GUTTER OG FØLELSER: Å forstå følelser og bruke dem riktig, er ifølge psykolog Frode Thuen en viktig del av barns utvikling. FOTO: NTB Scanpix
GUTTER OG FØLELSER: Å forstå følelser og bruke dem riktig, er ifølge psykolog Frode Thuen en viktig del av barns utvikling. FOTO: NTB Scanpix
Gutter og følelser:

Beskjed til alle gutteforeldre: Husk å snakke om følelser

- Dersom vi ikke klarer å forstå og bruke følelsene våre på en fornuftig måte, vil det skape problemer for oss selv og i verste fall være livsfarlig for andre

– Menn kommer dårligere ut enn kvinner på samtlige «elendighets-statistikker», konstaterer professor Frode Thuen ved Høgskolen på Vestlandet, som for tiden er aktuell med boken «Hva er det jeg føler?» sammen med den amerikanske samlivsforskeren John Gottman.

Statistikkene han henviser til er alle de du ikke ønsker at barnet ditt skal være en del av; de som handler om narkotikamisbruk, vold, selvmord, kriminalitet, fengsling, alvorlige ulykker og frafall i videregående skole.

Årsakene til at spesielt unge menn er høyt representert i slike statistikker kan være mange, men ifølge Thuen er én av forklaringene at gutter møtes med mindre emosjonell bekreftelse, stimulering og opplæring - både i familien, på skolen, blant jevnaldrende og i samfunnet forøvrig. De har rett og slett ikke lært seg å håndtere følelsene sine.

– Å forstå følelser og bruke dem riktig, er en viktig del av barns utvikling. Dersom vi ikke klarer å forstå og bruke følelsene våre på en fornuftig måte, vil det skape problemer for oss selv og i verste fall være livsfarlig for andre, sier han.

– Mens jenter har en tradisjon for å snakke om følelser seg imellom og er opptatte av omsorg i lek og i omgang med andre, er gutter mer tøffe og utagerende. Mange menn mangler naturlig kommunikasjon om følelser fordi de aldri har lært det hjemme eller fått det inn gjennom guttegjengen. Hvis unge gutter ikke lærer seg å forstå følelsene sine og kjenne dem igjen, vil de kunne vokse opp og bli følelsesmessig umodne. Dette ser vi dessverre blant en del voksne menn, de har aldri lært seg å håndtere følelsene sine og det skaper problemer for andre og dem selv.

Eksempler på følelser som kan være vanskelig å håndtere, er ifølge Thuen mindreverdighetsfølelse, skam, skuffelse og sinne. Når slike følelser oppstår hos barnet, mener han det derfor er viktig at voksne trer inn og hjelper barnet med å forstå og håndtere følelsene sine.

Dette kalles emosjonstrening og hos de fleste foreldre er dette noe som faller dem naturlig når barna er små. Etter hvert som barnet blir litt eldre kan det imidlertid bli vanskeligere for foreldrene å forstå barnets følelser, da kan det være lett for foreldrene å «falle av lasset».

– Foreldre og voksne har en stor rolle i forhold til barnas emosjonelle utvikling, men dette er ikke en jobb som er ferdig når barna begynner på skolen. Man må holde det gående gjennom hele oppveksten. Emosjonstrening er mer krevende og mer nødvendig når barna vokser til og får et mer komplekst følelsesapparat, sier han.

LES OGSÅ: Trenger barn å bli pushet ut av komfortsonen?

VIKTIG EMOSJONSTRENING: Psykolog Frode Thuen mener foreldre bør være spesielt bevisste på å lære gutter å håndtere emosjonene sine, fordi gutter dominerer alle statistikker som omhandler rusmiddelbruk, selvmord og vansker med å finne seg til rette på skolen. Foto: Stig B. Hansen
VIKTIG EMOSJONSTRENING: Psykolog Frode Thuen mener foreldre bør være spesielt bevisste på å lære gutter å håndtere emosjonene sine, fordi gutter dominerer alle statistikker som omhandler rusmiddelbruk, selvmord og vansker med å finne seg til rette på skolen. Foto: Stig B. Hansen Vis mer

Gutter takler ofte kjærlighetssorg dårligere

Thuen får støtte fra Per Arthur Andersen, helsebror ved Oslos eneste helsestasjon for gutter på Frogner helsestasjon.

Han er enig i at unge gutters vansker med å håndtere egne følelser kan få dem i trøbbel.

– Et eksempel på dette er kjærlighetssorg. Ved et samlivsbrudd kan det være en større utfordring for gutter å håndtere det på en sunn måte, enn det er for jenter. Gutten reagerer kanskje på bruddet med å gå ut og leve ut friheten gjennom å ha en utsvevende livsstil som ikke er positiv for egen helse.

– Når ting roer seg og livet etter hvert kommer tilbake til normalen, kommer gjerne reaksjonen på bruddet og han føler seg ensom. Dette kan føre til at gutten ikke kommer like fort inn igjen i den helsemessige positive livsstilen som han hadde før.

Jenter har ofte en mer direkte reaksjon på bruddet og håndterer følelsene som kommer fra tapet av kjærligheten mye tidligere. Noe som er med på å styrke dem fremover i tid. Menn har for vane å undertrykke følelsene sine. Det blir nesten som et sår som du ikke pleier, da vil det gå lengre tid før såret gror og arret blir mye større, sier han.

Andersen viser til en ny norsk studie som har sett på etterlattes erfaringer ved selvmord hos unge menn, gjengitt i Tidsskrift for Den norske legeforening. Her kom det frem at evnen til å håndtere livsbelastninger som samlivsbrudd og tap av karrière, kan være en større faktor i forbindelse med selvmord enn tidligere antatt.

– Vi er flinkere til å lære jenter å forstå og uttrykke følelser, men det gjelder ikke bare foreldre og lærere, dette er noe man for eksempel også ser i filmer hvor følelser er synonymt med det feminine. Dette gir en mismatch med det virkelige livet, sier han.

– Det er også en oppfatning om at jenter må tas mer vare på enn guttene, fordi vi tror at gutter ikke har behov for det. Det klassiske er at når noe skjer så trekker gutter seg inn i seg selv eller reagerer med sinne. Sinne kan bli en erstatning for andre følelser som de ikke føler seg trygg på å uttrykke, for eksempel redsel. Samtidig er sinne den minst aksepterte følelsen i samfunnet fordi folk blir redde.

HELSESTASJON FOR GUTTER: Helsebror Per Arthur Andersen er spesielt opptatt av unge menns psykiske helse. Foto: Privat
HELSESTASJON FOR GUTTER: Helsebror Per Arthur Andersen er spesielt opptatt av unge menns psykiske helse. Foto: Privat Vis mer

Undertrykker følelser ved å distrahere seg selv

Gjennom helsestasjon for gutter håper Andersen at de kan vise gutter at det er lov å ha følelser og at man ikke er mindre mann ved å vise dem.

Han tror også det gir gutter en større trygghet når budskapet kommer fra en annen mann.

– Følelser er der for en grunn og det å undertrykke dem er ikke gunstig i det lange løp. Det er derfor viktig at foreldre ikke overøser barnet med distraksjoner når barnet blir lei seg. Hvis du ikke lar barnet ditt få tid til å kjenne på hva det føler og hvorfor det føler det sånn, frarøver du det tilgang til å lære om seg selv. Gjennom å kjenne på de vonde tingene, vil barn være bedre rustet for de nedturene livet vil ha.

– I dag finnes det mange lette måter man kan distrahere seg selv på når man har det kjipt og dette er en økende trend blant ungdom. For eksempel ved at man finner en morsom video på telefonen, setter på noe musikk eller søker på porno for å få fokuset over på noe annet. Men på samme måte som det er viktig å kjenne på glede og hvorfor man er glad, er det viktig å kjenne på sorgen og tristheten for å forstå hvorfor man er trist.

Fire ulike foreldrestiler

Den nye boken «Hva er det jeg føler?» tar for seg ulike metoder for emosjonstrening, basert på den amerikanske professoren John Gottmans forskning.

Her beskriver han fire ulike foreldrestiler i forhold til hvordan voksne reagerer på barns emosjoner; den avvisende stilen som ignorerer «feil» følelser, den negative stilen som straffer «feil» følelser, den holdningsløse stilen som aksepterer følelsene men som ikke lærer barnet å håndtere dem og den emosjonstrenende stilen.

– I stedet for å finne ut hva som ligger bak barnets følelser reagerer noen foreldre med å si «slutt med dette!» eller «dette vil jeg ikke se her!». Det kan være lettere å reagere slik enn å ta en samtale med barnet for å finne ut hvorfor barnet er opprørt, sier psykolog Frode Thuen.

– Men foreldre reagerer ikke slik fordi de er slemme eller fordi de ikke bryr seg om barna sine. Selv kjærlige foreldre kan gjøre feil ved å ikke anerkjenne følelsene til barna og hjelpe dem med å finne ut av dem. Voksne må være opptatte av de signalene barna viser, vi må være lydhøre, oppmerksomme og sensitive.

– Noen ganger kan følelsene være veldig tydelige, ved at for eksempel barnet er utagerende. Andre ganger er det ikke så tydelig fordi barnet blir innadvendt, trekker seg unna og ikke sier så mye. Da er det viktig å stoppe opp og spørre hvorfor barnet er lei seg.

Thuen mener det er viktig at foreldre gjør emosjonstrening til en naturlig del av kommunikasjonen.

Når barnet eller ungdommen er lei seg eller opprørt, er det viktig å anerkjenne følelsen. Vis at du ser at barnet er lei seg eller sint og si at det er forståelig, spør deretter barnet hva det handler om. Du må hjelpe barnet å forstå selv om det ikke alltid er helt opplagt og tydelig hva det er som ligger til grunn. Deretter må du hjelpe barnet med å finne bedre måter for følelsene å komme til uttrykk på.

– Ofte handler det om at barnet føler seg oversett, urettferdig behandlet, misforstått eller utstøtt. Da må man finne gode måter å håndtere disse hendelsene på. Alle følelser er legitime, men ikke alle handlinger er det. Det er ikke riktig å slå kompisene hvis du blir sur eller sint, da må du lære å ordne opp på en annen måte.

LES OGSÅ: Blir du ofte svært sint på barnet ditt?

Fedre er viktige for emosjonstreningen

Å møte barnas emosjoner er en rolle mødre tradisjonelt sett har hatt mer enn menn. Men ifølge Gottmans forskning er fedre vel så viktige for barnas emosjonstrening som mødre. Én undersøkelse viste for eksempel at fem måneder gamle guttebabyer som har mye kontakt med fedrene, føler seg tryggere blant voksne fremmede. Disse barna brukte stemmen mer blant fremmede og var tryggere på å bli løftet opp av dem enn barn som hadde mindre engasjerte fedre.

En annen studie viste at ettåringer gråt mindre når de var alene med en fremmed hvis de hadde god kontakt med faren.

Thuen mener fedre bør bli mer bevisste på sin rolle.

– Mange menn har et fjernt forhold til egne følelser og da er det ikke lett å snakke med barna om det. Før kunne menn komme unna uten å snakke om følelser men mannsrollen har endret seg, forventningen til kvinner og menn er mer like i dag. I et parforhold kan man ikke tro at man ikke trenger å forholde seg til følelser, menn må lære seg å håndtere følelser for å lykkes både i arbeidslivet og i familielivet, sier han.

Selv om det fortsatt er slik at mange gutter og menn sliter med å vise følelser, mener Thuen at det er en positiv endring på gang.

– Foreldre er mer emosjonsfokuserte nå enn for en generasjon eller to siden, både når det gjelder i forhold til gutter og jenter. Men selv om det på mange områder er mindre kjønnsforskjeller er det like fullt mange som faller igjennom og som ikke får den treningen i det å håndtere følelser som de trenger. Forskjellene i elendighetsstatistikkene er ganske stabile og ikke i ferd med å forsvinne. Jobben er ikke gjort, vi må hele tiden være oppmerksomme på det.

LES OGSÅ: Dette er barna aller mest redd for

Til forsiden