Enkelte uønskede symptomer kan oppstå etter vaksinasjon. Foto: Shutterstock ©
Enkelte uønskede symptomer kan oppstå etter vaksinasjon. Foto: Shutterstock ©

Bivirkninger ved vaksinasjon

Selv om vaksiner er blant de medikamenter som gir færrest bivirkninger vil vaksinasjon hos enkelte forårsake uønskede symptomer. De fleste symptomene kommer innen et døgn, men noen kommer senere.

Lite alvorlige hendelser, som for eksempel hevelse og ømhet på stikkstedet og moderat feber, er forholdsvis vanlig. Dette går over i løpet av timer til dager uten noen spesiell behandling. 

Alvorlige hendelser etter vaksinasjon er heldigvis sjeldent, men når det skjer kreves grundig utredning. Det er blant annet rapportert om alvorlige allergiske reaksjoner etter vaksinasjon. Alle som vaksinerer har derfor opplæring og nødvendige medisiner for å takle en eventuell reaksjon.

Bivirkning eller tilfeldig sammenfall i tid?

Det kan ofte være vanskelig å vite om en sykdom eller symptomer som kommer kort tid etter en vaksinasjon skyldes vaksinen eller om dette ville ha oppstått uansett. Uttrykket ”uønsket hendelse etter vaksinasjon” beskriver i følge norske helsemyndigheter "tidssammenheng med vaksinasjon uten å ta stilling til om det kun var et tilfeldig sammenfall i tid eller om vaksinen var årsaken til symptomene som oppsto". I mange sammenhenger brukes derfor dette uttrykket i stedet for uttrykket ”bivirkninger” som innebærer at vaksinen var årsaken til symptomene. 

Hvilke bivirkninger kan man forvente?

Generelt om bivirkninger hos barn:

De fleste barn får liten eller ingen reaksjon etter vaksinasjon. Feber over 39 grader og/eller nedsatt allmenntilstand kan være tegn på alvorlig sykdom og trenger ikke være reaksjon på vaksinen. Kontakt derfor alltid lege hvis du er bekymret for barnet.

  • Rødhet, hevelse og smerter på stikkstedet kan forekomme etter alle vaksiner og kan vare i noen dager. 
  • Lett feber, uro, gråt, søvnighet, utilpasshet eller manglende matlyst i 1 -2 døgn forekommer hos opptil 1 av 10 barn etter vaksinasjon. Feber over 39 grader er uvanlig. 
  • Hos småbarn kan raskt stigende feber føre til feberkramper. Feberkramper er i seg selv ufarlig, men kontakt lege for å utelukke annen akutt sykdom.
  • Blekhet, uvelhet eller besvimelse etter vaksinasjon er vanligere hos store barn og ungdom enn hos spedbarn, og skyldes nesten alltid ubehag i forbindelse med injeksjonen eller situasjonen i seg selv.
  • Allergisk reaksjon på vaksiner kan forekomme i sjeldne tilfeller. De farligste allergiske reaksjonene kommer raskt etter vaksinasjon, og derfor skal barnet vente på helsestasjonen i minst 20 minutter etter vaksinasjonen. 

Helsepersonellet som er til stede er forberedt på å takle slike situasjoner.

Feber og allmennsymptomer hos de minste 

Forbigående moderat feber, uvelhet, uro, irritabilitet og/eller søvnighet er uspesifikke symptomer som kan forekomme hos små barn de første 1-2 døgn etter vaksinasjon. Men i det enkelte tilfelle er det vanskelig å vite om de skyldes vaksine eller annen, tilfeldigvis samtidig årsak som ikke har noe med de aktuelle vaksinene å gjøre. Vaksiner er sjelden årsak til feber over 39 grader. Det viktigste ved bekymringsfulle symptomer etter vaksinasjon er derfor å kontakte lege for å utelukke behandlingstrengende sykdom av annen årsak.

Uro/skriking

Kraftig gråt etter vaksinasjon av små barn skyldes vanligvis smerter eller ubehag. Lette smertestillende medisiner (paracetamol) pleier å ha god effekt hvis de gis tidlig, men virkningen er dårligere når smertene har vart lenge. Smerter kan skyldes lokalreaksjon på stikkstedet. Reaksjoner dypt i vevet kan ikke alltid ses. Smertereaksjoner som skyldes lokalreaksjon er ufarlige og vil ikke nødvendigvis gjenta seg ved gjentatt vaksinedose. Imidlertid trenger ikke barnets plager være relatert til vaksinasjonen. Noen ganger kan sykdom eller symptomer som ikke skyldes vaksine tilfeldigvis oppstå i tidssammenheng med vaksinasjon. Ved bekymringsfulle symptomer etter vaksinasjon, skal derfor lege kontaktes slik at behandlingstrengende sykdom ikke blir oversett.

Feber og allmennsymptomer hos større barn

Uspesifikke symptomer som uvelhet, hodepine, svimmelhet og generell sykdomsfølelse kan forekomme de første 1-2 døgn etter vaksinasjon. Feber etter vaksinasjon er uvanlig hos større barn og voksne, og oppstår da vesentlig i forbindelse med store lokalreaksjoner. Høy, langvarig feber og/eller nedsatt allmenntilstand kan skyldes annen tilfeldigvis samtidig sykdom. Det viktigste i slike tilfeller er derfor å kontakte lege slik at behandlingstrengende sykdom av annen årsak ikke blir oversett.

Feberkramper

Feberkramper forekommer hos småbarn med raskt stigende feber, og kan dermed også forekomme ved feberreaksjoner etter vaksinasjon. Ukompliserte feberkramper er i seg selv ufarlig, men kan være symptom på en alvorlig infeksjon eller nevrologisk sykdom. Feberkramper som skyldes vaksineutløst feber og feberkramper som skyldes feber av annen årsak skal ha samme behandling og oppfølging. Det er ikke noen høyere risiko for feberkramper etter eventuell vaksineutløst feber enn etter feber som oppstår i forbindelse med ulike typer infeksjonssykdommer. 

Utslett

Utslett andre steder på kroppen enn ved stikkstedet er uvanlig etter vaksinasjon. Når utslett oppstår kort tid etter vaksinasjon er det viktig å få klarhet i om utslettet var av allergisk type eller ikke. Etter allergiske utslett kan det være aktuelt med spesielle forholdsregler ved neste vaksinasjon, og i noen tilfeller bør ikke personen få flere doser med samme vaksine. Ikke-allergisk utslett etter vaksinasjon kan være plagsomt, men er ufarlig og bør ikke føre til noen spesielle tiltak ved neste vaksinasjon. Utslett som skyldes ikke-levende vaksiner oppstår i løpet av et par dager, mens utslett på grunn av levende vaksiner kan komme etter lengre tid (5-12 dager).

Ikke-allergisk utslett

De fleste utslett som oppstår etter vaksinasjon er ikke-allergiske. Det kan være varmeutslett, rødme i huden, rødflammete hud, utslett på grunn av samtidig virussykdom eller liknende. Denne type ukarakteristisk utslett kan også skyldes vaksine, men er ufarlig og medfører ikke risiko for noe annet enn tilsvarende utslett en gang til. 

Allergisk utslett

Elveblest (urtikaria, neller, vabler) som opptrer i løpet av minutter til få timer etter vaksinasjon, kan skyldes en straksallergisk reaksjon på vaksinen. Jo lengre tidsintervallet er, jo større er sannsynligheten for at elveblesten skyldes kontakt med noe annet enn vaksinen. Det er mindre sannsynlig at elveblest som bryter ut mer enn 1 døgn etter vaksinasjonen skyldes vaksinen, selv om årsakssammenheng ikke med sikkerhet kan utelukkes. Typisk for elveblest er velavgrensede hevelser i huden med rødhet rundt og kløe. Det kan variere i form og størrelse fra små flekker til større sammenhengende områder. Vablene kan være rosa eller røde og hovne, men blekner etter hvert i sentrum av hevelsen. Det er typisk at vablene flytter på seg/kommer og går på ulike deler av kroppen. Hver enkelt vable varer fra få timer opp til et døgn. Elveblest gir ingen varige forandringer i huden. Utslettet kan ha svært mange årsaker, allergi er bare én mulig årsak. Personer som har fått elveblest kort tid etter vaksinasjon kan ha en noe økt risiko for lignende eller kanskje kraftigere reaksjon neste gang samme vaksine gis. I tilfeller hvor man ikke helt kan utelukke allergisk reaksjon på vaksinene er det helsestasjonslegen eller annen behandlende lege som må avgjøre om personen virkelig hadde elveblest. Samme lege må også ta stilling til eventuelle tiltak ved videre vaksinasjon. Det vanligste tiltaket er å gi neste vaksinasjon under økt beredskap, med lege til stede i huset og med forlenget observasjonstid (f. eks. 1 time).

Utslett etter levende vaksiner

MMR-vaksine (vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) er en levende, svekket virusvaksine. I barnevaksinasjonsprogrammet gis denne vaksinen til barn ved 15 måneders alder og en ny dose gis ved 12- årsalder. En lett infeksjon med ett eller flere av de virus som er i MMR-vaksinen er en forventet reaksjon som ses hos noen av de vaksinerte. Symptomene på dette er milde og begynner vanligvis 5-12 dager etter vaksinasjon. Da kan det også oppstå utslett. Dette er ikke farlig, utslettet er ikke smittsomt og man bør følge vaksinasjonsprogrammet videre som vanlig.

Blekhet, uvelhet eller besvimelse etter vaksinasjon

Slike reaksjoner er ikke helt uvanlig i forbindelse med vaksinasjon.

  • Denne type såkalt vasovagal reaksjon skyldes en reaksjon i nervesystemet som blant annet kan utløses ved skremmende eller ubehagelige sanseinntrykk. Slike reaksjoner er ikke knyttet til innholdet i vaksinen, men til forhold rundt stikkprosedyren. Typiske symptomer er svimmelhet, blekhet, uvelhet, kvalme, kaldsvetting, lav puls, kortvarig blodtrykksfall og i noen tilfeller besvimelse.
  • Samtidig med vasovagale reaksjoner forekommer ofte hyperventilasjon (rask og overfladisk pust). Dette kan pasienten oppfatte som tungpustenhet eller pustebesvær.
  • Kramper eller rykninger i forbindelse med vasovagale reaksjoner forekommer i opptil 25% av tilfellene. Det har vanligvis sammenheng med hyperventilasjon. 
  • Vasovagale reaksjoner kan trekke ut i tid, men uten tilleggssymptomer eller dramatiske forverringer.
  • Vasovagale reaksjoner er i seg selv ufarlige. Den største faren ved vasovagal besvimelse er at pasienten skal pådra seg skader knyttet til fall. Siden det er risiko for gjentagelse, bør vedkommende få ligge ned ved senere vaksinasjon eller andre stikkprosedyrer.

Alvorlig allergisk reaksjon

Alvorlig allergisk reaksjon på vaksiner kan forekomme i svært sjeldne tilfeller. Typiske symptomer er elveblest over hele kroppen sammen med pustevansker. De farligste allergiske reaksjonene kommer raskt etter vaksinasjon, og derfor skal den vaksinerte vente på vaksinasjonsstedet i minst 20 minutter etter vaksinasjonen. Alle som vaksinerer har opplæring og nødvendige medisiner for å takle en eventuell reaksjon. 

Når alvorlige allergiske reaksjoner oppstår kort tid etter vaksinasjon, kreves grundig utredning. Hendelsen skal også rapporteres til Nasjonalt folkehelseinstitutt som mistenkt vaksinebivirkning. Personer som har fått alvorlige straksallergiske symptomer kort tid etter vaksinasjon har økt risiko for lignende eller kanskje kraftigere reaksjon neste gang samme vaksine gis. I tilfeller hvor man ikke helt kan utelukke allergisk reaksjon på vaksinene er det helsestasjonslegen eller annen behandlende lege som må vurdere hvor sannsynlig det var at personene virkelig hadde en allergisk reaksjon. Samme lege må også vurdere hvor sannsynlig det var at reaksjonen skyldtes vaksinen eller om annen årsak var mer sannsynlig, samt ta stilling til eventuelle tiltak ved videre vaksinasjon. 

Vanligvis vil alvorlig straksallergisk reaksjon bety at personen ikke skal ha flere doser av samme type vaksine. I tilfeller hvor personen har stort behov for vaksinen på grunn av stor risiko for å bli smittet av en bestemt sykdom, kan det være aktuelt å gi neste vaksinasjon under økt beredskap, med lege til stede og med forlenget observasjonstid. 

 


Kilde: Folkehelseinstituttet

Til forsiden