<b>FÅ NORDMENN SETTER OPP BUDSJETT:</b> Har man oversikt over hva man bruker, kan man få mer igjen for pengene, mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl. Foto: Stig Fiksdal, DNB
<b>FÅ NORDMENN SETTER OPP BUDSJETT:</b> Har man oversikt over hva man bruker, kan man få mer igjen for pengene, mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl. Foto: Stig Fiksdal, DNB

- Barnefamilier kan spare minst 20 000 i måneden

Budsjettet fra Luksusfellen skal også fungere for en gjennomsnittsfamilie, mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

Norske småbarnsfamilier har et stort sparepotensiale, mener forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.

Ved å gjøre en beregning basert på tall fra SSB og SIFOS Referansebudsjett viser hun at en gjennomsnittlig norsk småbarnsfamilie kan spare hele 23 686 kroner per måned. 

SE BUDSJETTET LITT LENGRE NED I ARTIKKELEN

- Fullt mulig!

Flere av postene i referansebudsjettet kan nok virke lave for mange, men Sandmæl mener dette er et budsjett det absolutt er realistisk å leve på.

– Alle som er med i Luksusfellen må leve etter dette, og det over mange år. Tilbakemeldingene er at de ikke bare sparer penger, men det er også en god følelse å vite hva og hvor mye penger man bruker til enhver tid. 

– Mange bruker også mindre enn det som er satt opp fordi det går sport i det å spare. Uten en oversikt er det mye penger som går med til ting man har lyst på, men som man egentlig ikke trenger, sier hun. 

REALISTISK? SI DIN MENING I POLLEN NEDERST.

HELT UREALISTISK: Kristine og flere småbarnsforeldre forteller at de prioriterer annerledes. Foto: NTB scanpix/privat
HELT UREALISTISK: Kristine og flere småbarnsforeldre forteller at de prioriterer annerledes. Foto: NTB scanpix/privat Vis mer

Reagerer med vantro

Men ikke alle har høy nok inntekt til å sitte igjen med 20 000 etter nødvendige utgifter er betalt. Selv om gjennomsnittinntekten er høy i Norge, har likevel 13% av alle par med barn en samlet inntekt etter skatt som er under 500 000, i følge SSB.

Tobarnsmor Kristine reagerer sterkt på at det skal være mulig å spare så mye for gjennomsnittsfamilie. Hennes husstand har 36 000 utbetalt etter skatt og har ikke noe igjen til sparing etter alle utgifter er betalt.

LES HELE SAKEN: – Vi klarer ikke å spare noe, sier Kristine.

Mye å spare på matinnkjøpene

I en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB, sier fire av ti at de kunne ha brukt mindre penger på mat. På andreplass troner småkjøp som kaffe latte, cafebesøk og lignende, her er det tre av ti som sier de har et sparepotensiale. 

– Grunnen til at vi har minst oversikt over matposten er nok fordi mat er noe vi må ha. Jeg tror nok mange kan kjenne seg igjen i det å handle ofte, gjerne uten mål og mening. Rumler magen havner det mye du kanskje ikke trenger, eller allerede har i handlekurven, sier Sandmæl.

Hun mener planlegging er nøkkelen til å klare å spare inn penger på denne utgiftsposten. – Selv lager jeg en matplan med familien hver uke. Vi bestemmer hva vi skal spise til middag hver dag, så storhandler jeg en gang i uken. Ved å gjøre dette sparer du ikke bare mye penger, men også tid og ikke minst miljø. 

– Til sammen kaster norske forbrukere hele 231 000 tonn mat i året – mat for hele tolv milliarder kroner! 

LES OGSÅ: Enkle grep for en bedre familieøkonomi

STOR UTGIFTSPOST FOR FAMILIER: Fire av ti svarer i en undersøkelse at de kunne ha brukt mindre penger på mat. Foto: NTB Scanpix
STOR UTGIFTSPOST FOR FAMILIER: Fire av ti svarer i en undersøkelse at de kunne ha brukt mindre penger på mat. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Få nordmenn bruker budsjett

Silje Sandmæl mener det kan være lurt av familien å lage seg ett eller flere sparemål som for eksempel en ferietur, slik at man kan motivere hverandre til å kutte avgifter. Samtidig peker hun på viktigheten av å sette opp et budsjett man klarer å følge. 

– I undersøkelsen vår kom det også frem at få nordmenn setter opp budsjett. Kun en av fire nordmenn lager budsjett for å planlegge egen økonomi, men bare en av ti blant disse klarer alltid å følge budsjettet. 

– Årsaken til at få setter opp budsjett i Norge kan være at vi bor i ett av verdens rikeste land, noe som betyr at vi ikke trenger å være så bevisst på pengebruken vår. I Polen eksempelvis setter åtte av ti opp budsjett. Undersøkelsen viser at de er langt flinkere enn oss til å få mer ut av pengene sine, sier hun.

LES OGSÅ: - Vi velger å leve på en inntekt

SNAUT BUDSJETT: – For noen vil det åpenbart være krevende å gjennomføre dette over flere år, SIER Dag Jørgen Hveem ved Handelshøyskolen BI. Foto: NTB Scanpix
SNAUT BUDSJETT: – For noen vil det åpenbart være krevende å gjennomføre dette over flere år, SIER Dag Jørgen Hveem ved Handelshøyskolen BI. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Veldig snaut budsjett

Høgskolelektor og fagsjef i personlig økonomi, Dag Jørgen Hveem ved Handelshøyskolen BI, er enig i at dette budsjettet i utgangspunktet er gjennomførbart.

Han tror riktignok at de fleste vil oppleve det som veldig snaut.

– For noen vil det åpenbart være krevende å gjennomføre dette over flere år. SIFO budsjettet er veldig nøkternt og gir ikke rom for feiringer av begivenheter, kjøp av ekstra helsetjenester, ferier, kulturopplevelser eller dyrere fritidsaktiviteter, sier han.

Mye kan gjøres ved bevisstgjøring

Han er enig med Sandmæl i at det alltid er rom for å spare noe og sier det er mye man kan klare med litt bevisstgjøring og disiplin.

– De fleste klarer å spare nesten uten å merke det og uten å måtte stramme inn kraftig på hyggelige ting, sier han.

– Det er bemerkelsesverdig hvordan noen har råd til «alt» mens andre med samme inntekt ikke har råd til noe. Det skyldes at det finnes så mange «lommetyver», det vil si at pengene renner ut til mer eller mindre ubevisst forbruk. Mange skjønner ikke hvor pengene blir av, så det er mye å hente på bevisstgjøring, mener han.

LES OGSÅ: - En barneklipp på 400 kroner er hysterisk mye!

Greit å gjøre ting mens barna er små

Selv om han oppfordrer barnefamilier til å tenke gjennom nivået på forbruket sitt, synes han at det er helt greit at de som har råd til det bruker penger på å gjøre ting med barna mens de er små.

– Man vil ikke våkne opp som femtiåring med en god finansiell situasjon og føle at man har gått glipp av gode ferieopplevelser med familien. Hvor komfortabel man er på dette nivået beror på hvilken referanseramme man opererer innenfor, det vil si hvem man sammenligner seg med, sier han.

LES OGSÅ: Hvor mye bruker du i måneden på barneklær?

Lurt å tenke langsiktig

Når det gjelder hvordan man bør spare, mener Hveem at det er viktig for alle småbarnsforeldre å ha en buffer bestående av minst to netto månedslønner.

Deretter mener han man bør fokusere på å betale ned kostbar gjeld og å få boliglånet ned til et komfortabelt nivå. 

– Det er litt avhengig av hvor god inntekt man har, men når man har minimum tretti prosent egenkapital bør man tenke på langsiktig sparing for eksempel i aksjemarkedet. Det å spare til pensjon er viktig for folk som er i tretti-førtiåra i dag, de vil få atskillig mindre utbetalt enn dagens pensjonister når den tid kommer, sier han.

Han mener også flere bør vurdere å forsikre inntekten sin. – Dersom man har basert seg på to inntekter, er man veldig sårbar om det skulle skje noe helsemessig med en av partnerne. Man kan derfor forsikre husholdningsinntekten gjennom livsforsikring og uføreforsikring, sier han.

LES OGSÅ: - Vi velger å leve på en inntekt

Her er budsjettet:

Budsjettet til småbarnsfamilien basert på SIFOs Referansebudsjett og tall fra SSB blir som følger:

Lønn (etter skatt)60 000
- Utgifter 
Strøm, forsikring og kommunale avgifter2500
Mat og drikke6608
Klær1968
Personlig pleie1320
Lek og fritid2224
Reise kollektivt1625
Møbler440
Telefon, mediebruk, diverse fritidsartikler1640
Bil (drift og vedlikehold)2400
Barnehage4089
Gjeld11 500
= Sparepotensialet23 686

Slik er beregningen:

I eksemplet tar forbrukerøkonom Silje Sandmæl utgangspunkt i en småbarnsfamilie med to barn på 2 og 4 år. I følge SSB er medianinntekten for denne familien på 700 000 kroner etter skatt og gjelden på 2,4 millioner.

Gjennomsnittlige boutgifter for familien med strøm, forsikring og kommunale utgifter utgjør 2 500 kroner i måneden.

1 av 4 har i tillegg husleie som må plusses på i boutgifter. Låneutgiftene for boliglånet med 3 prosent rente, over 25 år er cirka 11 500 kroner.

DEBATT: Er det realistisk at en småbarnsfamilie kan spare minst 20 000 kroner per måned?

6 gode sparetips fra Silje Sandmæl:

1. Gå gjennom gamle synder: Sjekk hva du har brukt penger på det siste halve året. 

2. Få oversikt over alle faste utgifter: Sett av penger til regninger som kommer og gjør gjerne om kvartalsvis eller halvårlig regninger til månedlige. Husk Nrk lisensen som forfaller 31. januar og 31. juli og årsavgiften på bil som forfaller 20. mars.

Opprett også avtalegiro eller e-faktura slik at regningene blir betalt til forfallsdato.

3. Skrell bort unødvendige utgifter: Hvilke utgifter du vil kutte avhenger av hva du ønsker å prioritere pengene dine på. Er kjøpe- kaffen verdt de tusenlappene i året, eller vil du heller bruke pengene på en ferie?

Trenger du alle tv-kanalene, hva med abonnementene dine, bruker du alle? Kan du spare penger på å bytte leverandører? Hva med forsikringen din, er det den beste og billigste? Pruter du når du kjøper ting? Skriver du en handleliste og handler mat en gang i uken? Er du bevisst på å handle når det er salg?

Stokk om på økonomien din å få sortert den slik du vil. Og tenk; hvorfor bruke mer, når du kan bruke mindre!

4. Sett deg et sparemål: Sett deg noen konkrete sparemål. Da blir det enklere å vite hvor mye penger du må sette av og hvordan du skal plassere pengene. Dessuten blir det mer motiverende å spare.

Sparingen bør skje månedlig slik at du får en struktur på det. Trekk et fast beløp så fort lønna kommer inn på konto. Se hvor mye du må spare i måneden for å nå målet ditt med en sparekalkulator.

5. Sett opp et budsjett: Dette kan du gjøre i nettbanken eller tegn det opp å fest det synlig på kjøleskapet så det blir lett å følge med på.

Hvis du er usikker på hva du bør sette opp i budsjettet kan du bruke SIFOs forbrukskalkulator som utgangspunkt. Den viser hva et alminnelig forbruk i Norge er.

6. Følg opp budsjettet: Det er viktig at budsjettet ikke bare blir fjerne tall, men at du følger opp. Får du satt det opp i nettbanken er det enkelt å følge med. Hvis ikke, ta vare på kvitteringene.

Ha for eksempel en tavle hjemme hvor du skriver opp utgiftene. Har du barn vil dette være god læring også for dem.

Tips oss! Vi vil gjerne komme i kontakt med familier som lever på et budsjett som er annerledes enn gjennomsnittet som vi viser til i denne saken!

Er det realistisk for din familie å spare 20 000 i måneden? (Avsluttet)
Ja11% (658)
Nei86% (5253)
Vet ikke4% (227)
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.
undefined
Til forsiden