Etter hvert som babyen vokser oppstår det nye årsaker til at den gråter. Hos en litt eldre baby er ofte årsaken til gråt en følelsesmessig belastning. F.eks. at moren forlater rommet; den savner mors kjærlighet og frykter atskillelse. Den kan føle seg alene og forlatt ved at du forlater rommet. Selv om det kan være ganske frustrerende å ikke kunne forlate babyen i 1 minutt for å sette på en klesvask, må du huske på at følelsen babyen får som ser mamma forsvinner rammer mye hardere enn din frustrasjon.
Kjedsomhet
Babyen sover stadig mindre og får også anledning til å kjede seg litt mens den er våken. Mange gråter av ren kjedsomhet, spesielt om de blir overlatt til seg selv uten noen form for beskjeftigelse som interesserer den. 1-åring følger nøye med på hva du gjør og vil gjerne delta aktivt i dine gjøremål.
Hva bør du gjøre?
Lek og lek og lek med babyen. Det kan være slitsomt for deg, men babyen vil gråte mindre og vil utvikle seg raskere sosialt. Barnet bør ha flere leker nå. Foskjellige rangler og gjenstander som den kan gripe etter er fine leker for en baby på 6 mnd. Leker med lyd/musikk er også populære. Større barn vil fatte interesse for leker som beveger seg, begynne å trene på å sette 2-3 klosser oppå hverandre og leke med puttekasse-leker. Barn liker å høre på musikk. Musikk stimulerer barnets sanser. Barn har godt av å se andre barn. Da er ofte nyskjerrigheten på topp. Inviter andre småbarnsforeldre på besøk! Det trenger ikke nødvendigvis være foreldre med barn på samme alder. Babyer og små barn liker godt å følge med på hva større barn holder på med. Sørg for at babyen har god oversikt og kan se hva de andre barna holder på med!
Frykt for atskillelse
En gang mellom 6 og 8 måneder blir barnet svært redd for å skilles fra foreldrene. Denne fasen vil gå over etterhvert som barnet erfarer at mamma og pappa kommer tilbake.Vær svært omtenksom i denne perioden hvor du og hvem du forlater barnet til. Barnet bør være trygg på disse menneskene som skal passe det.
Hva kan du gjøre?
Forsøk gradvis å venne babyen din til adskillelse ved å forlate den lengre og lengre. F.eks. først 5 minutter, neste gang et kvarter, neste gang en halvtime. Gjør aldri narr av barnets frykt! Berolige babyen og fortell det at du nå reiser, og blir borte så og så lenge. Forsikre barnet om at du kommer tilbake. Du synes kanskje det er rart å si disse ordene til en baby på 6. måneder, men dette vil gjøre babyen og snart det lille barnet tryggere. Når barnet begynner i barnehage gjelder det samme. Si ifra når du går - ikke snik deg unna. Da vil barnets redsel for at du blir plutselig borte forsterkes. Det er lettere å håndtere det som er forutsigbart.
Fremmede mennesker og fremmende steder
Etter hvert som babyen blir større, vil det bli mer og mer bevisst fremmende. Det som medfører størst utrygghet hos barnet er å være på et ukjent sted - selv sammen med deg - og ikke minst å være sammen med fremmende mennesker. Så lenge du er der vil barnet søke seg til deg og få trøst og på denne måten takle situasjonen. Hvis det blir overlatt på et fremmed sted med fremmede mennesker kan det bli lammet av angst.
Hva bør du gjøre?
Gi barnet ekstra oppmerksomhet og kos. Snakk beroligende. Barnet vil vokse og komme seg over denne perioden. Dette er en naturlig del av utviklingen og den tryggheten du gir barnet fører til at barnet kommer ut av denne fasen. La barnet ha med seg "yndlingstrøsteren" sin - enten det er en smokk, koseklut eller kosedyr.
Frustrasjon:
Når barnet nærmer seg 18 måneder, er babyens eventyrlyst stor. Eventyrlysten fører barnet opp i situasjoner som dets balanse, koordinasjon og bevegelighet ikke håndterer. Når barnet ikke mestrer disse situasjonen vil det bli ganske frustrert. F.eks. ikke nå opp til en gjenstand, ikke klare å løpe sammen med storebror, ikke klare å få tak i kjeksen som ligger på kjøkkenbenken, ikke få lov til å leke med den flotte glassfiguren...
- "Jeg vil, jeg vil, men jeg får ikke til!" eller
- "Jeg vil, jeg vil, men jeg vet ikke akkurat hva jeg vil!" beskriver ofte barnets frustrasjon.
Hva kan du gjøre?
Selv om du ser at barnet blir frustrert må du sette noen grenser, slik at det ikke skader seg selv - som for eksempel å ikke la det leke med en glassfigur. Gjør omgivelsene så barnesikkre som mulig. Hjelp barnet om mulig når det står fast med oppgaver og blir frustrert. La barnet prøve å stable et tårn, men om det ikke klarer det og blir frustrert, gi det en hjelpende hånd.
Gråt ved adskillelse i barnehage:
De fleste barn nærer frykt for ukjente steder og mennesker og frykter adskillelse fra foreldrene. Barn som begynner i barnehage trenger tid til å tilpasse seg og en gradvis overgang. Personalet i barnehagen kan gi råd om hvordan dette bør foregå. De aller fleste barnehager har gode rutiner for barnehagetilpassning.
Hva kan du gjøre?
La barnet bli kjent med barnehagen sammen med deg. Sett av hvertfall 3 dager hvor du kan være med barnet. De siste dagene kan barnet prøve å være litt alene. Den første dagen bør besøket være av ganske kort varighet.
Sannheten er at det for de aller fleste foreldre er meget vanskelig å gå ifra barnet sitt i barnehagen de første gangene. Barnet vil kanskje gråte og vise at det er redd. Si alltid ifra når du går, ikke snik deg unna. Barnets redsel vil øke betraktelig om det ikke vet når mamma eller pappa forlater dem, og gjøre det utrygt. Avskjeden bør være ganske kort. Si at nå går du, barnet skal være sammen med (navngitt) voksen, og at du kommer tilbake til angitt tid. Ikke dra ut det smertefulle øyeblikk i det du skal gå. Det bare "forlenger barnets pine". Husk at når du går, vil de aller fleste barn etter en liten stund fokusere på leken, og ikke være lei seg lenger. Avtal med barnehagepersonalet å ringe for å høre hvordan det går.
Kilder:
Skrevet av psyk. sykepleier Elisabeth Lofthus og førskolelærer Vigdis O. Lofthus.
- "Den store boken om barnet" Dr. Miriam Stoppard. Teknologisk forlag 1996.
- "Barnehageboken" red. Martha Elisabeth Landa og Anita Hamremoen. 2001. www.barnehageboken.com
