SVØMMEUNDERVISNING UTE: Per i dag har færre enn to prosent av norske skoler utendørs svømmeundervisning. FOTO: NTB Scanpix
SVØMMEUNDERVISNING UTE: Per i dag har færre enn to prosent av norske skoler utendørs svømmeundervisning. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Svømming

- Barn må få svømmeundervisning ute

De fleste drukningsulykker skjer ute, men ifølge ekspertene kan mange av dem unngås dersom barna får øve seg på reelle situasjoner.

En større del av elevenes svømmeundervisningen bør foregå utendørs, mener May Grydeland, førsteamanuensis ved Norges Idrettshøgskole.

I fjor døde 102 personer av drukning i Norge og nesten alle ulykkene skjedde utendørs.

Derfor tar Grydeland og hennes kolleger i en debattartikkel publisert på Utdanningsnytt.no til orde for at det er livsviktig å la barn få øve på reelle situasjoner utendørs.

– Det er ganske annerledes å svømme i kaldt vann med strøm og med klær på, enn det er å svømme i et vann med bassengtemperatur. For å kunne håndtere en uforutsett situasjon ute må elevene derfor ha øvd på det, sier hun.

TYDELIGE MÅL: May Grydeland håper den nye læreplanen vil bidra til bedre svømmeundervisning i norske skoler. FOTO: NIH
TYDELIGE MÅL: May Grydeland håper den nye læreplanen vil bidra til bedre svømmeundervisning i norske skoler. FOTO: NIH Vis mer

Få skoler trener på livberging ute

Per i dag er kompetansemålet i svømming at elevene skal være svømmedyktige i løpet av fjerde trinn.

For å klassifiseres som svømmedyktig, må elevene klare å falle uti på dypt vann, svømme 100 meter på magen og underveis dykke ned for å plukke opp en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i tre minutter (mens de flyter på magen, orienterer seg, ruller over og flyter på rygg), for deretter å svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land.

I løpet av syvende trinn skal elevene også klare å vurdere sikkerheten i uteaktivitet og naturferdsel, samt gjennomføre selvberging i vann. Innen utgangen av tiende trinn skal de forstå og gjennomføre livberging i, på og ved vann ute i naturen.

Til tross for disse kompetansemålene viser en undersøkelse at bare to prosent av norske skoler faktisk øver på svømming utendørs.

Grydeland håper at den nye læreplanen i kroppsøving, som trer i kraft høsten 2020, vil føre til et større fokus på svømmeundervisning i skolene – også utendørs.

– I dag tilbyr mange skoler ikke noe svømmeundervisning etter fjerde trinn, men etter at du har lært å svømme må du fortsette å øve for å holde ferdighetene dine ved like. I den nye læreplanen kommer det klare kompetansemål i svømming etter andre, fjerde, syvende og tiende trinn, og for å klare disse målene må skolene ha mer undervisning. I den nye læreplanen står det også ganske tydelig at elevene skal øve på svømming ute, sier hun.

Arrangerer årlig «sydenuke» for elevene

Grydeland har forståelse for at mange lærere nok vil kvie seg for å ta med seg en gjeng elever ut for å svømme.

Hun understreker at elevene primært bør få svømmeopplæringen inne i trygge og gode forhold, men at man for å håndtere situasjoner i kaldt vann ikke bare kan lese om det. Elevene må ha kjennskap til hvordan kroppen reagerer på kulde.

Hun mener også at det ikke er så mye som skal til for at dette skal kunne gjennomføres rent praktisk, men at det er viktig å ta sikkerheten på alvor.

– Vi tenker at man må se på hvilke muligheter man har i nærmiljøet, da man de fleste steder har tilknytning til vann i en eller annen form – for eksempel en elv, innsjø, bukt eller sjø. Deretter må man se på hvilke områder man kan ha undervisningen og hvilke aktiviteter det vil være mulig å gjennomføre. Det er viktig med en tydelig grensesetting ovenfor elevene.

– Men vil dette være gjennomførbart for skoler helt nord i landet hvor vannet er veldig kaldt, og på andre årstider enn sommeren?

– Det er klart vannet er kaldt, men av de skolene som oppgir at de har uteundervisning i dag er det faktisk flere skoler i nord enn sørpå som får til dette. For eksempel Meløy kommune i Nordland som hvert år har en «sydenuke» rett etter at skolen har begynt etter sommerferien.

– Selv om det kalles sydenuke er vannet fortsatt iskaldt, men elevene får likevel prøvd seg i vannet med forskjellige aktiviteter. De har kjøpt inn et klassesett med våtdrakter, noe som gjør at elevene synes dette er ekstra spennende å være med på.

Hun legger til at mye av undervisningen kan foregå i vannkanten, slik at barna får øve seg på trygg ferdsel og hva de skal gjøre dersom noen faller uti.

– To av tre ulykker skjer veldig nær redning og fordi personen ikke klarer å komme seg opp på land. Vi tenker ikke at elevene skal øve på crawlteknikk i kaldt vann, den biten skal de lære inne i trygge omgivelser og så ta med seg kunnskapen og teste den ute, sier hun.

Store sosiale forskjeller

I dag er det ifølge Grydeland ganske store sosiale forskjeller når det kommer til barns svømmeferdigheter. Mens noen foreldre prioriterer svømmeundervisning for barna sine utenom skolen, er ikke alle foreldre i stand til å ta med barna på svømming eller lære dem å svømme.

For at skolen skal bidra til å jevne ut sosiale forskjeller, mener hun det derfor er viktig at svømmeundervisningen styrkes.

– Vi ser blant annet at mange av våre nye medborgere ikke har samme kultur og tradisjon for å ta med seg barna til vann i tidlig alder, slik mange som har vokst opp i Norge har. Dette gjenspeiles i drukningsstatistikken, hvor vi ser at det er mange med ikke-norsk opprinnelse blant de som drukner, sier hun.

Kan bidra til færre drukningsulykker

Tanja Krangnes, leder for fagområdet drukning i Redningsselskapet, er enig i at det er livsviktig å øve på svømming, selvberging og livredning ute.

– At barn og ungdom får erfaring med kaldt vann og kuldesjokk, bølger, strøm, bunnforhold og glatte steiner vil legge grunnlag for at de gjør gode vurderinger rundt vann senere i livet, sier hun.

– Hvis de samtidig lærer både selvberging og å hjelpe andre, får de god vannkompetanse. På sikt vil dette kunne bidra til at vi får færre drukningsulykker i Norge.

LA BARNA FÅ ØVE SEG: Det er ifølge Tanja Krangnes mye foreldre også kan gjøre for å forberede barna sine på potensielt farlige situasjoner. FOTO: Privat
LA BARNA FÅ ØVE SEG: Det er ifølge Tanja Krangnes mye foreldre også kan gjøre for å forberede barna sine på potensielt farlige situasjoner. FOTO: Privat Vis mer

Lurt å la barna få øve på konkrete situasjoner

I Norge er det sjelden langt til sjø, elver og vann. Krangnes råder derfor foreldre til å lære barna sine å bli trygge i naturen og glade i vann.

Hun tipser om nettsiden varsom.no/isskolen hvor man kan lære mer om is og isvett.

– Nå på vinteren er islagte vann, dammer og elver som magneter på barna. Er det is i nærheten, kan du være sikker på at de finner den. Så gjør deg kjent med områdene der barna ferdes!

– Ta gjerne barna med på en «is-tur» og snakk om hvilke regler som gjelder nær isen. Det aller viktigste er at de forstår at isen er uforutsigbar. Den kan holde vekten ditt ett sted, mens du faller gjennom et annet sted på samme vann. Vis dem hvorfor isen kan være farlig – for eksempel ved å la dem kjenne med hånden hvor kald isen og vannet under er, hvor glatt den er og at det vil være vanskelig å komme seg opp uten hjelp om de faller gjennom.

Om sommeren kan det ifølge Krangnes være lurt å la barna få øve seg på å komme seg opp av vannet, da dette er god trening av vurderingsevnen.

– Gjør det som en lek der de hopper uti vannet, snur seg rundt og skal komme opp igjen uten hjelp. Øv fra brygga, fra svaberget, på stranda og fra båt. Lær de å sjekke bunnforholdene før de hopper uti. Vis hvordan de finne fotfeste, og bruker føtter, knær og hender for å komme seg opp igjen.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: