Boligprisene i Norge når stadig nye høyder, noe som fører til at mange unge sliter med å komme inn på boligmarkedet.
Frykt for at dette vil bli enda verre i fremtiden, fører til at mange foreldre velger å spare til barnas egenkapital.
Kantar TNS gjorde i 2018 en undersøkelse på vegne av SpareBank1, hvor de så på hvor mye foreldre sparer til barna sine.
Her kom det frem at 81 prosent av foreldre med barn i alderen seks til 15 år sparer til barna, og at 16 prosent av disse sparer til barnas fremtidige bolig. 15 prosent sparer til førerkort, 11 prosent til barnas studier og åtte prosent sparer til konfirmasjon.
Går på bekostning av egen økonomi
Økonomisk rådgiver Lene Drange, kjent fra «Luksusfellen» på TV3, reagerer på at det i dag synes å ha blitt en norm at foreldre skal spare til barnas fremtidige boligkjøp.
Spesielt fordi det hos noen går på bekostning av egen økonomi.
– Vi har hatt deltagere i «Luksusfellen» som sparer hele barnetrygden til barna sine fordi de har lært at det er rett, samtidig som de bruker kredittkort. Jeg vet også om personer som setter av hele barnetrygden til barna, men som sliter med å få det til å gå rundt fordi de måtte ta ulønnet permisjon, sier hun.
– Jeg synes dette med at man må spare barnetrygden er en usunn holdning hos mange, fordi de trenger den i hverdagen. Du bør ikke se på hva «alle andre» gjør, men finne ut hva som passer best for deg og din sparing.

Barnetrygd: Skal det spares eller brukes?
Føler seg presset til å spare
I undersøkelsen fra SpareBank1 kom det frem at de fleste (42 prosent) sparer mellom 200 og 500 kroner i måneden til barna.
Drange, som nylig ga ut boken «Pengeplanen – syv steg til en god familieøkonomi» og som driver Instagramkontoen Snaponomi, mener at det ikke er galt å spare penger til barna, så fremt du har en økonomi som tillater det.
Hun opplever imidlertid at en del foreldre føler seg presset til å spare til barnas bolig, til tross for at de er i en fase av livet hvor de selv har en anstrengt økonomi.
– Som småbarnsforeldre har man kanskje nettopp kjøpt seg en større bolig og en sikrere bil, i tillegg til at man har fått mange nye utgifter som bleier og barnepass. Alt dette bør ikke gå på bekostning av noe som skal skje om 20 år, sier hun.

Marie (43) gikk fra økonomisk kaos til bufferkonto og aksjefond på to år
Mye læring i å spare til bolig selv
Og selv om du har god råd og mulighet til å spare til barnas egenkapital, er det ifølge økonomen ikke sikkert at det alltid er så lurt. Hun mener nemlig at det ligger mye økonomisk læring i å spare til bolig selv.
– Barna mine kommer ikke til å få en krone til egenkapital. Erfaringen med å spare til egenkapital og lære seg å prioritere egen pengebruk er veldig sunt. Det er det siste punktet i den økonomiske oppdragelsen, sier hun.
– Barn må forstå at de må jobbe for å tjene penger og at de ikke kan få alt. Det handler ikke om å skape økonomiske bekymringer hos barna, men å skape bevisstgjøring. Det skal ikke være en selvfølge at vi bare kan cashe ut 500 000 kroner den dagen barnet skal kjøpe egen bolig.

Jeanett druknet i gjeld: - Jeg klarte ikke mer
Kan ta lang tid
I dag er reglene slik at man må ha minst 15 prosent egenkapital for å få låne penger til bolig. I tillegg er hovedregelen at du maks kan låne fem ganger inntekten din.
Skal du kjøpe en bolig til 2 500 000 kroner, må du altså ha minst 375 000 kroner i egenkapital og 530 000 kroner i inntekt. Med dagens priser vil du da kunne kjøpe deg en leilighet på rundt 20 til 30 kvadratmeter i Oslo, avhengig av hvor langt unna sentrum du bosetter deg.
En årsak til at foreldre velger å hjelpe barna med å spare til egenkapital, kan ifølge Lene Drange være at de selv nettopp har fått føle på hvor dyrt det er å komme seg inn på boligmarkedet.
– Som nyutdannet og ny på arbeidsmarkedet er det få som klarer å sette av 10 000 kroner i måneden, så det å spare opp til egenkapital kan ta lang tid. Samtidig er det sunt å jobbe litt for det, for å forstå verdien av egne penger og det å eie egen leilighet.
– I «Luksusfellen» ser vi ytterpunktene, for eksempel personer som aldri har fått kjenne på hvordan det er å være «fattig». Dette har sammenheng med at vi blir mer og mer bortskjemte. Dersom man kommer fra en A4-familie hvor man har hatt en fin oppvekst og ingen trange kår, har man fått alt man trenger og er vant til en viss standard. Som student får mange for første gang erfare hva ting koster og må lære seg å prioritere hvordan de vil bruke pengene sine. Mange blir derfor bedre med egne penger etterpå.

Bør du hjelpe 20-åringen med lommepenger?
Start den økonomiske oppdragelsen tidlig
Dersom du ikke vil eller har økonomi til å spare store summer til barnet ditt, er det ifølge Drange allikevel mye du kan gjøre for å hjelpe barna dine med å lykkes økonomisk.
– Start den økonomiske oppdragelsen tidlig. Ta dem med inn i nettbanken og lær dem om lommepenger, råder hun.
– Etter hvert når barna har blitt litt eldre, rundt 15-16 år, bør de få øve på å disponere pengene selv. For eksempel ved at du gir dem 1000 kroner i måneden som også skal dekke egen mobilregning og månedskort. Du kan også forsøke å motivere dem til sparing, for eksempel ved at du tilbyr deg å sponse halvparten av det de ønsker seg.
Et av de viktigste grepene foreldre kan gjøre, er at de lærer barnet sitt fordelen med å spare til bolig i BSU (Boligsparing for ungdom).
Dette er imidlertid en spareform som er mest gunstig idet barnet begynner å betale skatt (noe som i 2021 tilsvarer en inntekt på minst 75 000 kroner). Sparer du maksbeløpet på 27 500 kroner hvert år, får du nemlig et skattefradrag på 5500 kroner. I en tid med lave innskuddsrenter, har BSU også en noe høyere sparerente enn vanlige sparekontoer.
Renten kan variere fra bank til bank, så her er det lurt å sjekke litt rundt før man oppretter en BSU-konto. Dette kan du for eksempel gjøre på Norsk Familieøkonomi sitt rentebarometer for BSU.
Andre måter å hjelpe barnet på
Hvis du ønsker å hjelpe barnet ditt med bolig når den tid kommer, kan et alternativ ifølge Drange være at du kjøper en leilighet som barnet leier av deg. Så kan barnet eventuelt overta den til en god pris når han eller hun kommer seg i jobb.
– Skal man kjøpe bolig i en av de store byene, er det å stille som kausjonist løsningen for mange. Det å kausjonere på bolig til egne barn går som regel bra hvis barna er fornuftige, men begge må være innforstått med risikoen. Etter et par år kan man kanskje fjerne kausjonskravet fordi boligen har blitt mer verdt, eller at låntager har fått høyere lønn, sier hun.
Mange foreldre velger også å låne penger til barna, en løsning Drange er litt mer skeptisk til.
– Å låne penger privat er veldig betent og kan fort bli komplisert, for hva skjer om barnet ikke betaler? De færreste velger å gå til rettslig inndrivelse om barnet ikke betaler, og dette kan føre til masse konflikt. Har du flere barn kan det også oppfattes som urettferdig.
– Skal du først låne penger til barnet ditt, må det være en ordentlig avtale som stadfester når det skal betales tilbake, hvor mye som skal betales og hva som skjer om man ikke betaler tilbake, sier hun.

Så mye kan du spare på en halvtime (vi snakker tusenlapper)

Ekspert avslører: To grep gir deg høyere lønn

Derfor bør du lære barn om pengebruk i 8-10-års alderen
