<b>SIER NEI TAKK TIL BABYSHOWER:</b> Bedre med besøk etter at babyen er født, mener disse mødrene. Foto: NTB Scanpix
SIER NEI TAKK TIL BABYSHOWER: Bedre med besøk etter at babyen er født, mener disse mødrene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Babyshower eller tradisjonell sengamat - hva ville du valgt?

- Det er noe med det å ha en fest for noe som ikke er kommet...

Babyshower har kommet til Norge for å bli, mener enkelte eksperter og peker på at stadig flere gravide kvinner forventer å bli overrasket med en slik fest.

Mammanetts Facebookside synes brorparten å mene at babyshower er en bra tradisjon, men ikke alle er enige.

– Jeg vil heller ha «sengamat». De fleste ønsker jo å hilse på babyen når den er kommet, sier Gina Isabelle Frostad Olsen som i september ble mamma for første gang.

Dyre og unødvendige innkjøp

Gina har flere argumenter for at man bør velge sengamat fremfor babyshower.

–Babyshowerfenomenet blir mer og mer blåst opp. En skal kjøpe alskens pynteartikler som er unødvendige i ettertid, lage bleiekaker OG i tillegg gi gaver som ofte er dyre.

– Jeg synes prinsippet bak sengamat er fint. Det å få servert mat i forbindelse med besøk i barseltiden passer ypperlig da man selv bor i en liten boble, det gjorde i alle fall jeg den første tiden. En annen fordel er at kjente fra ulike kanter kan komme når det passer seg og sine, mens man på babyshower liksom må samle en gjeng, sier hun.

Lærte om det fra de eldre

Gina bor på Vestnes i Møre og Romsdal hvor de har en lang tradisjon med sengamat.

– Begrepet har jeg nok plukket opp fra den middelaldrende garde og oppover. Både nære og fjerne slektninger, kollegaer og andre kjente i denne aldersgruppen snakket om sengamat når jeg var gravid, og at de gledet seg til å komme med sengamat til meg når babyen kom, sier hun.

Babyshower eller tradisjonell sengamat - hva ville du valgt?

– Min kjære mormor på snart 87 år, som tidligere jobbet som barnepleier og senere bodd sitt liv på gard i ei mindre bygd, kunne fortelle meg at hennes første kjennskap til begrepet var når hun var ung.

– Hun fortalte at når hennes foreldregenerasjon fikk barn, fikk de fødende beskjed om at de SKULLE holde sengen etter fødsel, gjerne i 14 dager.  Dette var ikke bare dersom de var i dårlig form, men fordi de skulle ligge og ta det med ro for å «gro seg til igjen». De hadde dermed ikke mulighet til å lage maten og stelle i hjemmet. Kvinnene i familien, og generelt i bygda, stilte derfor opp for hverandre og kom med sengamat som ofte var rømmegrøt, forteller Gina.

LES OGSÅ: Dette burde noen fortalt meg før fødselen!

Babyshower eller tradisjonell sengamat - hva ville du valgt?

Finnes i mange kulturer

Ida Tolgensbakk er konservator hos Norsk etnologisk gransking ved Norsk Folkemuseum.

Hun forteller at «sengemat» er en norsk tradisjon med mange forskjellige navn; barsengmat, barnsengmat, barselgrøt og naudagrøt er noen av dem.

Hvor gammel tradisjonen er og hvor den oppstod, sier hun er vanskelig å fastslå.

– Det vi vet er at det mange steder er slik at kvinner skal hvile etter fødselen, gjerne i en måned eller to. Dette gjelder over hele verden; i flere kulturområder og i de store religionene Islam, Kristendom og Jødedom. Som regel innebærer det at kvinnene skal slippe å lage maten selv.

– Noen ganger begrunnes denne hvilen med at kvinnen er «uren», og dermed for eksempel ikke skal berøre redskaper eller mat som andre skal ha. Andre ganger er det nærmest motsatt; kvinnen er ikke farlig, men sårbar, og må beskyttes mot alt som kan skade henne og det vesle barnet, sier Tolgensbakk. 

– Uansett blir gjerne konsekvensen at kvinnen ikke kan gå ut. Noen ganger har det vært så strengt at hun ikke engang kan stå opp av senga! 

LES OGSÅ: Reiste med barselgruppen til syden!

BESØK AV FAMILIEN: Mens man i dag gjerne gir bort gaver til babyen, var det tidligere vanlig å komme på barselbesøk med rømmegrøt og brennevin, forteller konservator Ida Tolgensbakk. Foto: NTB Scanpix
BESØK AV FAMILIEN: Mens man i dag gjerne gir bort gaver til babyen, var det tidligere vanlig å komme på barselbesøk med rømmegrøt og brennevin, forteller konservator Ida Tolgensbakk. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Tok med seg mat og brennevin!

Sengamat er ifølge konservatoren en svært gammel skikk i Norden. Så snart kvinnen hadde født, skulle familier, venner og naboer komme på besøk for å gratulere. 

– Kvinnene som kom på slikt besøk skulle ha med seg styrkende mat til kvinnen og til dem som hadde hjulpet henne under fødselsarbeidet. Dette kjenner vi fortellinger om og malerier av, i hvert fall tilbake til 1600-tallet. Grøt har vært viktig i kostholdet i Norden og det var også grøt man tok med til barselkvinnen, forklarer hun. 

– Men barselgrøten var gjerne ekstra god, man nevner for eksempel rømmegrøt med ekstra mye fett. Det kunne også være all slags annen mat, så lenge den var godt og styrkende. 

– Alkohol var også med i bildet! Fortellinger fra Telemark sier at grøten skulle ha følge av kamferbrennevin!

Mer fokus på kjernefamilien

Tolgensbakk synes det virker som om kvinnefellesskapet rundt selve fødselsarbeidet og i barseltida har tapt seg litt i den nyere tid.

– Samtidig har kjernefamilien, og dermed pappaen til barnet, blitt viktigere. Den vesle familien skal klare seg selv, både på godt og vondt, sier hun. 

– Men jeg tror definitivt at det er på tide å gjeninnføre barselgrøten! Selv går jeg aldri på visitt til en nyblitt mor uten å ha med noe å spise, enten det er noe kaker til kaffen eller en pakke god te. Min svoger lager gigantiske porsjoner med pasta bolognese som kan fryses ned så de nyblitte foreldrene har noe på lager de dagene som er for slitsomme til at man orker å lage middag!

LES OGSÅ: Gulp, joggebukser og slitne ammepupper!

Babyshower eller tradisjonell sengamat - hva ville du valgt?

Vet aldri hvordan et svangerskap vil arte seg

Tobarnsmamma Siv Helen Lillehauge er helt enig.

– Jeg synes det er mye koseligere med besøk etter fødselen. Godt selskap som har med seg god mat og kanskje en liten pakke til den lille. I tillegg får jeg vist fram den lille som er kommet, hjemme i min egen stue. Stille og fredelig.

– Dette er jo noe som blir avtalt med den nybakte mora, slik at det skal passe etter hennes dagsform og tilstand, sier hun. 

– Selv har jeg ikke fått babyshower, men skulle jeg få det en gang, så hadde jeg selvfølgelig blitt glad og satt pris på det. Men det er noe med det å ha en fest for noe som ikke er kommet.

– Etter at ha sett et nært familiemedlem miste barnet etter over halve svangerskapet, blir en litt mer betenkt. En vet aldri hvordan et svangerskap vil arte seg før en er kommet i mål. 

Fikk gaver til babyen og mat

Både Siv Helen og Gina er glade for at de fikk besøk etter fødselen i stedet for babyshower.

Gina forteller at hennes besøkende hadde med seg blomster, gaver til babyen, kaker og forskjellige typer bakst. Noen kom også med tilbud om middag!

– Det var superkoselig, sier Gina og legger til at hun håper flere får øynene opp for denne tradisjonen som hun føler er på vei til å dø ut på hjemstedet sitt.

– Når noen av mine kjære eller venner kommer i samme situasjon, er jeg innstilt på å gjøre det samme for dem. Men skulle de heller ønske babyshower, så skal jeg selvfølgelig stille opp – selv om jeg nok vil komme med litt sengamat i ettertid også, smiler hun.

LES OGSÅ: Slik delte vi den gode nyheten på Facebook

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: