Hvem har krav på hjelpemidler og hvor får du hjelp?
For å få hjelpemidler via Hjelpemiddelsentralen i fylket gjelder disse reglene: Personer som har varig og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte kan få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Begrepet varig defineres som at den nedsatte funksjonsevnen har vart - eller forventes å vare – i over to år.
Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for formidlingen av hjelpemidler til funksjonshemmede. De finnes over hele landet. Hjelpemiddelsentralene kjøper inn og låner ut hjelpemidler for trygdens regning.

For å søke om hjelpemidler må du ta kontakt med kommunens eller bydelens Fysio- og Ergoterapitjeneste. De vil komme på hjemmebesøk og vurdere hvilke hjelpemidler du har behov for og hjelpe til med å skrive og begrunne søknaden til Hjelpemiddelsentralen. Du bør være forberedt på at behandlingstiden er lang (flere måneder).

Alle avslag på hjelpemidler skal gis skriftlig og du kan klage på avslaget.
Personer som har midlertidige behov for hjelpemidler kan også få hjelp. De fleste kommuner har et hjelpemiddellager for midlertidig utlån – ofte kalt Korttidslager. Her kan du søke om lån av hjelpemidler hvis du ikke har hatt nedsatt funksjonsevne i over to år. Du kan henvende deg direkte til lageret uten å gå via Fysio- og Ergoterapitjenesten. Hjelpemidlene lånes ut for tre måneder av gangen med muligheter for forlengelse.

Ulike hjelpemidler som kan hjelpe kvinner med kortvarig eller langvarig bekkenløsning:

Krykker
Brukes ved gangvansker og avlaster bekkenet ditt. Du overfører belastning fra bekkenet og over på armene. Det reduserer smertene og hjelper deg til å opprettholde tilnærmet normal gange. Krykkene brukes slik: Gå i diagonalgange med krykkene, dvs høyre krykke og venstre fot frem samtidig, deretter venstre krykke og høyre fot. Om vinteren bør du bruke ispigger på glatten. Disse er enkle å montere.

Gripetang
Hjelpemiddel til å plukke ting opp fra golvet med uten å måtte bøye seg. Er utrolig praktisk til blant annet leker. Kan også brukes til å hente ned ting som står høyt oppe.
Gripetangen leveres i standard 70 cm, men denne passer best hvis du sitter i en stol. De fleste av oss trenger minimum 80 cm gripetang, og hvis du er over 170 cm kan du ha behov for en gripetang på 90 cm (den lengste). Du bør ikke godta en tang som er for kort – for hele poenget er at du skal slippe å bøye deg.

Krykkebånd
Dette er praktisk hvis du har vondt for å bøye deg. Med krykkebånd unngår du at krykkene faller ned hvis du må bruke hendene/armene til noe annet et øyeblikk. Krykkene blir hengende slik at det er lett å gripe tak i de igjen.

Bekkenbelte
Skal kun brukes ved gange og gir god støtte og stabilitet for bekkenet. Disse finnes i forskjellige utgaver, både i elastisk stoff og i lær. Det finnes egne belter for gravide. (Dette hjelpemiddelet dekkes ikke av folketrygden – men kan kjøpes hos bandagist / butikk som selger sykeartikler)

PUTER
Vanlige puter kan en bruke som støtte og avlastning – bak ryggen, under knærne, mellom bena. Det kan også brukes til å støtte opp den gravide magen når du ligger på siden.

• Skråsitteputer
  Dette er en pute i skumgummi med vaskbart trekk som retter opp vinkelen i stolsetet. Puten gir en mer åpen sittevinkel og kan være mindre belastende for bekkenet.
• Luftputer
  Det finnes flere typer på markedet, men mest brukt er nok ROHO-puten. Puten er fylt med luft og blir tilpasset den enkelte brukeren ved hjelp av en ventil hvor en fyller på / slipper ut luft. Puten gir god sittestabilitet uten behov for sidestøtte. Puten finnes både med lav og høy profil i forskjellige størrelser. Finnes også i en ”reiseutgave”.
• Ammeputer
  Disse ble opprinnelig laget for å lette ammingen for tvillingmødre, men viser seg å ha mange bruksområder. De er blant annet fin å bruke under knærne når en ligger på rygg eller sitter i en lenestol. Er også fin å bruke mellom bena når en ligger på siden. De finnes i forskjellige forskjellige størrelser, men alle leveres med vaskbart trekk.
• Katapultpute
  Dette er et løst sete som kan brukes i alle stoler. Den hjelper deg opp fra sittende stilling hvis du har problemer med å reise deg på egen hånd.

Forflytningslaken – Minislide
Glatt laken som gjør det lettere å snu seg i sengen. Det legges under hoftene slik at man kan snu seg uten stor friksjon. Er også til stor hjelp ved inn- og utstigning av bil.

Ståstol
En arbeidsstol som man lener seg mot – for eksempel ved kjøkkenbenken eller komfyren. Du kan regulere høyde, vippe setet og regulere ryggen.

Arbeidsstol
Gir avlastning og hvile ved lesing og skriving, matlaging osv. Stolen finnes i mange utførelser alt etter hvilket arbeid som skal utføres.

Rullator
Gir fin støtte ved gange samtidig som den kan brukes til å frakte med seg ting i. Det finnes ekstrautstyr som kurv og serveringsbrett – alt etter behov.

Badekarbrett
Hjelpemiddel for å komme seg inn og ut av badekaret på en trygg måte. Brettet ligger rett over badekaret og hviler mot kantene. Du setter deg på brettet og løfter ett og ett ben inn og ut av badekaret. I tillegg brukes det som avlastning når man dusjer i badekaret.

Dusjkrakk / stol
Stol eller krakk i plast som man kan sitte på når man dusjer. En hagestol eller krakk i plast gjør ofte samme nytten…

Toalettforhøyer
Toalettsete som er høyere enn toalettet. Er til hjelp når det er vanskelig å sette seg lavt ned.

Rullestol
For noen vil det være for stor belastning å kun ha krykker til hjelp utendørs. Ved å veksle mellom å gå og å bruke rullestol vil man få en større aktivitetsradius. Det finnes både manuelle og elektriske rullestoler på markedet – alt etter behov.

Av Sykepleier Merethe Boge