Raseriutbrudd, aksept, grensesetting og forhandling
Et barn på 3-4 år kan begynne å sutre hvis behovene det har ikke blir tilfredstilt, eller hvis det kjeder seg. Når barnet er 5 år gråter og sutrer det mindre, men vil selvsagt gråte når det er sint, trett, lei seg, eller ikke får det som det vil. Gråten varer ikke spesielt lenge. Senere vil det igjen få flere raserianfall igjen, og kan da hamre løs på alt og alle.
Barnet kan også trekke seg tilbake hvis det er nedtrykt og gi uttrykk for bitterhet, men kan også begynne å le hvis du prøver å få frem smilet mens det gråter. Husk at barnet fortsatt trenger å få lov til å være "ute av kontroll". Dette er måten barnet kvitter seg med vonde følelser. Ikke bebreid barnet for sinnet eller gråten.
For en til to generasjoner siden var uttrykket "barn skal ses, men ikke høres" gjeldene i oppdragelsen. Heldigvis har vi hatt en utvikling der vi ser på barn som like viktige personer som voksne, og at de har mye å tilføre samfunnet. Lytt til barnet og ta dets gråt eller sinne på alvor! Ikke prøv å stoppe det, detter er barnets måte å bearbeide sterke følelser på.
Ved grensesetting kan du holde fast ved det du har bestemt, men aksepterer at barnet er sint: - "Ja, jeg skjønner at du er sint. Det er greit. Men du får ikke lov til å gå alene ned til bestemor. Det er farlig på grunn av trafikken."
I andre tilfeller kan du forhandle med en 4-5 åring. Forhandling er viktig, og øker barnets selvfølelse. Lag avtaler med barnet om ting som skal skje og la det delvis være med å bestemme. Når situasjonen oppstår viser du til avtalen som du og barnet ble enige om hvis barnet prøver å presse grensene.
lassisk eksempel: Du og barnet skal i butikken. Dere snakker om hva dere skal kjøpe. Barnet vil ha sjokolade og is (selvfølgelig!). Du sier at både sjokolade og is blir for mye godteri. Du spør barnet hva det har mest lyst på. Barnet vil ha en is. Dere blir enige om dette. I butikken prøver selvsagt barnet å ta med seg både en is og en sjokolade. Du viser til avtalen dere ble enige om, og barnet legger sjokoladen tilbake.
Moralen er selvfølgelig ikke at barnet skal få is hver gang det er i butikken, men at slike avtaler kan forebygge noen av de verste raseriutbruddene, og dessuten øke barnets forståelse av kompromiss.
Hvorfor er det ofte bare mamma og pappa barnet fullt ut viser og vender sitt sinne og sin gråt til?
Ta dette som en æresbevisning! Barnet stoler og føler seg tryggest på deg, derfor tør han å vise disse vanskelige følelsene for deg. Du har tidligere vist at du ikke avviser barnet når det blir lei seg eller sint. Derfor velger han/hun å bruke deg som en buffer. Fortell dette også til besteforeldre som opplever at barnet etter hvert begynner å vende sitt sinne mot dem.
Den "ødelagte turen":
Etter en dag sammen med mamma og/eller pappa hvor barnet har opplevd nærhet til foreldrene kan man oppleve at barnet gråter og er sint. Et eksempel: En dag har familien vært på en lang utflukt i skogen. Barnet og de voksne har kost seg. Barnet har fått mye oppmerksomhet. Da familien pakker sammen sakene, hyler Ole (4) og er rasende for at de må reise hjem. Sutringen fortsetter en liten stund i bilen. Da de handler mat i butikken på turen hjem, blir han nok en gang kjempesint fordi det er fiskekaker som blir handlet inn til middag, og ikke pizza. Enda han egentlig er glad i fiskekaker.
Det som kan ha skjedd er at turen har innbudt til en så god og trygg atmosfære, at Ole benytter denne tryggheten til å bli kvitt noe av det vonde han bærer på. Er vi ikke som foreldre klar over dette, kan fort "turen bli ødelagt". Innse at dette ofte skjer, lytt til barnets følelser.
Mareritt:
1 3-4 års alderen har barn ofte vonde drømmer. Kanskje snakker det i søvne også. Dette er normalt fordi forståelsen av verden utvider seg, samtidig som det ikke forstår meningen med opplevelsene det har. Derfor sovner det med ubesvarte spørsmål.
Barnet kan ofte ikke forklare drømmene sine, og har vanskelig for å sovne igjen. Dyr som bjørner og ulver eller slemme mennesker forfølger ofte barnet i drømmene. Kanskje det også har vonde drømmer om brann eller dypt vann.
Hva kan du gjøre?
Trøst barnet. Hvis det er våkent ta det opp. Hvis barnet ikke våkner bør du sitte ved siden av sengen. Hvis du oppdager at barnet går i søvne bør du sikre at det ikke faller ned trapper. Monter en grind foran trappen.
"Nattskrekk":
Av og til vil du finne barnet i sengen, tilsynelatende våken, vettskremt og gråtende. Kanskje er det redd, sint eller fortvilet. Du finner ut ganske raskt at barnet ikke er våkent allikevel. Dette intreffer ofte innen et par timer etter at du har lagt barnet. Det er ikke alltid lett å skille dette fra mareritt. Prøv å berolige, hold barnet inn til deg og nynn en sang.
Å begynne i barnehage:
De fleste barn nærer frykt for ukjente steder og mennesker og frykter adskillelse fra foreldrene. Barn som begynner i barnehage trenger tid til å tilpasse seg og en gradvis overgang. Personalet i barnehagen kan gi råd om hvordan dette bør foregå. De aller fleste barnehager har gode rutiner for barnehagetilpassning. Barn som begynner i barnehage etter fylte 3 år, trenger ofte litt lengre tid for å tilpasse seg enn yngre barn. Litt blyghet er vanlig. Ofte ser man at disse barna knytter seg tett til en av de voksne i barnehagen og holder seg til denne i lang tid.
Hva kan du gjøre?
La barnet bli kjent med barnehagen sammen med deg. Sett av hvertfall 3 dager hvor du kan være med barnet. De siste dagene kan barnet prøve å være litt alene. Den første dagen bør besøket være av ganske kort varighet.
Sannheten er at det for de aller fleste foreldre er meget vanskelig å gå ifra barnet sitt i barnehagen de første gangene. Barnet vil kanskje gråte og vise at det er redd. Si alltid ifra når du går, ikke snik deg unna. Avskjeden bør være ganske kort. Si at nå går du, barnet skal være sammen med (navngitt) voksen, og at du kommer tilbake til angitt tid. Fortell når du kommer tilbake og hold denne avtalen! Barnets redsel vil øke betraktelig om det ikke vet når mamma eller pappa forlater dem, og gjøre det utrygt. Ikke dra ut det smertefulle øyeblikk i det du skal gå. Det bare "forlenger barnets pine". Husk at når du går, vil de aller fleste barn etter en liten stund fokusere på leken, og ikke være lei seg lenger.
Du kan lese mer om dette på www.barnehageboken.com.
Kilder:
Skrevet av psyk. sykepleier Elisabeth Lofthus og førskolelærer Vigdis O. Lofthus.
- "Den store boken om barnet" Dr. Miriam Stoppard. Teknologisk forlag 1996.
- "Barnehageboken" red. Martha Elisabeth Landa og Anita Hamremoen. 2001.
