SPARER BARNETRYGDEN: Flere foreldre velger å spare barnetrygden for barna slik at de i fremtiden har egenkapital til bolig. Foto: NTB Scanpix
SPARER BARNETRYGDEN: Flere foreldre velger å spare barnetrygden for barna slik at de i fremtiden har egenkapital til bolig. Foto: NTB ScanpixVis mer

Barnetrygd: Skal det spares eller brukes?

- Barnetrygden er en del av familieøkonomien, mer enn at det er barna sine penger.

Barnetrygden er vel i utgangspunktet tenkt som et utjevningstiltak. At foreldre med god råd velger å sette barnetrygden rett inn i fondssparing, mener jeg bidrar til å øke forskjellene sier tobarnsmor Tonje Skeie Bakke.

Selv velger hun og ektemannen i hovedsak å bruke barnetrygden på ting døtrene Gia (2) og Maja (7 mnd) trenger, som klær, sko og annet utstyr.

– Men om det kniper en måned, eller flere, går barnetrygden inn i det store sluket med faste utgifter. Barna får jo det de trenger uansett, men da blir det kanskje ikke noe ekstra. Derfor vil jeg si at barnetrygden er en del av familieøkonomien, mer enn at det er barna sine penger, sier hun.

Bidrar til økte forskjeller i fremtiden

Hun mener foreldre som sparer barnetrygden bidrar til at man om noen år har et A-lag av attenåringer med noen hundre tusen kroner på bok - finansiert av staten.

– Mens andre har det de har spart selv av eventuelle pengegaver de har fått til dåp, bursdager, konfirmasjoner og så videre. Noen har ikke det en gang. Selvsagt er det fint at folk med god råd setter av penger når de har mulighet til det, men dette er faktisk penger fra staten til et bestemt formål.

– Vi velger å bruke barnetrygden fordi det er nå vi har behov for de ekstra kronene. Om noen år har vi sannsynligvis lite eller kanskje ingenting i lån, vi tjener bedre og vil uansett kunne hjelpe barna våre. Men de kommer aldri til å bare få flere hundre tusen kroner av oss. Det må de jobbe for og spare til selv, sier hun.

Bakke tror ikke foreldre nødvendigvis får dårlig samvittighet fordi de ikke sparer barnetrygden.

– Men jeg etterlyser ydmykhet hos de som sparer den. En ydmykhet og bevissthet rundt at dette faktisk er skattepengene til folk som går til at dine barn sitter med en urettferdig stor gevinst når de blir myndige, sier hun.

VELGER Å BRUKE BARNETRYGDEN: Det er nå vi trenger pengene, men vi kommer nok uansett kunne hjelpe barna våre senere, mener Tonje Skeie Bakke. Foto: Privat
VELGER Å BRUKE BARNETRYGDEN: Det er nå vi trenger pengene, men vi kommer nok uansett kunne hjelpe barna våre senere, mener Tonje Skeie Bakke. Foto: Privat Vis mer

Ikke nytt at foreldre velger å spare

Barnetrygd ble ifølge Store Norske Leksikon innført i 1946 og har helt siden oppstarten vært en økonomisk støtte som har vært uavhengig av klasse eller inntekt. Per i dag har alle med omsorg for barn under 18 år bosatt i Norge, rett til barnetrygd.

Barnetrygden er kr 970 per barn per måned og den skal bidra til å dekke utgifter som følger med det å ha barn.

Dag Jørgen Hveem, høgskolelektor og fagsjef i personlig økonomi på BI, sier det absolutt ikke er noe nytt at mange foreldre velger å spare barnetrygden til barnet sitt.

– Formålet synes imidlertid å variere litt over tid. Utdanning har typisk vært et formål, og nå altså boligsparing. Formålet er som regel bare en intensjon, vil jeg anta. Så lenge foreldre sparer i eget navn, vil de stå fritt til både å velge om hele beløpet skal gå til barnet og eventuelt knytte vilkår til hva pengene skal brukes til når de engang gis bort.

LES OGSÅ: - Barnefamilier kan spare minst 20 000 kroner i måneden

Burde reguleres i forhold til inntekt

Hveem mener at størrelsen på barnetrygden ideelt sett burde vært regulert i forhold til inntekt.

– Riktignok kan det være argumenter for barnetrygd som stimulans til flere barn, men virkemiddelet er mildt sagt svært lite treffsikkert. Pengene bør i stedet målrettes mot de som trenger det. Størrelsen på barnetrygden har nominelt stått stille i mange år og dermed reelt gått ned, og for mange utgjør det knapt en pølse i slaktetiden. Barnetrygden hadde aldri blitt innført i nåværende form i dag, sier han.

Slik som situasjonen er i dag synes han det er utelukkende positivt og smart at foreldre som kan, velger å spare pengene.

– Men foreldre som selv har høy boliggjeld og ikke minst forbruksgjeld bør spare til seg selv i form av nedbetaling av gjeld, noe som øker handlefriheten til å hjelpe barna økonomisk på et senere tidspunkt.

LES OGSÅ: 6 tips til barnebursdag på budsjett

LURT Å SPARE: Mens foreldre tidligere valgte å spare barnetrygden til barnas utdanning er det nå ifølge Dag Jørgen Hveem flere som velger å spare til barnets første bolig. Foto: Dag Yngve Dahle / NTB Scanpix
LURT Å SPARE: Mens foreldre tidligere valgte å spare barnetrygden til barnas utdanning er det nå ifølge Dag Jørgen Hveem flere som velger å spare til barnets første bolig. Foto: Dag Yngve Dahle / NTB Scanpix Vis mer

Sparer i fond

Nina Tjøstheim, mor til Mathias (1), er en av dem som sparer barnetrygden hver måned.

– Vi har valgt å sette barnetrygden inn på et ganske «sikkert» fond, ikke den med høyest risiko. Fondet er opprettet i mitt navn slik at det er jeg som har myndighet selv når han blir 18. Pengene øremerkes førerkort, egenkapital til bolig og utdanning, sier hun.

Tjøstheim synes det er godt å tenke på at sønnen vil ha en god del penger når han er rundt 18-20 år.

Slik boligmarkedet er i dag og med krav om 15% egenkapital, vil det stille ham i en bedre posisjon i hvert fall. Vi har foreløpig mulighet til å spare barnetrygden, og ser det som en investering i hans fremtid.

– Han får selvfølgelig alt han trenger uansett! Men vi er også forberedt på at vår økonomiske situasjon kan endre seg, og vil jo da vurdere på nytt om alt skal settes til fond eller bare noe av det, legger hun til.

Tror mange har dårlig samvittighet

Tjøstheim tror mange foreldre har dårlig samvittighet for sin måte å bruke barnetrygden på.

– Men det bør de ikke ha, med mindre de bruker den på seg selv. Enten om man bruker det månedlig på det barnet trenger, aktiviteter eller om det spares, syns jeg det skal være helt opp til hver enkelt familie.

– Jeg tror at de som bruker pengene fortløpende kanskje tenker litt med på at de «burde» spart enn de som sparer, men jeg tenker at så lenge det går til barnets behov og nødvendigheter så finnes det ikke noen fasit på hvordan de skal brukes, sier hun.

LES OGSÅ: Tre økonomiske råd alle kvinner bør følge nå

SPARER BARNETRYGDEN HVER MÅNED: – Det er gøy å vite at sønnen min vil ha en del penger selv når han er atten år gammel, sier Nina Tjøstheim.  Foto: Privat
SPARER BARNETRYGDEN HVER MÅNED: – Det er gøy å vite at sønnen min vil ha en del penger selv når han er atten år gammel, sier Nina Tjøstheim.  Foto: Privat Vis mer

Håper å kunne spare i fremtiden

Ine Amalie Brix Klausen er mamma til Lucas (1,5). Hun sier barnetrygden kommer godt med i disse dager når hun som student har en noe stram økonomi. Men hun skulle gjerne spart den om hun hadde mulighet, og ser for seg å spare til sønnen når hun kommer i jobb.

– Det er jo ingen hemmelighet at boligprisene stiger voldsomt og jeg tror mange foreldre bekymrer seg for at barna deres ikke skal ha egenkapital når de skal ut på boligmarkedet, sier hun.

– Mange har nok dårlig samvittighet for at de ikke har muligheten for å spare barnetrygden, da det i mediene snakkes mye om at det er viktig å spare for fremtiden. Selv har jeg ikke dårlig samvittighet fordi jeg tenker at det er viktigere at vi får betalt regningene våre nå, slik at Lucas har et fint hjem å vokse opp i og at han har alt det nødvendige han trenger, sier hun.

Fordeler og ulemper ved boligsparing til barn

Enkelte foreldre velger å spare penger til barnet sitt i spesielle kontoer dedikert boligsparing for barn. Fordelen med slike spareprodukter er at de tatt i betraktning dagens lave rentenivå har en svært god innskuddsrente.

– En ulempe kan være at kontoen er lite fleksibel i og med at formålet er bestemt og at uttak til annet enn boligformål straffes økonomisk i form av provisjon til banken. Dette er ingen kritikk av produktet, men er noe den som sparer bør tenke gjennom, sier Dag Jørgen Hveem.

– At fleksibiliteten er liten, kan være noe mange foretrekker, fordi fristelsen til å bruke pengene til andre og mer ufornuftige formål da blir mindre, legger han til.

En annen ulempe kan være at pengene må spares i barnets navn. Dette betyr mindre fleksibilitet for foreldre som er usikre på om de selv kan måtte trenge pengene senere, for eksempel til nødvendige innkjøp til barnet.

– Noe som trekker i retning av sparing i foreldres navn, er høy nettoformue for en studerende ungdom. Hvis barnet har over kr 392.662 i netto formue pr. 31.12.2017 (kr 382.339 i 2016), reduseres stipendet med 20% av overskytende nettoformue. Dette kan forhindres typisk ved kjøp av bolig som studenten skal bo i, fordi skattemessig verdi (ligningsverdien) vil være anslagsvis 25% av reell verdi.

Dersom man er villig til å ta mer risiko med pengene, anbefaler Hveem at man vurderer langsiktig sparing i aksjeindeksfond.

– Merk at foreldre kan bestemme at fylkesmannen skal holde fingrene av fatet selv om mindreåriges finansielle formue overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp pr. 1. januar, altså kr 185.152 for 2017 og kr 180.136 for 2016. Dette gjøres i form av et skriftlig og datert gavebrev, senest på det tidspunkt gaven gis. Det er ikke nødvendig å fylle ut gavebrev for hver månedsoverføring.

LES OGSÅ: - For oss er det helt urealistisk å spare så mye!

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: