Undersøkelsen ble foretatt blant 9000 barn i alderen 2-9 år.

Ingen norske barn deltok, men i løpet av en periode på to år undersøkte man barn i Sverige, Belgia, Tyskland, Estland, Ungarn, Spania, Italia og Kypros.

Alt for høyt

Resultatene viser at for disse barna utgjorde sukker i snitt en fjerdedel av energien de får fra mat. Verst var resultatene fra Tyskland, hvor barna fikk 30 prosent av energien fra sukker.

I vårt naboland Sverige lå resultatet på 22 prosent.

I følge professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Christian A. Drevon, er det sannsynlig at norske barn ikke er særlig annerledes enn svenske. 

– Brus er det som betyr mest for sukkerinntaket i Norge. Selv om inntaket av sukkerholdig brus har blitt mindre, er vi fortsatt blant dem som drikker mest brus i verden. Vi spiser dessuten mye godteri, sier han til Forskning.no

LES OGSÅ: Slik lærer du barna å like grønnsaker

Sukker er også bra

Undersøkelsen skiller imidlertid ikke mellom tilsatt sukker, melkesukker og fruktsukker. 

– Frukt er en kilde til sukker, men frukt er også godt for helsa, sier ernæringsfysiolog Helen Christoffersen.

– Melkesukker og sukker fra frukt og bær følges naturlig av vitaminer og mineraler i matvaren og er ikke tomme kalorier. Med mindre man inntar store mengder av disse matvarene, er det ikke grunn til å begrense inntaket.

– Melkesukker er gun­stig da det fordøyes langsomt og bidrar til stabilt blodsukker og mer langvarig mett­hetsfølelse, sier hun.

LES OGSÅ: Kan babyer bli for tykke?

Begrense inntak tilsatt sukker

Det er produkter med tilsatt sukker foreldre bør være oppmerksom på. Norske helsemyndigheter anbefaler at tilsatt sukker ikke bør utgjøre mer enn 10 prosent av energiinntaket.

– Kutt ned på tilsatt sukker og ikke frukt. Tilsatt sukker i andre matvarer og brus kan være skadelig i store mengder, sier Christoffersen.

Typiske sukkerholdige matvarer i denne sammenhengen, er alt av hel- og halvfabrikata. 

– Sukker er smaksforsterker og brukes i de fleste bearbeidede matprodukter og drikkevarer, inkludert ferdige middager og frokostblandinger, sier hun.

God utvikling i Norge

Christoffersen viser for øvrig til Kostholdsundersøkelsen Småbarnkost fra 2007 som forteller at for Norge er utviklingen med henhold til brus på riktig vei.

En gjennomsnittlig toåring drikker nå 0,6 dl søt drikke per dag mot 1,9 dl i 1999.

– Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt ti prosent av energien skal komme fra tilsatt sukker, og 84 prosent av toåringene er nå innenfor denne anbefalingen (45 prosent i 1999). Gjennomsnittstoåringen får nå cirka 7 prosent av energien fra tilsatt sukker.

– Sukkerinntaket er nå betydelig redusert og de fleste toåringene får ikke i seg mer sukker enn anbefalt, forteller Christoffersen.

LES OGSÅ: 5 matvarer barn elsker å hate, men bør spise

Unngå søtningsstoff

Foreldre som ønsker gode sukkeralternativer til barna sine, bør ikke velge produkter som er tilsatt kunstig søtningsstoff.

– Mattilsynet fraråder å gi barn under tre år kunstig søtstoff. Dette fordi de har lav kroppsvekt og derfor når raskt opp til Mattilsynets fastsatte øvre grenseverdier for kunstig søtning, sier ernæringsfysiologen.

Som et bedre alternativ, nevner hun frukt i alle former. – Gi dem heller frukt og grønnsaker med hjemmelaget dip. Det er mye søt frukt som kan gis i stedet for godterier.