VIKTIG Å GI MASSE ROS: Dersom man unnlater å rose barn kan det ifølge pedagogene føre til uønsket atferd. Foto: veryulissa/NTB scanpix
VIKTIG Å GI MASSE ROS: Dersom man unnlater å rose barn kan det ifølge pedagogene føre til uønsket atferd. Foto: veryulissa/NTB scanpix
Barneoppdragelse

- Barn trenger fem ganger mer «ros» enn «ris»

Men det er ifølge ekspertene lett å havne i «kjeftefella»

– Vi trenger alle cirka fem ganger så mye «ros» som «ris» for å utvikle oss til å bli trygge og ansvarsfulle mennesker, sier Solgunn Sofie Aastebøl, pedagog og foreldreveileder i Kongsvinger Kommune.

– Dersom man unnlater å rose barn kan det i seg selv føre til uønsket atferd. Barn ønsker å bli sett og dersom vi glemmer å rose og anerkjenne dem, kan de i verste fall ty til negativ atferd for å oppnå oppmerksomhet, legger hun til.

Det å rose et barn betyr ifølge Aastebøl ikke nødvendigvis at foreldre skal skryte uhemmet av barna sine, men anerkjenne dem for det de gjør. Hun mener det er viktig å bekrefte barn og vise at vi forstår og aksepterer dem. På denne måten kan foreldre hjelpe dem å bli selvstendige og trygge mennesker.

– Det handler om å se barnet og støtte opp under at det er et bra menneske. Eksempelvis kan man i stedet for å si «slutt å mas!» dersom barnet ber om en is før middag, heller si «jeg forstår at du har kjempelyst på en is, men det er slik at vi skal spise middag først». På denne måten bekrefter vi barnet og møter det der det er, vi viser at vi forstår barnet, men at barnet allikevel ikke kan få det det ønsker.

– Ros må treffe, det blir feil om rosen blir for voldsom i forhold til det barnet har gjort. Men barn liker å føle seg flinke og bli sett på det rette. Greier vi som foreldre å gjøre dette, gir vi dem styrke til å gjøre flere riktige ting. Barnet vil se mer positivt på seg selv og selvfølelsen vil vokse, sier hun.

FOKUSER PÅ DET POSITIVE: Ifølge Solgunn Sofie Aastebøl skal det cirka fem ganger så mange positive tilbakemeldinger til for å veie opp for en negativ. Foto: Privat
FOKUSER PÅ DET POSITIVE: Ifølge Solgunn Sofie Aastebøl skal det cirka fem ganger så mange positive tilbakemeldinger til for å veie opp for en negativ. Foto: Privat Vis mer

«Riser» gjennom negative forventninger

Aastebøl understreker at «ris» ikke nødvendigvis handler om fysisk avstraffelse, det kan være negative tilbakemeldinger vi gir barna våre. Noen ganger kan ris komme i form av kjefting og masing.

– Ris kan også være å stadig påpeke feil fremfor det som er rett. Vi signaliserer også mye gjennom kroppsspråket vårt. Barn er ekstremt gode på å lese kroppsspråk og tolke blikk. Tomme trusler er ikke uvanlig å ty til dersom barnet ikke vil samarbeide, men de virker sjelden og kan dessuten gi foreldre dårlig samvittighet.

– Vi signaliserer også mye gjennom negative forventninger. Dersom vi har en forventning om at barnet kommer til å oppføre seg dårlig, kan det bli en slags selvoppfyllende profeti. Når barnet for eksempel skal i en bursdag bør man heller si «Nå skal du i bursdag og kose deg, dette kommer til å gå bra fordi du er en grei gutt», i stedet for «Nå må du oppføre deg fint og ikke dytte andre». Dersom du forventer at barnet skal oppføre seg bra, er det mer sannsynlig for at det kommer til å hende, sier hun.

Aastebøl jobber som PMTO veileder (Parent Management Training Oregon) som er et tilbud til familier som føler at de har kommet i et negativt samspillsmønster med barnet sitt. Et kjernepunkt i veiledningen er å hjelpe foreldrene å snu negativt samspill til mer positivt. Dette gjøres ved at foreldrene får støtte i å møte barnet på nye og andre måter.

LES OGSÅ: Én ting alle foreldre bør gjøre

Støttes av flere studier

Men er det egentlig noe sannhet i denne tommelfingerregelen om at fungerende relasjoner krever fem ganger mer positiv enn negativt samvær?

Den svenske psykologen Martin Forster viser i sin bok «Fem gånger mer kärlek» (utgitt på forlaget Natur & Kultur i 2009) til flere studier som konkluderer med at barn trenger mer positiv enn negativ oppmerksomhet.

I en studie om kommunikasjon mellom foreldre og barn så man at det var fem ganger så mye ros som ris som ga god utvikling hos barn. Både når det gjaldt faktorer som språkevne og logisk tenking.

I et annet studie der drøyt 70 barn var involvert, fikk foreldrene blant annet trene på å ha positivt samvær med barna sine. Det ble observert hvor mye foreldrene lekte, pratet og hvor mye oppmerksomhet de ga barna i hverdagen. Det ble også sett på hvor mye barna kranglet. I løpet av treningsperioden økte positiviteten i samværet med 25 prosent, samtidig som mengden krangling ble halvert.

Bør bli mer bevisste på hvordan vi irettesetter

Sturla Fossum er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø og jobber blant annet med programmet «De utrolige årene» som tilbys foreldre til barn med atferdsproblemer.

Han synes ikke foreldre skal henge seg for mye opp i forholdet mellom antall «ris» og «ros», men er helt enig i at det å ha fokus på positiv oppmerksomhet er veldig bra.

– Det trenger ikke dreie seg om store ting, men bare det å gi barna et smil, en klem, tommelen opp eller vise at man ser dem når de gjør noe vi synes er bra. Hvis vi alltid klarer å legge inn litt ros og være positiv i hverdagen, får vi som foreldre betalt for det i fullt monn, sier han.

Fossum understreker det ikke er noe galt i at foreldre irettesette barna sine, men at vi gjerne kan bli litt mer bevisste på hvordan vi velger å gjøre det.

– Det er klart at vi noen ganger også må få si ifra til barn dersom de gjør noe galt, for eksempel dersom de gjør noe som er potensielt skadelig eller ødeleggende. Vi får alle kritikk for det vi gjør og noen ganger trenger vi det. Men det er ulike måter å si ifra på og man kan alltids finne noe som er bra slik at man ikke trenger å «rise». Vi kan også formulere oss på et vis som gjør at det blir mindre kritisk og mer hyggelig.

ULIKE MÅTER Å IRETTESETTE BARN PÅ: Man kan ifølge Sturla Fossum alltids finne noe positivt i en situasjon, som gjør det unødvendig å kjefte på barna. Foto: Privat
ULIKE MÅTER Å IRETTESETTE BARN PÅ: Man kan ifølge Sturla Fossum alltids finne noe positivt i en situasjon, som gjør det unødvendig å kjefte på barna. Foto: Privat Vis mer

– Hvis barnet for eksempel rydder etter seg men ikke rydder helt perfekt, kan vi i stedet for å fokusere på det fatet som står igjen si «så flink du var til å ta med deg glasset, skal jeg hjelpe deg med å ta med resten?».

– Og når barnet leter etter vottene sine og alle vinterklærne ligger spredd utover gulvet, kan vi i stedet for å brøle opp om at barnet må rydde etter seg, gi ros for at barnet fant vottene og rolig gi beskjed om at vi må legge alt på plass før vi går ut, råder han.

Men selv om foreldre kanskje har de beste intensjoner, er det noen ganger lett å havne i «kjeftefella». Det vil si en spiral av kjefting og masing, som hverken barn eller voksne trives med.

Hvis man er i en slik situasjon, synes Fossum foreldre bør ta grep.

– Stopp opp og si dette ble for dumt, la oss begynne på nytt. Det går an å be om unnskyldning dersom man merker at man har vært for streng eller urettferdig, det kan man godt gjøre uten å miste ansikt eller undergrave sin egen autoritet som forelder, sier han.

LES OGSÅ: De 7 største utfordringene i barneoppdragelsen

Negative tilbakemeldinger huskes lengre

I følge Solgunn Sofie Aastebøl kan det å få kjeft eller negative tilbakemeldinger som regel huskes lengre enn ros.

– Dersom vi for eksempel en dag på jobben har fått mye ros av kollegaer, er det allikevel den ene skarpe kommentaren vi tar med oss hjem og tenker på. Negativitet virker sterkt på oss, så for å få vektskålen i balanse slik at vi føler oss vel viser det seg å være nødvendig med fem ganger så mye ros som ris.

Aastebøl mener det er fort gjort som forelder å ta på seg «minusbrillene». Da ser man kanskje bare en trøblete unge i alt, men dersom man greier å «ferske» barnet i å gjøre noe riktig og bra kan denne atferden øke. Dersom barn får høre at de gjør noe bra, vil de mest sannsynlig fortsette med det og det er mindre sannsynlig at negativ atferd oppstår.

– Hvis du som foreldre kjenner at håpløsheten tar deg, så gi deg selv en pause. For å unngå eskalering kan det være lurt å gå bort fra situasjonen slik at du får summet deg og pustet ut.

– Større barn kan fint være med på å finne egne løsninger på vanskelige situasjoner. Hvis man for eksempel stadig krangler om at rommet skal ryddes, ta det rolig opp med barnet og spør hvordan barnet synes dere kan løse det. Vær åpen for alle forslag, land på en løsning og forsøk det. Det å få tredd en løsning ned over seg fører ikke nødvendigvis til endring, men dersom man får være med å bestemme kan innstillingen til problemet bli en helt annen.

Lurt å være føre var

Sturla Fossum mener det også kan være lurt å identifisere situasjoner som øker faren for konflikter og forebygge dem på en positiv måte.

Som for eksempel når man har barna med seg på handletur i matbutikken, eller når man har dårlig tid fordi man skal rekke jobb og barnehage.

– Dersom du vet at disse situasjonene er vanskelige, kan du lage positive avtaler med barna. For eksempel «Hvis vi klarer å kle på oss, gå ut og sette oss i bilen uten tull, kan vi høre på favorittmusikken din i bilen». Eller «Hvis vi klarer å handle alt vi skal og komme oss gjennom butikken uten å krangle, kan vi kjøpe en eske pastiller i kassa». Det er allikevel et poeng at barnet ikke «maser» eller «krangler» seg til godteri i butikken, da er sjansen veldig stor for at barnet vil fortsette med dette og at handlingen blir til et lite mareritt.

– Man kan også gjøre avtaler om å lese eller se på noe morsomt sammen på tv’n eller YouTube. Barn vil gjerne gjøre noe hyggelig sammen med foreldrene og de fem minuttene det tar tjener man godt inn. Ting vil gli lettere, men man styrker også relasjonen mellom foreldre og barn slik at alle får det bedre.

LES OGSÅ: Bør barnet få «to minutters advarsel», eller avslutte straks?

Til forsiden