Vår besettelse av renslighet kan gå ut over våre barns helse, mener forfatterne av boken «Let Them Eat Dirt».

Bokens hovedbudskap er ifølge Brett Finlay, professor i mikrobiologi og biokjemi ved University of British Columbia, at vi trenger å rebalansere forholdet mellom hygiene og normal mikrobiell eksponering.

– Bare et lite antall mikrober er bakterier som forårsaker sykdom, de aller fleste er faktisk gunstige. Foreldre bør ta det litt mer med ro når det gjelder denne hyper-rensligheten og la barn være barn, sier han til KK.no.

Han poengterer riktignok at vi ikke skal ta tittelen på boka for bokstavelig. – Det vi mener er at barn bør bli eksponert for mikroorganismer, inkludert de man finner i skitt. Vi taler ikke for at man skal fore barna sine med skitt, men foreslår at man må la barna få leke i søla, putte ting i munnen og generelt være barn, sier han.

LES OGSÅ: - Barn trenger å leke i fred!

Har tatt rensligheten for langt

Finlay mener dagens foreldre, spesielt i den vestlige verden, har tatt det litt for langt når det gjelder å holde barna sine rene. Han kaller det en «hygiene bakrus».

– Det siste århundret har vi hatt en krig mot mikrober for å redusere infeksjonssykdommer. Dette inkluderer renovasjon, kloakk, trygg mat og vann, hygiene, vaksiner og antibiotika. Denne krigen har vært spektakulært vellykket og vi har drastisk redusert tilfellene av nesten alle smittsomme sykdommer.

– Problemet er at vi både har eliminert dårlige bakterier og de som vi nå innser er gode bakterier. Så praksisen med at vi vasker hendene med våtservietter flere ganger om dagen, unngår all kontakt med utemiljøet og bruker mye antibiotika, lar ikke barna bli eksponert for mikroorganismene mennesker har utviklet seg med.

Dersom barn ikke blir eksponert for denne typen mikroorganismer, mener Finlay at barna vil være mer utsatt for å få flere kroniske sykdommer.

Oppfordrer barn til å leke mer med søle

En som tar leking med skitt på stort alvor, er forfatter og småbarnsmor Kristin Sauge.

I boken «Sølekaker til hverdag og fest» viser hun ved hjelp av lekre bilder hvordan barn kan lage sølekaker av ingredienser som jord, vann, småstein og hybelkaniner.

– Selv om sølekaker først og fremst er veldig gøy, er det også mye læring i det, sier hun.

– Det er på en måte blanding av forming og naturfag. Kakebakingen er kreativt stimulerende, mange barn lærer og leker best når de får bruke hendene sine, og når barna leter etter ingredienser lærer de å betrakte naturen på en ny måte. Og ikke minst er det bevist å ha en god effekt på barns immunforsvar, sier hun.

Sauge tror ikke det er slik at barn i dag ikke får lov til å bli skitten i leken.

– Det er nok mer en naturlig konsekvens av at mer og mer av fritiden blir digital og skjermbasert. Og det har jeg ikke noe imot, men det er synd om skjermene får lov til å fortrenge uteleken, for vi lærer gjennom alle sansene våre.

– Enn så lenge er det ingen app som gir deg følelsen av å bore fingrene ned i våt sand!

Påvirker helsen på lang sikt

Brett Finlay sier at de nå innser at overrenslighet har en stor påvirkning på barnas helse.

- Vestlige livsstilssykdommer som astma, allergier, overvekt, diabetes og inflammatoriske tarmsykdommer, har alle mikrobielle komponenter. Vi tror at dette er en stor årsak til at disse sykdommene øker så hurtig i samfunnet vårt, sier han.

– Bruk av antibiotika i første leveår øker risikoen for allergi, astma og fedme betydelig. Vi vet at tidlig mikrobiell eksponering trener immunsystemet, tarmen og hjernen. Uten denne eksponeringen vil ikke disse organene utvikle seg normalt, noe som øker risikoen for sykdom senere i livet.

Tvilsomt at vasking har en direkte innvirkning

Professor Kai-Håkon Carlsen ved Universitetet i Oslo er en av Norges fremste eksperter på astma og allergi.

Han sier at nedsatt eksponering for bakterielt mangfold, er en av mange faktorer som forårsaker den store økningen i astma og allergi som vi har sett de siste årene.

– Det skyldes at mange av oss bor i byer hvor vi har mindre kontakt med naturen og dyr. Det at vi ikke utsettes for naturlig bakterieflora som stimulerer immunapparatet vårt, har antagelig vært medvirkende til at man ser en økt forekomst av allergier, sier han.

Han tror imidlertid ikke at det at foreldre vasker barna sine for mye, har en direkte innvirkning på om barna vil utvikle astma og allergi eller ikke.

– Det er litt for enkelt å si, da det sannsynligvis har med hele livsstilen vår å gjøre. Det handler mer om overordnede faktorer i levesettet og kulturen vår, sier han. Carlsen viser blant annet til en studie fra landsbyer i Østerrike, hvor man ser at barn oppvokst på gårder med husdyr er mindre allergiske enn barn som ikke bor på gård i samme i samme landsby.

– En viktig forskjell fra Norge er at disse barna bor i samme hus som dyrene. Det vil si at dyrene bor i den ene enden av huset, mens familien bor i den andre. Dette gjør at de kommer mye tettere på dyr enn det vi gjør, og da vil man også utsettes for husdyrenes bakterieflora, som igjen kan påvirke barnas immunsystem.

– Men betyr det at det for eksempel kan være bra å ha hund eller katt hjemme?

– Det er vanskelig å svare på. Hvis man er arvelig disponert, har man antatt at man lettere utvikler en allergi når man er i kontakt med dyr. Men enkelte undersøkelser viser at eksponering for hund eller katt rett etter fødsel, kan beskytte mot allergi senere i livet.

LES OGSÅ: Bare tre måneder gammel fikk Jørn en kraftig allergisk reaksjon på morsmelkerstatning

Enorm økning i antall barn med astma og allergi

At det har vært en meget sterk økning i astma og allergi blant norske barn, er det riktignok ingen tvil om. Carlsen forteller at det var en tilnærmet eksplosiv økning på nittitallet.

– På midten av åttitallet viste en undersøkelse i Oslo at litt over tre prosent av skolebarna hadde astma. I 2004 var forekomsten av astma blant ti år gamle barn kommet opp i 20%. Når de samme barna ble fulgt opp til sekstenårsalder var tallet oppe i 27%. Nå er disse barna voksne og det er derfor mye som tyder på at vi også vil se en stor økning i forekomst av astma og allergi blant voksne, sier han.

Anna Bistrup, helsefaglig rådgiver hos Norges Astma og Allergiforbund, kjenner godt til hypotesen om at overrenslighet kan gi astma og allergi.

– Arvelighet og genetikk er også med på å gi oss astma og allergier, men en av årsakene er at vi lever alt for renslig, sier hun.

– Vi trenger å eksponere oss litt for bakterier, da det er viktig for å trene opp immunforsvaret vårt. De siste årene har det vært en økt bevissthet rundt å beskytte oss mot farlige bakterier og det er selvsagt bra å vaske seg på hendene etter at man har vært på do og så videre. Men i vår iver etter å beskytte oss, tar vi også livet av de gode bakteriene, sier hun.

LES OGSÅ: Så mange av oss vasker ikke hendene etter at vi har vært på do

Bra å redusere bruken av såpe

Bistrup mener det er viktig å ha en normal, god hygiene, men at man godt kan redusere bruken av såpe når man vasker hjemmet sitt.

– Man kommer langt med varmt vann og en klut, man trenger ikke bruke antibakterielle vaskemidler, sier hun.

Ifølge Erdetfarlig.no kan bruk av antibakterielle produkter i det daglige ødelegge kroppens normale bakterieflora og gjøre bakterier resistente mot desinfeksjonsmidler og antibiotika. Det kan for eksempel innebære at vanlige infeksjoner som vi i dag kan behandle med antibiotika, kan være farlige fordi antibiotikaen ikke lenger virker.

– Samtidig er det bra å ha et reflektert forhold til det hele og finne en gylden middelvei, sier Bistrup.

– Selv om det kanskje er bra å la barna bli eksponert for bakterier, er det greit å vaske dem om de går rundt med synlig skitt på huden. Men et godt tips er å rett og slett la barna få lov til å leke utendørs, være ute i naturen og la dem få en naturlig omgang med dyr, sier hun.

LES OGSÅ: - Vi har fått verdens fineste lekeplass i byen vår... og foreldre sutrer!