Barnefri, spa og sove hele natten!

Jeg bestemte meg for å legge bekymringene til side, det var tross alt 30 årsdagen min. Foto: Shutterstock ©
Jeg bestemte meg for å legge bekymringene til side, det var tross alt 30 årsdagen min. Foto: Shutterstock © Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

De fleste spedbarnsforeldre drømmer om litt barnefri og å sove en hel natt. Men hva skjer når anledningen endeling er der?  

 

Hønemor? Langt i fra!

Samboerens trøstende ord fant veien til ørene mine, men det var så vidt budskapet ble registrert. Det var søndag kveld, vi hadde nettopp kommet hjem fra en svært støyende familiebursdag med tre småbarn som hadde vært høyt og lavt i fem timer - inkludert klatrende oppå min lille sønn på 2,5 måneder. Støy, mas og kjas fungerte svært dårlig for meg som var vant til hjemmepusling med lillegutt dag ut og dag inn. Tårene rant nå, mens jeg satt og ammet. Så utrolig trøtt og sliten, etter uker med brokete søvn og forvirrende ammetåke. Man blir ødelagt av for lite søvn. Rett og slett. Jeg burde holdt meg hjemme denne dagen, men hadde jo så lyst til å møte familien, vise at jeg hadde kommet meg etter fødselen - som jeg regnet med var forventet.

En kjærkommen gave

"Jeg, eh... Jeg har en overraskelse til deg", sa kjæresten min forsiktig. "Tenkte jeg ikke skulle fortelle deg det før bursdagen din, men føler at det passer fint nå..."
Jeg kikket på ham mens jeg snufset høylytt, og var i grunnen litt småirritert over at han nok en gang ikke klarte å holde på en gavehemmelighet. 30-årsdagen min var enda et stykke unna!
"Jeg hadde planer om å kjøpe noe fint til deg. Men så tenkte jeg.. Hva er det beste jeg kan gi jenta mi akkurat nå? Jo... En god natts søvn. Derfor har jeg bestilt rom på spahotell til oss på bursdagen din, og foreldrene dine vil mer enn gjerne passe Lillegutt. Hva tror du om det? Vet det ikke vil gjøre underverker, men nattesøvn uten forstyrrelser er vel noe å glede seg til?" Det lune smilet hans gjorde meg varm i hjertet, og jeg hulket - av utmattelse, glede, lettelse, takknemlighet. Jeg skulle få sove! En hel natt!

Flasketrening

Dagen nærmet seg, det var på tide med flasketrening. Det ene forsøket som ble gjennomført da Lillegutt var tre uker gammel og som gikk knirkefritt, var plutselig en god stund siden nå…Og når flaska tilbys av samme person som vanligvis serverer ferdig lunken pupp, ja da blir det problemer. Men på telefonen var det trøst å få av min mor, den alltid like rolige Mormor: - Dette kommer til å gå fint når mamma'n ikke er i nærheten - og han ville så klart spise når han blir sulten nok. Det eneste du skal tenke på nå er å sørge for nok utpumpet melk til anledningen!


Denne historien ble "Ukens historie"

Forfatteren av denne ukes historie får en Wilfa Juicemaster. 

Flere historie søkes! Send oss din historie, og delta i neste "Ukens historie". Kanskje blir nettopp din historie premiert..?

 

Endelig – det er min dag i dag!

Endelig var lørdagen her. Jeg hadde pumpet hver dag den siste uken, for lite melk skulle det hvertfall ikke stå på - og i tillegg hadde jeg pakket ned et par flasker med råmelk jeg hadde liggende i fryseren fra rett etter fødselen.

Bikini til spaavdeling - check.
Pentøy til middag på kveldstid - check.
Lyst på et glass rødvin til maten - check.
Misunnelse fra de andre jentene i barselgruppa - check.
Jeg var over middels klar!

Langt fra noen hønemor…

Foreldrene mine var roligheten selv, de gledet seg stort til å ha Lillegutt alene, og husjet oss avsted da klokka nærmet seg fire. Vi måtte jo ha god tid i spa-avdelingen før vi skulle spise middag! Jeg har vært veldig bevisst på å ikke bli noen "hønemor" som ikke klarer å forlate barnet sitt, derfor gikk det helt fint da vi susset go'ingen vår adjø og kjørte avsted. Misforstå meg rett, sønnen min er det viktigste i livet mitt, men jeg har alltid ment at det er utrolig viktig å koble ut morsrollen en gang i blant - og bare være seg selv. Lillegutt skulle vi jo nå uansett se igjen dagen etter, han var i de beste hender - på tide å koble ut og glemme amming og bleieskift og gulping og generelle mammabekymringer!

Melkesprengt spa-opplevelse

Vi sjekket inn på et flott hotellrom, skiftet og tasset storfornøyde ned i spaavdelingen i bare slippers og badekåpe. Et eldorado av boblebad innendørs og utendørs, badstuer i alle temperaturer og fasonger, grotter med kildevann og lavendelduft omkranset oss.. Jeg var i himmelen! Da jeg sank ned i et av de varmeste boblebadene, slo det meg at jeg ikke hadde badet siden fødselen.. Den gangen da det varme badevannet skulle ta toppen av de vonde riene på sykehuset, da jeg klemte hånda til samboeren min så hardt at blodomløpet til tommelen stoppet opp, da vi enda hadde til gode å hilse på vårt lille kjærlighetsbarn... Med ett kjente jeg den vante stikkingen i puppene, nei og nei - utdrivningsrefleksen hadde blitt trigget! Jeg skar en uforståelig grimase til kjæresten min da jeg kjente at melken begynte å strømme ut i bikinitoppen - glad for at jeg var omkranset av badevann, forferdet over tanken på de andre menneskene som uvitende delte vann med meg og mine stråler med morsmelk. Så pinlig!

To glass bobler – mor på en snurr…

Tilbake på rommet noen timer senere, åpnet min samboer en flaske bobler, mens jeg pakket ut den livreddende elektriske brystpumpa. For til tross for "lekkasjen" i boblebadet, var det nå på høy tid å lette på trykket. Steinharde struttepupper er kanskje etterlengtet for noen, men når de er proppfulle av næringsrik mat og truer med å eksplodere når som helst, da er det liksom ikke like sexy.. Pumpa gjorde jobben sin, to glass bobler var mer enn nok til å få mor på en snurr - og det var endelig klart for middag. Hmm, skulle ikke bare ringt fort hjem? For å høre hvordan.. Nei! Nyte kvelden nå! Ikke oppføre seg som en hønemamma.

Krøp til korset - måtte sende melding

Vi skulle spise på en av byens fine restauranter, og forventningene var høye. Kjærstemiddag, akkurat som i gamle dager! For en lykke. Nydelig tilberedt mat, matchende rødvin, meskende dessert og god stemning. Kikket på klokka.. 21.30.. Hmm, nå måtte jo Lillegutt være i seng for lengst. Skulle ikke bare sendt en kjapp melding da, for å sjekke ståa liksom? Nei. Overbekymrede mødre gjør sånt. Ikke jeg. Men etter en halvtime utbrøt kjæresten min: "Jeg ser at du faller ut mer og mer - send en melding, da - så får du tilbake roen igjen!" Okey, så det var virkelig så åpenlyst.. En liten melding, da! Det kunne vel ikke skade. For å prøve å virke tøff, fattet jeg meg i korthet: "Hvordan går det?"
Svaret lot heldigvis ikke vente på seg: "Her går alt bra. Litt surr med flaska, men tror det går seg til. Sender ny melding senere, bare kos dere!"

Bekymret

Tja, ikke det verste svaret, men ikke det beste heller.. "Surr med flaska" kunne ikke bety annet enn at han ikke ville ta den.. Jeg kikket bekymret på samboeren, som forsikret meg om at Lillegutt garantert ville spise dersom han ble sulten nok, men at vi nå skulle nyte resten av vinen - så kunne jeg ringe hjem så fort vi var ferdige. Fornuftig idè.

Da vi hadde betalt og forlatt restauranten, nærmet klokken seg 22.00 og jeg fikk et godkjennelses-nikk fra kjæresten. Jeg kunne her fortalt at jeg stille og forsiktig tok opp mobilen og fant frem nummeret til min mor, men jeg må nok innrømme at det mer korrekte var at jeg kastet meg over telefonen som en glupsk teknofil. Mamma svarte med latter på tredje ring.. "Jaså, det er vel ikke en hønemor som tilfeldigvis ringer?" Jeg fnøys høylydt, men tok meg selv i å rødme.. Joda, lillegutt hadde nå sovnet, han hadde riktignok ikke fått i seg mye melk, men litt hadde han da svelget unna. Flasken var som forventet ikke særlig populær, men siden han sovnet kunne det jo ikke være noe problem.

"Jaja, det høres jo fint ut..", sa jeg, rimelig stressa og i ferd med å miste grepet en smule: "Men nå må du regne med at han våkner opp igjen om et par timer! Han sover jo ikke hele natten enda! Og hvertfall ikke hvis han la seg småsulten! Hva gjør du da? Har du husket å ta opp nok melk? Hva hvis han fortsatt ikke vil spise? Hva gjør du da? Skal vi komme hjem?" Som om det hadde vært noen bedre løsning.. rødvinspupp er vel ikke spesielt sunt for småttinger? Jeg registrerte hvor hysterisk jeg måtte høres ut.. Var jeg blitt.. En sånn?
Mamma med sitt lune vesen, betrygget meg med at det kom til å gå helt fint. Melken stod klar i kjøleskapet, hun skulle sove på samme rom som Lillegutt, nå var det bare for oss (les: meg) å senke skuldrene - feire bursdagen min og nyte å ha barnefri! Hvilket jo var lett for henne å si.

Party on!

Jeg visste jo at jeg ikke hadde noen som helst grunn til å freake ut. Så jeg bestemte meg for å legge bekymringene til side, det var tross alt 30 årsdagen min - og kjæresten hadde også gledet seg til denne dagen. Vi ble enige om å ikke ta kvelden riktig enda, og gikk for å ta en drink i baren. Rettelse: min samboer tok seg en drink, mens jeg følte det var på tide med et glass vann. Jeg hadde ikke drukket alkohol på nøyaktig 12 måneder, og følte at jeg hadde fått mer enn nok - selv om jeg enda var et stykke unna beruset tilstand. Litt svingstang; holder i massevis...

I baren traff vi helt tilfeldig en gammel venninne av meg og hennes mann, og de slo seg ned ved bordet vårt. Veldig koselig, men hva ble så det naturlige samtaleemnet..? Joda, barn såklart. Deres sønn på 10 måneder var også på overnatting hos sin mormor, men i motsetning til oss, så var jo ikke dette første gangen. Etter en liten stund spør venninnen min om hun kan få se på et bilde av Lillegutt, og min samboer tar gladelig opp mobilen sin og finner frem blinkskudd etter blinkskudd.

Midt oppe i komplimentene som ble høstet, kjente jeg klumpen i halsen vokse seg større og større. Men i alle dager - skulle jeg begynne å grine? Jeg svelget og svelget, det var bare noen timer siden jeg så ham sist! Og bare noen timer til jeg skulle se ham igjen.. Var det mulig?! Det måtte være vinen! Helt klart vinen. Jeg tok meg kraftig sammen, og klarte heldigvis å gjenvinne kontrollen. Før jeg kjente igjen en annen følelse...Puppene! Nei, nei - ikke nå igjen! Forbanna refleks!

Denne gangen hadde jeg ikke et boblebad å gjemme meg i, ikke hadde jeg husket å ha ammeinnlegg i bh'en heller - hvor dum gikk det an å bli?! En ting er i alle fall sikkert: denne refleksen - den er det rett og slett ikke mulig å stanse ved hjelp av tankens kraft! Så der satt jeg da, i min lysegrå tunika med to små gryende flekker ved hver brystvorte, som vokste seg større og større på få sekunder.. Jeg lette febrilsk frem jakken min fra veska, og dro den på meg i en fei. Men ikke fort nok; jeg rakk å få med meg det forskrekkede blikket til mannen til venninnen min idet han oppdaget lekkasjene. Ikke vet jeg hvem av oss som ble rødmet mest, men en ting var sikkert; denne kvelden nærmet seg helt klart slutten. Samboer tok heldigvis hintet, han trodde mitt jakketriks var koden for "nå vil jeg hjem", hvilket det jo forsåvidt også var. Indirekte.

Klar for romantisk elskovsnatt?

Tilbake på hotellrommet lå jo nå alle forutsetninger til rette for romantikk og etterlengtet alenetid. Hadde det bare ikke vært for det faktum at vi begge var stuptrøtte. Jepp, altfor trøtte for noe som helst annet som ikke innebar ordene "soving", "snorking" eller "drømmeland". Vi følte oss som småbarnsforeldre. På ordentlig. Det kjentes som en befrielse å krype opp i den store hotellsenga med rent og hvitt sengetøy - krølle seg sammen i armkroken til min bedre halvdel, og sovne på under ett minutt.

Auuu, puppespreng! Jeg kikket på klokka: litt over halv to.. Jeg innså kjapt at jeg pent ble nødt til å få ut noen milliliter før jeg kunne sove videre. So much for a whole nights sleep! En elektrisk pumpe er dessverre ikke fri for støy, og bråket jeg lagde var selvfølgelig nok til å vekke opp min stakkars samboer. Det tok noen minutter før vi sovnet igjen, og tankene begynte på ny å vandre: - Hvordan gikk det med Lillegutt da, tro? Hadde han våknet skrubbsulten? Kanskje han gråt sårt akkurat nå. Burde jeg ringe? Sende en liiiiten melding...? Ahhh! Ikke tenke, men nyte mammafri! Nyte!

Jeg må ha sovnet, for da jeg kikket på klokka igjen, hadde den passert halv seks på morgenen. Jeg oppdaget da at singleten jeg sov i var gjennomvåt på framsiden.. Det hadde aldri vært noen tvil om at jeg hadde mer enn nok melk, men jeg hadde trodd at det skulle gå an å sove èn natt uten å måtte tømme underveis! Der tok jeg altså grundig feil. Og alle som har testet brystpumper - være seg håndholdte eller elektriske - vet at en pumpe aldri klarer å tømme brystet på samme måte som når et barn suger. Så etter en ny runde med maskinen, ett stykk på ny våken (og smågretten) kjæreste, la jeg hodet på puta igjen. Igjen gikk tenkene til Lillegutt. - Han gråter nok ja. Skikkelig høyt. Vræler. Sånn ordentlig. Og Mormor vandrer rundt med øreproppene i.

To trøtte tryner

Halv åtte plinget vekkerklokka, vi hadde bestemt oss for å nyte frokosten lenge, ta oss god tid og proppe oss fulle av fristelser. Jeg måtte så klart ta meg en ny runde med you-know-what før vi tasset ned i spisesalen, men det gikk jo så fint nå. Frokostbufféen var helt upåklagelig, den hadde alt vi kunne ønske oss, og mer til. Så satt vi der da, to trøtte tryner som hadde fikset seg barnefri for endelig å få sove ut...

Vi ble sittende i frokostsalen i to timer, og til tross for at jeg hadde holdt meg unna koffein helt siden jeg fant ut at jeg var gravid, måtte jeg faktisk ty til et par kaffekopper denne morgenen.

Vi satt og funderte på hvordan det gikk der hjemme, siden vi tross alt ikke hadde hørt noe. Den verste bekymringen hadde nå lagt seg, vi skulle jo straks sjekke ut av hotellet og sette snuta hjemover uansett. Hjem til vårt lille hjerte! Som jeg i hvert fall ikke skulle tenke på mens jeg var bortreist…

Gratulerer med dagen!

Jeg gned meg i øynene og smilte trett til min kjære samboer, idet mobilen min vibrerte i lomma. 1 mottatt SMS. Den var fra min mor:

"Gratulerer med 30 årsdagen, jenta mi! Håper dere har koset dere med skikkelig frokost og at dere er uthvilte etter en god natts etterlengtet søvn! Herfra kan jeg melde om at det kan se ut som det er godt å være vekk fra mamma litt :) For det er ikke bare dere som har sovet: Lillegutt har ikke vært våken èn eneste gang i natt, klokka er nå 09.45, og han sover enda!! Hipp hurra for ei uthvilt bursdagsjente!"

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer