Å være bortskjemt er bare én av ti vanlige problemstillinger innenfor barneoppdragelse. Her kan du lese om ti vanlige utfordringer og forslag til løsninger.

Foreldre må stole mer på seg selv

I dag er fokuset på riktig barneoppdragelse større enn noe annet. Men blir vi samtidig oppspist av forventningene til oss selv som forelder?

- En god nyhet er at holdningene har endret seg i løpet av de siste ti-årene, og spesielt etter at loven om at det var forbudt å slå barn trådde i kraft. Men som en mulig følge av dette, er man nå blitt en “forhandlingsgenerasjon” - det meste skal forhandles om, og barn har i stor grad nå noe de skulle ha sagt og ment noe om. Slik var det ikke før, sier professor i pedagogikk ved universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund. Han har skrevet bokserien Forstå barnet ditt, fra 0-16 år, og synes at i noen tilfeller kan barn få lov til å bestemme litt for mye i familien. Hvor går egentlig grensen?, spør Ulvund.
- Foreldre i dag er ikke så strenge som kanskje deres foreldre var mot dem, men mange er veldig usikre på seg selv. Rådene fra fagpersoner spriker fra den ene kanten til den andre, så det er kanskje ikke så rart at foreldre begynner å lure på om de i det hele tatt gjør noe riktig i forhold til oppdragelse. Dette kan være den største utfordringen ved barneoppdragelse i dag, sier pedagogen.

Les også: Klassiske foreldretabber

Nedenfor har vi laget noen eksempler på problemstillinger ved barneoppdragelse. Pedagog, pappa og forfatter av håndboka Foreldrelappen, Jørn Isaksen, kommer med innspill og veiledende råd du som forelder kan ha god nytte av.

1. Påkledning: Barnet blir hysterisk over å måtte ta på seg bukse i stedet for strømpebukse og skjørtet hun liker så godt.

Løsning:
- En hensiktsmessig rutine kan være som følger: Klærne som barna skal ha på seg, er lagt fram dagen i forveien. Om barna har egne meninger om valg av klær, kan de gi uttrykk for dette kvelden før – IKKE når familien har det travelt. Det viktigste man kan gjøre som forelder er og ikke gå i diskusjoner med barnet, når klærne allerede er valgt og funnet fram.

Les også: Trassalder

2. Søvn: Barnet sover urolig og kommer ofte inn til dere om natta, noe som ødelegger etterlengtet søvn.

Løsning:
- For å lykkes med å få barnet til å sove bedre, må det etableres gode rutiner, og foreldrene må være konsekvente og følge rutinene. Etablering av gode rutiner innebærer blant annet at en bestemmer i hvilken rekkefølge ting skal skje om kvelden, når barnet skal legge seg og hva en gjør hvis barnet ikke sovner. Når en gjør en innsats for å etablere et godt søvnmønster, er det viktig at foreldrene ikke lar hvor høyt barnet skriker, avgjøre om de skal gå inn til det eller ikke. Hvis de gjør det, vil barnet tidlig lære at høy gråting er den beste måten å få oppmerksomhet på. Små barn bør imidlertid sjekkes jevnlig og ofte inntil de sovner. At en voksen kommer inn og kikker med jevne mellomrom, bidrar til at barnet blir trygg på at foreldrene er utenfor rommet, og foreldrene blir trygge på at alt er i orden med barnet.

Les også: Barn som ikke vil sove

3. Mat: Barnet som tidligere har spist godt, vil plutselig ikke spise noe særlig lenger. Du begynner å bekymre deg for om han får i seg nok næring.

Løsning:
- Om barnet plutselig sier at det ikke liker en matsort som det har spist tidligere, er det viktig ikke å overreagere. Det kan være en god løsning å la barnet spise den maten det ønsker resten av måltidet, uten å kommentere at deler av maten ikke ble spist. Av og til kan ingen tilbakemelding være den beste tilbakemelding. Om barnet sier ”jeg liker ikke gulrøtter,” er det ikke alltid lurt å henge seg opp i det. En diskusjon rundt dette medfører ofte mye negativt, og måltidet blir en arena for konflikt. En bedre løsning kan være å tilby den samme matsorten etter noen dager, ettersom erfaring viser at barnet da ofte vil spise det. Hva barn liker og ikke liker, kan variere fra dag til dag, og ofte handler det om at barnet ønsker kontroll over situasjonen.

Om barnet en dag ikke vil spise noe av det som er servert på bordet, er det ikke lurt å la ham eller henne sitte der hele ettermiddagen for å spise opp maten sin. Barn kan være svært utholdende i slike situasjoner, og måltidet blir en kampsone hvor den mest utholdende vinner. En smartere løsning vil ofte være å unngå å kommentere det noe særlig, og la barnet vente til neste måltid. Kanskje blir barnet litt ekstra sultent, men det kommer garantert ikke til å sulte i hjel.
Som i de fleste andre situasjoner er det viktig å legge vekt på det positive. I stedet for å henge seg opp i at barnet ikke vil spise, kan det være lurt å vie oppmerksomhet til positive ting barnet gjør under måltidet. Gjennom å gjøre det blir også barnet mer opptatt av det positive enn av det negative.

Les også: Barn som ikke vil spise

4. Frekk: Barnet slenger plutselig en dag ut med et stygt skjellsord og synes det er kult eller morsomt å si.

Løsning:
- Barnet må erfare at det ikke “betaler” seg å være frekk eller bruke “stygg munn” mot andre. Barn er frekke, enten fordi de føler at de oppnår noe ved å gjøre det i form av oppmerksomhet, utsette et krav eller kanskje fordi det har en viss underholdningsverdi for barnet.
I de aller fleste tilfeller vil ingen reaksjon fra foreldrene være den beste reaksjon. Om barnet ikke oppnår noe ved å være frekk vil det ikke fortsette.
Forsøk heller å “gripe barnet” i å si hyggelige ting – og gi positive tilbakemeldinger. Om man ønsker å ta opp den upassende språkbruken med barnet – vil det være smart å gjøre det på et annet tidspunkt enn når barnet nettopp har vært “stygg i munnen”. Da kan man forklare barnet at slike væremåter virker sårende og at det ikke er særlig hyggelig osv. Da vil det fungere som en forklaring heller enn en konsekvens på barnets handling.

Les også: Klassiske foreldretabber

5. Voldelig: Barnet slår og sparker når det blir sint.

Løsning:
- Barns sinne kan komme til uttrykk på forskjellige måter. Noen barn hyler og skriker, andre kaster ting, slår eller biter. Uavhengig av årsaken til at barn blir sinte, er det viktig at voksenpersonene lærer barnet hensiktsmessige måter å gi uttrykk for sine følelser på. Selv om et barn føler seg urettferdig behandlet, kan det ikke slå et annet barn. Barn bør heller ikke hyle fordi det ikke får det som det vil.

- Hvis et barn er ofte sint, bør vi se på både hva som skjer før barnet blir sint, og hva som skjer i etterkant av at sinneutbruddet. Det som skjer i forkant av sinneutbruddet, kan vi kalle en utløsende faktor for barnets sinne. Ofte er dette noe åpenbart, som at barnet ikke fikk viljen sin, eller at noen gjorde noe mot barnet. I andre sammenhenger kan det være vanskelig å se hva som var utløsende for sinneutbruddet. Ofte vil en imidlertid oppdage at barnet lettere blir irritert i spesielle situasjoner, som når det er trøtt eller det er lenge siden det har spist. For å redusere et barns frustrasjon og irritasjon, kan det være lurt å skaffe seg en oversikt over om det er i spesielle situasjoner eller på spesielle tidspunkter barnet oftest blir sint. Hvis det viser seg å være et mønster, kan en prøve å endre på det som gjør at barnet blir sint.

Les også: Barn som biter

6. Dårlig bordskikk: Barnet vil ikke sitte fint med bordet og tøyser når dere skal spise og vil ha ro.

Løsning:
- Det er lurt å etablere en del rutiner for måltidet. Spesielt er tidspunktet viktig, særlig for små barn. Om tidspunktene for måltider varierer mye fra dag til dag, er det stor mulighet for at det påvirker barnas humør og atferd som følge av svingninger i blodsukker. Overfor eldre barn kan en være noe mer fleksibel på dette. Et annet område mange ønsker å ha regler for, er hvor familien spiser. De fleste velger at måltidene i hovedsak skal spises ved spisebordet. Å ha rutiner for dette betyr imidlertid ikke at en ikke kan gjøre unntak. Mange synes det er hyggelig at en for eksempel på lørdagskvelden sitter ved stuebordet eller foran barne-tv og spiser. Det er allikevel lurt at barnet vet hvilke rutiner som gjelder, slik at det ikke hver dag blir en diskusjon om hvor barnet skal spise.Det er også å anbefale at en har klare regler for barnas oppførsel i forbindelse med måltider. Bordskikken kan også omfatte stemmebruk (innestemme), hva en spiser med kniv, gaffel eller skje, hva en har lov til å spise med hendene, hvordan en sitter - fortrinnvis med beina mot gulvet, ikke på bordet, og at alle skal takke for maten når de er ferdige.

Se også punkt 3.

7. Søskensjalusi: Barnet viser en eller flere negative sider ved å ha blitt storebror- eller søster.

Løsning:
- Det er et vanlig råd at far må trå til og ta seg ekstra godt av det eldre barnet, for å kompensere for at mor må gi det meste av sin tid og oppmerksomhet til den nyfødte.
Det er fint at far trår til for storebror eller storesøster. Det er viktig at også mor forsøker å prioritere det eldste barnet, for det er gjerne hun som forandrer seg mest, noe av det viktigste vi som foreldre kan gjøre når vi konfronteres med barnets søskensjalusi, er å akseptere barnets følelser. Barna må få foreldrenes kvittering på at det er lov å føle sjalusi og redsel for å miste posisjonen sin. Reagerer de voksne bare på barnets adferdsmessige reaksjoner uten å se følelsene, blir barnet ofte enda mer stresset og forvirret.
Samtidig gjelder det å være krystallklar på at det ikke er lov å slå eller bite, verken babyen eller foreldrene.

Les også: Søskensjalusi

8. Lyger: Barnet prøver å dekke over noe han eller hun har gjort ved å lyge og skylde på en annen.

Løsning:
- De aller fleste barn lyger en gang i blant. Løgnene kan være av forskjellig karakter, fra ”små hvite løgner”, til løgn om alvorlige ting. Det er ikke uvanlig at barn bevisst unnlater å fortelle om ting som har skjedd. Når barna er små, kan det være vanskelig å skille mellom hva som er løgn, og hva som er fantasi eller skrøner. Når de blir større, vil dette bli enklere. Når større barn lyger, er det ofte fordi de har lært at foreldrene ikke takler det de forteller på en hensiktsmessig måte.
Foreldre som oppdager at barnet ikke snakker sant, må presisere at de ønsker at barnet skal si sannheten. Fortell barnet at det viktigste er at det forteller hva som er sant, og at dere ikke skal bli sinte når det forteller sannheten. Hvis barnet da forteller sannheten, er det selvfølgelig avgjørende at foreldrene holder ord og ikke blir sinte. Om barnet forteller om noe alvorlig det har gjort, bør de voksne rose barnet for å være ærlig, men selvfølgelig også snakke om episoden på en ordentlig måte, med det for øyet at barnet ikke skal gjenta det gale.

9. Bortskjemt: Barnet tror det kan få alt han peker på, eller få ting slik han ønsker det. Barnet er “sjefen” hjemme.

Løsning:
- Vi er av den oppfatning at voksne kan mer og vet bedre enn barn i de fleste tilfeller. Barn må i større grad lære å tilpasse seg de voksnes krav og forventninger enn at voksne skal bruke mye tid på å tilpasse seg barna på en del områder.
Voksne bør i mange situasjoner ha tenkt ulike scenarioer igjennom og ha en plan for hva de mener er riktig å forvente av barna sine. På den måten kan de unngå å havne i en situasjon hvor de handler utelukkende for å unngå barnas reaksjoner, som kan oppleves som ubehagelig særlig for de voksne.
Barn skal selvfølgelig få være med å bestemme på en del områder som farge på strømpebukse, eplejuice eller appelsinjuice osv. Men at barnet skal ha drikke til maten eller ha på strømpebukse må den voksne bestemme. Barn skal kunne velge ut ifra kompetansen de innehar på ulike områder.
Klare og tydelige voksne som viser at de i mange situasjoner vet bedre enn barn, er lettere for barn å forholde seg til og det skaper flere muligheter til å formidle positive tilbakemeldinger.
Ikke gi etter for å unngå kortsiktig ubehag!

10. Er en “reddhare”: Barnet er redd og usikker, og tør ikke gjøre ting alene uten mamma eller pappa der.

Løsning:
- Frykt, angst og fobier hos barn starter i de fleste tilfeller gradvis, men kan også oppstå plutselig som følge av en eller annen hendelse i omgivelsene.
I de aller fleste tilfeller vil slike vansker vises gjennom at barnet viser motstand mot eller vegrer seg for å oppsøke bestemte situasjoner eller ting. Det starter ofte med milde reaksjoner som ikke alltid er lett å observere for mor eller far.
Uansett, angst eller fobi, er disse vanskene problematiske for den det gjelder og for dens nærmeste. Den vanligste strategien hos foreldre til barn med disse vanskene er å unngå de situasjonene eller tingene som utløser angst eller fobi reaksjoner hos barnet. I mange tilfeller kan det være med til å øke barnets frykt eller angst reaksjon.
Det vil ofte være smart å løfte barnet opp på armen eller holde hånden og oppsøke nye ting som barnet opplever som ”skummelt” eller som det vegrer seg for. Noe av det viktigste man kan gjøre som forelder er å trygge barnet på at det ikke hender det noe og bekrefte barnets reaksjoner. I de fleste tilfeller vil de være lurt å tenke en gradvis tilnærming til å oppsøke det barnet opplever som ”skummelt”. Når barnet gradvis nærmer seg situasjonen må man selvfølgelig bekrefte og trygge barnet på at det går bra og at det kan ”forlate” situasjonen når som helst. Det er viktig at en avslutter situasjonen mens det går bra for barnet. Slik kan man fortsette over tid til barnet synes det er greit å være i situasjonen.
Et godt råd kan være å oppsøke og avslutte mens det går bra, framfor å unngå!