<strong><b>BARN MED EPILEPSI:</strong></b> Epileptiske anfall er et symptom på mange forskjellige tilstander i hjernen. Dette er et illustrasjonsbilde, personen på bildet har ingen relasjon til tema i saken. Foto: NTB Scanpix
BARN MED EPILEPSI: Epileptiske anfall er et symptom på mange forskjellige tilstander i hjernen. Dette er et illustrasjonsbilde, personen på bildet har ingen relasjon til tema i saken. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Barn med epilepsi

Hverdagen kan arte seg svært forskjellig for familier som har barn med epilepsi.

Publisert
Sist oppdatert

Epilepsi er en alvorlig tilstand som mange forbinder med skremmende anfall. 

Men ifølge Helsenorge.no kan de fleste som har epilepsi med riktig behandling leve helt normale og aktive liv.

Epilepsi kan ha ulike grader

Anette Ramm-Pettersen er overlege på Spesialsykehuset for Epilepsi ved Oslo Universitetssykehus.

Hun forteller at epileptiske anfall er et symptom på mange forskjellige tilstander i hjernen.

<strong>SPESIALIST PÅ EPILEPSI:</strong> Anette Ramm-Pettersen, overlege på Spesialsykehuset for Epilepsi ved Oslo Universitetssykehus. Foto: Privat
SPESIALIST PÅ EPILEPSI: Anette Ramm-Pettersen, overlege på Spesialsykehuset for Epilepsi ved Oslo Universitetssykehus. Foto: Privat Vis mer

Det kan noen ganger være uttrykk for alvorlig hjerneskade, men kan også ses hos pasienter som er normalt fungerende. 

– Anfallene kan arte seg forskjellig avhengig av hvor i hjernen de starter, men også avhengig av hvor alvorlig epilepsien er. De fleste forbinder epilepsi med kramper, eller generaliserte tonisk-kloniske anfall.  Men epileptiske anfall kan også arte seg ved rykk i den ene kroppshalvdelen, korte rykk, tilstivninger i kroppen eller fjernhetsepisoder, forklarer hun.

Ifølge Helsenorge.no vil to tredjedeler av de som kun har hatt ett epileptisk anfall i løpet av en toårsperiode, får ikke flere anfall. Ved to eller flere anfall innenfor en toårsperiode, er det høyst sannsynlig at det blir flere. Det er da også usannsynlig at anfallene vil forsvinne uten behandling.

Ved anfallsfrihet i to år, kan det i samråd med lege være aktuelt å slutte med legemidler, men mange må bruke legemidler resten av livet. 

Epilepsi hos barn er ofte medfødt

Epilepsi kan oppstå hele livet, men ifølge Ramm-Pettersen starter de alvorligste epilepsiene i barneårene. 

– Epilepsi som oppstår i barneårene er ofte medfødt. Man kan også få det på grunn av skade som har oppstått i fosterlivet eller i forbindelse med fødsel

– Barnas utvikling står i fare for å bli påvirket negativt på grunn av bakenforliggende årsak, men også av epilepsien i seg selv. Epilepsi kan også oppstå hos ungdommer og hos voksne, men har da ofte andre årsaker enn når den oppstår hos barn. Det kan for eksempel dreie seg om svulster, blødninger eller skader, sier hun.

Fakta om epilepsi

  • Rundt 40 000 nordmenn har epilepsi.
  • Den vanligste behandlingsmetoden er medisiner. 70 % blir anfallsfrie ved bruk av medisiner og lever et helt normalt liv. 
  • For andre kan kirurgi være løsningen. Kirurgien går ut på at man fjerner den syke eller skadde delen av hjernen. Mange blir helt anfallsfrie etter slike angrep. Andre pasienter får operert inn en såkalt vagus-stimulator. 
  • Barn blir ofte behandlet med en ketogen diett. Dette er en fettrik diett som har vist seg å ha god effekt for dem som ikke responerer på medisiner. 
  • Noen ytterst få klarer man ikke å behandle.

Kilde: Oslo universitetssykehus

Ulike faktorer utløser anfall

Hva som utløser et epileptisk anfall kan ifølge overlege Anette Ramm-Pettersen variere fra person til person. 

– Noen pasienter vet hva som utløser et anfall. Det vanligste er lite søvn, mye alkohol, uregelmessig livssituasjon, blinkende lys eller hyperventilering. Hos barn kommer imidlertid anfallene vanligvis uten sikker forvarsel eller kjente utløsende faktorer. 

– De fleste anfall går over av seg selv i løpet av tre til fem minutter. Dersom de varer lenger enn fem minutter er det fare for at pasienten kan få status epileptikus, det vil si anfall som ikke er selvbegrensende. Da må man gi anfallsstoppende medisiner. Status epileptikus kan gi varig hjerneskade eller i verste fall være dødelig.

LES OGSÅ: Sommerfugljenta Annika

Dette gjør du ved et epilepsianfall

Et stort krampeanfall kan være skremmende og se dramatisk ut. De fleste anfallene går over av seg selv.

  • Sørg for at personen ikke skader seg, spesielt hodet. Hold hodet eller legg noe under det.
  • Ikke putt noe i munnen på personen. Det er lett at personen får gjenstanden i luftveiene eller skader tennene.
  • Ikke forsøk å gjenopplive personen mens anfallet pågår.
  • Ta tiden på anfallet. Varer anfallet mer enn 5 minutter eller det kommer flere anfall uten at personen våkner ordentlig mellom, skal ambulanse tilkalles.
  • Når anfallet er over, legg personen over i sideleie. Husk frie luftveier. Da kan personen få hvile og eventuelt oppkast renner ut av seg selv. Prøv å skjerme fra nysgjerrige skuelystne om du har mulighet.
  • Ikke forlat personen før han/hun kommer til seg selv. Det skjer som regel i løpet av 10-30 minutter. En som akkurat har hatt et slikt anfall er ofte sliten og trøtt, og kan snakke og bevege seg ikke ulikt det berusede personer gjør.

Kilde: Oslo universitetssykehus

Mange blir bedre av medisin

Når det gjelder behandling, forteller hun at førstevalget nesten alltid er epilepsimedisin. Mer enn halvparten av epilepsipasientene opplever god effekt av slike medisiner. Dersom medisiner ikke virker eller man har mye bivirkninger, kan ketogen diett eller VNS (vagusstimulator) være et alternativ. 

I noen tilfeller kan pasientene behandles med epilepsikirurgi. Dette forutsetter at man har epilepsi som starter i et område av hjernen som man klarer å lokalisere og at dette er et område som kan fjernes uten at pasienten taper viktige funksjoner. 

– Epilepsikirurgi er eneste behandling av epilepsipasienter der man har til hensikt å fjerne årsaken til epilepsien. All øvrig epilepsibehandling handler om å dempe symptomene, forklarer Ramm-Pettersen. 

<strong>ØNSKER Å VISE BREDDEN I SYKDOMSBILDET:</strong> Henrik Peersen, generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund. Foto: Norsk Epilepsiforbund
ØNSKER Å VISE BREDDEN I SYKDOMSBILDET: Henrik Peersen, generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund. Foto: Norsk Epilepsiforbund Vis mer

Vil få frem bredden

Nylig lanserte Norsk Epilepsiforbund de tre siste kortfilmene i en serie om barn med epilepsi.

Filmserien «Epilepsi hos barn - familier forteller» er produsert for Norsk Epilepsiforbund av foreldreparet Halvor Nitteberg og Elisabeth Aspelin som selv har et barn med epilepsi.

Gjennom serien på syv filmer tar de for seg bredden i sykdomsbildet; fra barna som lever med komplekse epilepsidiagnoser til de som er blitt så friske at de ikke lengre trenger å ta medisiner mot anfall. 

Henrik Peersen, generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund, sier mange nok forbinder epilepsi med krampeanfall, skader og risiko.

– Ofte ser vi at redselen for epilepsi er relatert nettopp til anfallene, selv om skader er mer sjeldent enn de fleste frykter.

– Jeg tror det er viktig å vite at epilepsi rommer store variasjoner innen alt fra årsaker til anfallstyper og hyppighet. Det å tilegne seg kunnskap og fokusere på muligheter i hverdagen, vil gi et langt bedre utgangspunkt for god livskvalitet, sier han.

Se filmen om syv år gamle Ella som har epilepsi, men som nå har blitt så frisk at hun har sluttet med medisiner. Flere filmer om barn med epilepsi kan du se på Norsk Epilepsiforbunds YouTube kanal.

LES OGSÅ: Emily (6) ble født med en alvorlig epilepsidiagnose

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer