«Kan jeg få sjokolade?», «Kan jeg få is?», «Kan jeg få denne leken?».
Handleturer med barn som maser om å få alt mulig kan være svært utfordrende, og mange foreldre har nok fått erfare hvor lett det er å gi etter for å få slutt på masingen eller for å unngå at barnet blir sint.
– Det kan være ekstra vanskelig når du har følelsen av at alle ser på deg og tenker at du ikke har kontroll på ungen din, men jeg kan forsikre deg om at de fleste tenker «godt å se at vi er flere i samme båt», sier helsesykepleier Nina Renate Forbord.
Sammen med vernepleier Espen Sillerud-Bryhn holder hun kurs for foreldre gjennom Foreldremestring.no. Et av deres mest populære kurs handler om hvordan foreldre kan forstå sitt viljesterke barn.
Ender gjerne i raserianfall
Mange foreldre synes nemlig det er kjempekrevende når barna deres utfordrer dem i mange av de små og store situasjonene i hverdagen, inkludert handleturer.
– Når vi snakker med våre kursdeltakere og de forteller om kaotiske handleturer, ser vi ofte at handleturen blir kaotisk fordi våre forventninger som voksen krasjer med hva vi kan forvente fra barna, sier Espen.
– Vi lever et liv som går i et skyhøyt tempo, og det er fort gjort å tenke at man skal ta en rask tur innom butikken med barna etter barnehagen, men det å reise på butikken med slitne barn etter barnehagen kan raskt ende med mye masing og raserianfall.
En medvirkende faktor er nok også at barn blir utsatt for veldig mange fristelser i butikken.
Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DnB, sier de mest fristende produktene for barn som regel befinner seg i barnas synshøyde.
– At barna maser er derfor helt naturlig. Det foreldre må tenke på er hvordan de skal få barna til å ikke mase, de vil jo ikke slutte å ha lyst på ting, sier hun.
– Gir du først etter for et ønske, vil du gang på gang få det samme spørsmålet. Og jo mer du sier ja, jo verre blir det å si nei. Det er bedre å snu om på det og si mer nei, da vil du faktisk oppnå en større glede når du sier ja.
Anmelder barn ned i 8-årsalderen for nasking
Preventive tiltak og avledningsmanøvre
For å unngå masing i butikken er det ifølge Silje i hovedsak tre ting som gjelder; preventive tiltak, avledningsmanøver og det hun kaller «god gammeldags grensesetting».
– Barn har sjelden lyst på noe de ikke har sett før. De aner for eksempel ikke at sjokolade er godt før de smaker det for første gang. På samme måte vet de heller ikke at et leketøy er kjempegøy før de har sett det i en reklame. I dag finnes det mange kommersielle tv-kanaler som viser veldig mye reklame hele tiden, du får også kataloger i posten med masse forskjellige leker. Det å skåne barna fra disse fristelsene, er derfor et godt preventivt tiltak.
– Du bør heller ikke ta med deg barna i en lekebutikk uten intensjon om at dere skal kjøpe noe og at dere har avtalt det. Og ta aldri med deg sultne barn i matbutikken, det gjelder for øvrig også oss voksne, smiler hun.
Når man først befinner seg i matbutikken, kan en god avledningsmanøver være å gi barna spesifikke oppgaver. Dette fører til at de blir mer fokuserte på oppgaven enn alle fristelsene rundt.
– Det kan for eksempel være at de får en egen handlevogn og oppgave om å plukke fem epler eller finne ut hvilket pølsepålegg som er billigst. Slik får de både en oppgave de er opptatt av å gjøre, samt at de kan lære litt på veien, sier Silje.
– Dersom dere på forhånd har avtalt at de skal få kjøpe lørdagsgodt, kan du gi dem i oppgave å velge ut lørdagsgodt for en fast sum. Men hvis det ikke er avtalt på forhånd, er det nei.
Gir gode økonomiske vaner senere i livet
God gammeldags grensesetting handler ifølge Silje først og fremst om å lære ungene at et nei er et nei. Hvis du hele tiden gir etter, vil barna etter hvert tøye strikken så langt de kan.
– Barna gjør det ikke for å være slemme, det er mer som et instinkt. Hvis man hele tiden tøyer grensene, vil barnet heller ikke lære å få impulskontroll. De lærer ikke at når det er tomt, så er det tomt.
Silje viser til forskning som sier at hvordan vi er med pengene våre går i arv, da barn ser hvordan foreldrene bruker penger. Hvis man hele tiden har vært vant til å få det man vil ha, fortsetter man med det.
For enkelte kan det bli et sjokk, og i verste fall føre til betalingsproblemer, den dagen de flytter hjemmefra og ikke lenger kan prioritere seg selv hele tiden.
– Om man ikke har råd, bruker man kredittkort og forbrukslån. I samfunnet vårt er det jo alltid en måte å få tak i det man har lyst på, sier hun.
– Det provoserer meg når folk sier at de har bortskjemte barn. Det er en merkelapp du setter på barnet ditt, men hvem har gjort at barnet har blitt bortskjemt? Det er jo ikke barnet selv. Hvis du tenker at barnet ditt er bortskjemt, må du virkelig gå en runde med deg selv. Om barna ikke setter pris på det de har, har de kanskje fått for mye.
Emma (27) bruker ikke ordet «nei» i barneoppdragelsen
Grenser skaper forutsigbarhet og trygghet
Det å være konsekvent og holde på grensene man setter, vil ifølge helsesykepleier Nina skape forutsigbarhet og trygghet for barnet. Noe som igjen vil føre til at barnet enklere samarbeider og hører på beskjedene dine.
– Masing er krevende og kan være svært triggende for oss foreldre, men det er heldigvis mye vi kan gjøre for å få mindre masing generelt i hverdagen. I vår hektiske hverdag er det fort gjort å glemme hva barna egentlig trenger, og våre små barn i selvstendighetsalderen trenger å føle seg sett, hørt, inkludert og føle kontroll over seg selv og sitt liv, sier hun.
– Utfordringen ved å gi etter gang på gang er at barnet generelt vil mase mer. Ikke fordi barnet er vanskelig eller ikke respekterer oss foreldre, men fordi vi ikke er konsekvente, og barna dermed ikke vet hva de kan forvente.
For å få mindre masing, sutring og raserianfall i butikken, og mer samarbeid, mener hun man først må forberede barnet nøyaktig på hva som skal skje.
– Fortell barnet detaljert hva dere skal. Start med å lage handlelisten sammen med barnet, for deretter å fortelle hva som skal skje på butikken. «Etter middag skal vi på butikken, da skal vi kjøpe dette, og du kan legge maten i handlevognen», sier Nina.
– Når dere kommer i butikken, forsøk å inkludere barnet så mye som mulig. La barnet få lete etter matvarene og legge de i handlevognen. Om mulig kan du la barnet få kjøre en liten handlevogn selv, små barn elsker det.
– Gi positive tilbakemeldinger på det barnet gjør som du ønsker mer av. Et smil eller en tommel opp, og si gjerne «Tusen takk for at du hjelper meg, det setter jeg pris på» og «Så fint å samarbeide med deg om dette».
Husk å anerkjenne barnets følelser
Men hva gjør du dersom barnet allerede er i gang med masingen, hvordan kan du håndtere selve situasjonen? Når du har bestemt at det er noe barnet ikke kan få, er din viktigste jobb ifølge Espen å holde på den grensen, for deretter å ta imot barnets vanskelige følelser.
– Grensesettingssituasjon er situasjoner hvor barnet først og fremst trenger hjelp til å håndtere de vanskelige følelsene som dukker opp ved at barnet ikke får viljen sin. Din jobb er å holde på grensen, være konsekvent og ikke gi etter, men barnet har likevel lov til å bli sint, sier han.
– Her kan du anerkjenne følelsene som dukker opp ved å si «du hadde så lyst på is, det er vanskelig å ikke få noe som man har veldig lyst på». Nettopp her, i disse krevende situasjonene, ligger den store forskjellen på om barnet forstår hvilke grenser som gjelder eller ikke. Ender det ofte med at vi gir etter for masing på butikken, så vil det også bli mer masing.
– Men er det en dag du er skikkelig sliten, og du kjenner at det beste den dagen er å reise alene på butikken uten barn, så gjør du det som funker best for deg og din familie, sier han.
La eldre barn få betale selv
Etter hvert som barna blir eldre, mener Silje Sandmæl at foreldre kan inkludere dem mer i hvorfor de ikke kan få alt de peker på.
– Å si til et lite barn at du ikke har råd er uforståelig for dem, da penger er en veldig abstrakt ting og et bankkort bare er noe man drar. Men når barna blir eldre kan man åpne opp og fortelle hvor mye penger som kommer inn, hva som går ut og hva man har igjen til de tingene man har lyst på.
Eldre barn har ofte lyst på ting de har sett på nettet eller ting vennene deres har. Når de maser om å få, kan det være smart å si at de kan kjøpe det for sine egne penger.
Ofte ender det da opp med at ønsket viser seg å ikke være så stort allikevel.
– Selv ber jeg alltid barna mine stille seg tre spørsmål som jeg synes alle tenåringer og voksne bør kunne: trenger jeg det, er det verdt det i forhold til annet jeg har mer lyst på og blir jeg mer glad av å kjøpe dette? Hvis de får tenke over om de virkelig trenger noe, og ikke bare har lyst på det, kommer de kanskje frem til at de kan klare seg uten, sier hun.
Slik lærer du barnet god kortbruk
