte med en enorm styrke og empati jeg sjelden har sett maken til. Han sto på og tok seg av sønnen vår hver dag uten å klage ett sekund. Familien min forstod at jeg ikke hadde det lett, men jeg tror de synes det var vanskelig å vite akkurat hvordan det var. Alle tilbudte seg å stille opp på alle mulige måter.

I dag føler Grete seg mye bedre, men hun går fortsatt på medisiner og sier at de depressive tankene ennå ikke har gitt helt slipp.

– Gleden i hverdagen mangler det en del på ennå.  Så jeg vil ikke si at depresjonen er borte, men det er mye bedre. Jeg håper å etterhvert å få slutte på medisiner. 

VIL TABUET TIL LIVS: Grete har opprettet en Facebookgruppe hvor kvinner kan dele sine tanker og følelser om det å ha fødselsdepresjon. Foto: Privat
VIL TABUET TIL LIVS: Grete har opprettet en Facebookgruppe hvor kvinner kan dele sine tanker og følelser om det å ha fødselsdepresjon. Foto: Privat Vis mer

Ønsker å fjerne tabuet rundt fødselsdepresjon

Som en del av sin egen terapi, begynte Grete å skrive en blogg om sine erfaringer. Hun har også opprettet en Facebookgruppe hvor mødre kan støtte hverandre og dele sorger og gleder i hverdagen. 

– Det å få fødselsdepresjon er fortsatt veldig sårt og tabu. Jeg mener at ingen skal måtte sitte alene med dystre tanker om at de angrer på at de fikk barn eller at de ikke har følelser for barnet sitt.

– I Facebookgruppen tør mødrene åpne seg om ting de ikke tør å si til familie og venner. Slike tanker er gjerne ikke det første man deler med vennene sine, det er lettere å formidle det positive, sier hun. 

– Jeg merket selv hvor mye jeg savnet å komme i kontakt med noen som forsto meg og som hadde vært der. At andre har tenkt de samme tankene som meg og at det ikke gjør meg til en dårlig mor. Støtte og empati er viktig. 

Viktig å få hjelp tidlig

Dersom du merker at du har vonde tanker eller følelser som preger hverdagen og samspillet med barnet ditt, oppfordrer psykolog Idun Røseth deg til å søke hjelp så snart som mulig.

– Jeg er ikke opptatt av om man har en klinisk lidelse eller ikke. Det avgjørende er om mor føler at hun ikke kommer seg ut av den vonde tilstanden på egen hånd og trenger hjelp. Det viktigste er at man får hjelp tidlig, da er det lettere å gjøre noe med det. Gjerne allerede i graviditeten, det er mange depresjoner som starter allerede da, sier hun.  

– Det er også viktig å komme seg ut av hjemmet og delta i det sosiale. Depresjonen kan utvikle seg og være selvforsterkende om du ikke kjemper mot den. Forsøk å gjør noe bra for deg selv, til tross for at det er vanskelig. Det er viktig å åpne opp for sine nærmeste og søke hjelp!

LES OGSÅ: Undersøkelsen som fanger opp mange kvinner med symptomer på fødselsdepresjon

Til forsiden