BARN KROPP: – Mange barn i dag får alt for lite privatliv. Jeg mener at dagens foreldregenerasjon er kjempeflinke, men de glemmer at barn også kan trenge å være alene en liten stund. FOTO: NTB Scanpix
BARN KROPP: – Mange barn i dag får alt for lite privatliv. Jeg mener at dagens foreldregenerasjon er kjempeflinke, men de glemmer at barn også kan trenge å være alene en liten stund. FOTO: NTB Scanpix
Barn kropp:

Barn trenger mer privatliv og rom for å utforske kroppen

Slik skiller du mellom hva som er normal seksuell atferd og hva som kan være tegn på at barnet har vært utsatt for overgrep.

Mange barn i dag får alt for lite privatliv. Jeg mener at dagens foreldregenerasjon er kjempeflinke, men de glemmer at barn også kan trenge å være alene en liten stund. Små barn trenger ikke å stimuleres hele tiden, de kan godt få utforske og leke for seg selv, sier terapeut og spesialist i sexologisk rådgivning, Margrete Wiede Aasland.

Aasland, som har skrevet flere bøker deriblant boken «Barna og seksualiteten», mener foreldre også bør gi barn rom for seksuelle leker. Selv om dette egentlig er et begrep hun gjerne vil litt bort ifra.

– «Seksuelle leker» høres litt voksent, gravalvorlig og skummelt ut, sier hun. – Det handler jo egentlig bare om utforskningsleker, hvor barna utforsker kroppen. Det er ikke så ulikt andre typer lek, men fordi kjønnsorganene er involvert kan noen voksne handle uklokt, sier hun.

Voksne må ikke reagere med sinne

Nettopp hvordan vi foreldre reagerer på denne typen lek, er noe hun mener vi alle bør bli mer bevisste på.

– Hvis du kommer inn i et rom hvor barna leker doktorleken og kjønnsorgan er involvert, kan du godt spørre hva de leker og kanskje sjekke om dette er noe alle har lyst til å være med på. Det skjer veldig sjelden noe galt i slike situasjoner, det mest traumatiske for barna kan ofte være foreldres kraftige reaksjon. Dersom foreldrene sier ting som «dette får dere ikke lov til å leke» eller «hva er det dere holder på med?» med sint stemme, kan det skape skam hos barna og gjøre dem redde.

Aasland mener det er bedre at voksne gjør minst mulig vesen av det som skjer, men hun understreker at det ikke nødvendigvis er noe galt i å avlede barna heller.

– Det gjør vi jo med all annen lek også, sier hun.

– Ikke alle foreldre er fortrolige med denne typen lek og de kan kanskje synes det er ubehagelig at andres barn er involvert. Man kan derfor godt foreslå at de tar på seg klærne og går ut en tur for eksempel. Det handler mye om tonefallet og måten man sier det på, man må ikke være nedlatende eller sint. Det er kjempeviktig at foreldre ikke blir helt hysteriske.

LES OGSÅ: Barnebok om pornografi vekker sterke reaksjoner

REAKSJONEN BETYR MYE: Det kan ha stor betydning for barnet hvordan vi foreldre reagerer når vi kommer over at de leker denne typen leker, mener spesialist i sexologisk rådgivning, Margrete Wiede Aasland. FOTO: Privat
REAKSJONEN BETYR MYE: Det kan ha stor betydning for barnet hvordan vi foreldre reagerer når vi kommer over at de leker denne typen leker, mener spesialist i sexologisk rådgivning, Margrete Wiede Aasland. FOTO: Privat Vis mer

Vanlig fra barna er tre-fire år

Pia Friis er fagkonsulent i stiftelsen Kanvas og holder blant annet kurs om hvordan barnehagepersonell kan forholde seg til barns seksualitet og leker.

Hun forteller at den klassiske «doktorleken» hvor barn undersøker hverandres kropper, er veldig vanlig.

– Men denne leken trenger ikke være seksuell, barn er nysgjerrige og det kan hende at de bare vil se på tissene eller rumpa. Det er også vanlig at barn leker puleleker, hvor de lager barn og ligger oppå hverandre. Andre ganger kan barn danse nakne til musikk eller kle av seg og vise frem rumpa til hverandre. Onanering er også en vanlig seksuell aktivitet hos barn. Da kan vi akseptere onaneringen, men også sosialiserer den ved å si «det er helt i orden at du vil kose med tissen din, men jeg vil gjerne at du gjør det inne på rommet ditt».

Det er ifølge Friis vanlig at barn begynner med denne typen seksuelle leker allerede i tre-fire årsalderen. Hun mener derfor det er viktig at foreldre og barnehageansatte får kunnskap om hva som er normal seksuell atferd hos barn.

For til tross for at vi selv gjorde disse tingene da vi var små, er det ikke sikkert vi alltid husker akkurat hva vi gjorde.

– Felles for alle disse positive seksuelle lekene er at barna oppfatter det som morsomt, det er ofte hemmelig og det er frivillig, sier hun.

Tegn på seksuelle overgrep

Dette med frivillighet er et spesielt viktig moment når barnehageansatte og foreldre skal avgjøre om barnas seksuelle lek er normal eller ikke.

– Hvis noen barn tvinger andre barn eller opptrer hevngjerrig eller er aggressive, kan man begynne å bli bekymret for at barnet kanskje kan ha vært utsatt for et overgrep. Tegn på voksenseksualitet, for eksempel forsøk på penetrering, eller seksualitet som man merker ikke kommer innenfra men som virker å være påført av andre, er også bekymringsfullt, sier hun.

Men selv om vi voksne kanskje synes det barnet har gjort er ubehagelig eller ekkelt, behøver det ifølge Friis ikke nødvendigvis bety at barnet har vært utsatt for et seksuelt overgrep.

– Barn er nysgjerrige og lekne, og de vil gjerne utforske. Det er derfor ikke uvanlig at barn forsøker å slikke eller sutte på tissen til en annen, eller at de lukter hverandre i rumpa. I slike tilfeller kan vi foreldre velge å si til barnet at vi ikke synes de skal gjøre det, men det er viktig at vi gjør det uten å påføre skam.

– Vi må tillate barn å gjøre slike ting, samtidig som vi lærer dem å sette grenser for sin egen kropp. Barna må lære at det er de som bestemmer over sin tiss og at de kan vise den frem hvis de vil. Det er viktig at voksne støtter barna på det, sier hun.

LES OGSÅ: Barn helt ned i niårsalderen ser porno på nett

Barn bør også ha mer privatliv i barnehagen

I dag har mange nye barnehager ofte store åpne lokaler uten kriker og kroker hvor barn kan gjemme seg bort og leke hemmelige leker. Med tanke på at barn i dag gjerne bruker mesteparten av sine våkne timer i barnehagen, mener Friis det derfor er viktig at det også her legges til rette slik at barn kan få litt privatliv.

– Voksne i dag er mye tettere sammen med barn enn de var på seksti- og syttitallet. Selv om det er positivt at voksne er mye sammen med barn og at vi sørger for at de er trygge og har det godt, har barn også rett til et privatliv. Det står nedfelt i FNs barnekonvensjon.

– Noen velger for eksempel å ha åpne toaletter i barnehagen slik at man skal kunne se hva som foregår. Slik fratar man barnet retten til å gå på do alene, da noen barn ønsker å sitte med lukket dør. Dersom voksne hele tiden overvåker barna, blir de også hindret i å utføre den seksuelle leken, sier hun.

PRIVATLIV I BARNEHAGEN: Pia Friis, som jobber med barnehageansatte, mener det er bra at barna får gjemme seg bort litt - også i barnehagen. FOTO: Privat
PRIVATLIV I BARNEHAGEN: Pia Friis, som jobber med barnehageansatte, mener det er bra at barna får gjemme seg bort litt - også i barnehagen. FOTO: Privat Vis mer

Ifølge Friis har barn seksuelle følelser helt fra fosterstadiet. Hun mener seksuelle leker er viktige for at barn skal kunne erkjenne disse følelsene og akseptere dem på lik linje med andre følelser.

– Dette bidrar til god seksuell helse, som betyr at du har et godt forhold til din egen kropp og at du mestrer dine egne følelser. Vi må også lære barna om gode og vonde hemmeligheter, og hva voksne kan og ikke kan gjøre med barn. Barnehagen må gjøre barna trygge på at det er greit å leke seksuelle leker.

– Vi må også gi barn begreper om kroppen, da barn som aldri får vite hva kjønnsorganene heter ikke får et bevisst forhold til kroppen sin.

Viktig for å forebygge overgrep

Alle disse tingene mener hun kan være viktige i forhold til å forebygge overgrep.

– Det skumle er at overgripere er avhengige av skyld, skam og tabu. Hvis barn er vokst opp i et miljø hvor de har fått streng beskjed om at det ikke er lov til å ta på tissen eller snakke om enkelte kroppsdeler, hvordan skal barnet da klare å fortelle om et overgrep til en voksen?

– Økt skam og tabu kan faktisk bidra til å gi overgripere et større handlingsrom. Jeg skjønner at foreldre og barnehageansatte tenker at det er bra med åpne forhold slik at man kan se hva som foregår. Men barn trenger å få leke bak en dør, på badet, i et kott eller i en hytte med tak på, sier hun.

– Vi kan likevel passe på at barna har det trygt og godt ved for eksempel å banke på døren der barna leker og kikke inn og spørre, har alle det bra i leken? Vi skal også snakke med barn om egne og andres grenser, noe vi er forpliktet til etter rammeplanen for barnehager.

Margrete Wiede Aasland peker på at seksuelle overgrep også kan utføres av yngre barn mot eldre.

– Vi må snakke med barna om at de ikke skal være med på leker de ikke vil, uansett hvilken type lek det er. Og at ingen barn eller voksne kan tvinge deg til å ta av deg buksen eller ta dem på tissen, det er ikke lov. Hvis noen vil leke med barnet på en måte barnet ikke liker, må det si ifra.

Lærer om seksuelle overgrep først

Et annet reelt problem i dag er ifølge Aasland er at vi ofte starter i feil ende når vi skal snakke med barn om seksuelle overgrep.

– Det er fullstendig galt å snakke med barn om seksuelle overgrep før man har snakket om de gode sidene ved seksualiteten, sier hun.

– Jeg har faktisk opplevd at barnehagebarn har lekt seksuelle overgrep, fordi det er noe de har snakket om i barnehagen. Før vi snakker om dette, må vi snakke om de positive sidene ved seksualiteten. Vi må gi barna ordforrådet og fortelle dem hva de har lov til. Noen barn blir redde for tissen og rumpa og sier «nei, du må ikke ta på tissen – det er ikke lov!».

– Men jo det er lov, du kan gjøre det hvis du vil og når du er alene. Du skal ikke ta på andres tiss om du ikke får lov.

– Vi har forskning som viser at barn som kan noe om seksualitet, forteller om seksuelle overgrep tidligere. Barn som kan noe om seksualitet, blir heller ikke så store forbrukere av pornografi og de debuterer litt senere seksuelt og med kondom, sier hun.

Barn har ifølge Aasland et større potensiale til å få et avslappet forhold til egen seksualitet dersom foreldrene også har det. Det kan ta lengre tid hvis foreldre viser mye skam rundt seksualiteten.

For å vite hvordan du skal møte barnet ditt på dette området, oppfordrer hun deg til å tenke gjennom hvordan du selv ble møtt av dine omsorgspersoner når det kommer til kropp og seksualitet.

– Spør deg selv hva du selv har lært og hvordan den oppdragelsen har bidratt til at du har fått et trygt og godt forhold til kroppen din. Har du et avklart forhold til din seksualitet på bakgrunn av det dine foreldre ga deg og hva kunne du tenke deg og ønske var annerledes? Dersom du reflekterer over det, finner du nok svaret der.

LES OGSÅ: Er det småbarnsforeldrene som har mest sex? - Ja, ifølge ny studie!

Til forsiden