– Jeg vil veldig gjerne
være et forbilde for dem
som ønsker å ta vare på
kroppen sin. Men jeg
har ikke lyst til å være et
forbilde for dem som vil
bli mor i 40-årene, sier
Lotte Arndal. FOTO: Flemming Gernyx
– Jeg vil veldig gjerne være et forbilde for dem som ønsker å ta vare på kroppen sin. Men jeg har ikke lyst til å være et forbilde for dem som vil bli mor i 40-årene, sier Lotte Arndal. FOTO: Flemming Gernyx Vis mer

Lotte Arndal:

Ble mor som 49-åring

– Man tukler med naturlovene, og det har jeg selv også gjort, sier Lotte Arndal, som har fått ikke bare ett, men to barn mens hun var i slutten av 40-årene.

Publisert

Det er hardt arbeid for lårmuskulaturen å bestige alle trappetrinnene som fører opp til Lotte Arndals leilighet i sjette etasje i nærheten av Kongens Nytorv i indre København. Et steinkast unna ligger et av byens mest eksklusive treningssentre, Arndal Spa og Fitness, der den ene kjendisen etter den andre får kjørt seg under Lottes svettedryppende bootcamps.

Inne i leiligheten er det hvilepuls og familiestemning denne formiddagen. Fire måneder gamle Adrian ligger litt urolig på armen til Lotte, mens hennes 80 år gamle far sitter i sofaen og halvsover. Leiligheten er rotete på en hjemmekoselig måte.

– Ja, jeg ville jo egentlig rydde litt før du kom, sier Lotte og nikker mot oppvask, leker og en pakke terteskjell som ligger på kjøkkenbordet.

– Men det rakk jeg ikke, for det var litt viktigere med han her. «Ja, nå skal du få litt melk», sier Lotte med myk stemme, trekker opp treningstoppen og legger lille Adrian til brystet. «Ja, du er så søt, og vi er så heldige.»

– Allan og jeg visste at det var en biologisk deadline hvis vi skulle ha barn sammen

Adrian er fire måneder gammel og Lottes fjerde barn. De to eldste på 17 og 12 har hun fått med to forskjellige menn – mens hun har fått lille Adrian og storebroren hans Sebastian på 2 år med sin store kjærlighet Allan, som er 15 år yngre enn henne. På veggen i stuen henger bilder fra bryllupet i Marmorkirken – et vakkert par som stråler av sunnhet og overskudd.

– Vennene til Allan har tullet mye med at jeg trente ham fra sans og samling da vi nettopp hadde møttes. Allan er håndverker, så han er i ganske god form, men jeg har jo trent i mange år. Jeg er ikke toppidrettsutøver, men jeg er i veldig god form, og jeg har løpt og løftet vekter under alle graviditetene mine, forteller Lotte.

– Hvilke tanker har du gjort deg om å bli mor i slutten av 40-årene?

– Det livet jeg har, er jo min sannhet – og det å få barn i sen alder har vært det riktige for meg og for mitt forhold til Allan. Men jeg synes i utgangspunktet ikke at man bør få barn når man er over 40 – for det er ikke det kroppen skal gjøre, sier Lotte og stryker lille Adrian over kinnet.

– Ja, nå høres jeg kanskje dobbeltmoralsk ut, men man er jo for gammel. Og grunnen til at det lyktes for meg, er ren genetikk. Folk sier til meg: «Det er fordi du er så sunn.» Men det handler ikke om at jeg spiser gulrøtter – eller om fettprosenten eller kondisen min, sier Lotte og forsyner seg med noen mandler fra en skål på bordet.

Kvinnene i min familie har alltid vært veldig fertile og kommet sent i overgangsalderen. Så rent genetisk er jeg langt fra overgangsalderen, og det er derfor Allan og jeg har kunnet få barn sammen.

– Hvor mye mener du at man kan gjøre for å holde kroppen sin ung?

– Man kan gjøre alt. Selvfølgelig endrer hormonbildet seg, og det kan du ikke gjøre noe med. Men du kan selv bestemme hvor god form du er i. Så jeg vil veldig gjerne være et forbilde for dem som ønsker å ta vare på kroppen sin. Men jeg har ikke lyst til å være et forbilde for dem som vil bli mor i 40-årene, sier Lotte bestemt.

Lotte var 42 år gammel da hun møtte Allan på en julelunsj. Han var mer verpesyk enn henne, og av ren kjærlighet sa hun ja til å reise til utlandet for å fryse ned de gode eggene hun hadde igjen.

– Allan og jeg visste at det var en biologisk deadline hvis vi skulle ha barn sammen. Men det å få frosset ned egg og begynne med fertilitetsbehandling er ikke noe man bare gjør – det er mange store avgjørelser og mange undersøkelser forbundet med det. Jeg har vært gjennom veldig mange tester, og på et tidspunkt måtte jeg også stoppe litt opp og si: «Alle disse undersøkelsene betyr ikke at det er noe i veien med kroppen min», forteller Lotte. Første gang hun dro til utlandet for å få satt inn et egg, var hun 46 år gammel.

– Jeg sa til Allan igjen og igjen: «Jeg er for gammel.» Men han hadde et veldig stort ønske om å få barn, og fordi jeg elsker ham så høyt, hadde jeg lyst til å prøve. Derfor avtalte vi at vi skulle prøve å få ett biologisk barn sammen, sier Lotte. Det lyktes de med, og deres første sønn, Sebastian, kom til verden.

14 dager etter fødselen sa Allan: «Skal vi ikke prøve å få én til, så de er to som vokser opp sammen?» Og jeg sa bare: «NEI, det skal vi ikke.» Men han brukte et år på å overtale meg, og til slutt gikk jeg med på å gi det ett forsøk med et av de nedfryste eggene vi fremdeles hadde igjen etter den første behandlingen. Men jeg ville ikke bruke noe energi på det.

48 år gammel fikk Lotte Arndal satt inn enda et egg på en klinikk i utlandet.

– Og så gikk jeg en tur på 10 000 skritt, for jeg var litt sånn: «Det nytter ikke å sette seg i sofaen og vente, for hvis egget ikke fester seg, er det fordi det ikke er meningen at det skal feste seg.»

Lotte Arndal er fitnessinstruktør, personlig trener, kostholdsveileder
og innehaver av Arndal
Spa og Fitness. Hun er
gift med Allan og mor
til en jente på 17 og tre
gutter på 12, 2,5 år og 4
måneder. FOTO: Flemming Gernyx
Lotte Arndal er fitnessinstruktør, personlig trener, kostholdsveileder og innehaver av Arndal Spa og Fitness. Hun er gift med Allan og mor til en jente på 17 og tre gutter på 12, 2,5 år og 4 måneder. FOTO: Flemming Gernyx Vis mer

- Jeg føler virkelig ikke at jeg går glipp av noe

Egget festet seg – og ble til lille Adrian, som kom til verden en sommerdag. Lottes fødsler har alltid gått som smurt, men denne gangen gikk det annerledes. Den lille gutten fikk en tøff start på livet, da han ble født med en alvorlig hjertefeil.

– Rett etter at Adrian kom ut, la legene inn en ballong i hjertet hans. Aorta og hovedpulsåren var byttet om, så det var ikke et ordentlig kretsløp, forteller Lotte, som ble lagt inn på sykehuset sammen med den nyfødte babyen sin.

Vi var innlagt i en måned, og jeg var ikke utendørs en eneste gang selv om det var midt på sommeren. Og jeg sov nesten ikke, for lyset blir ikke slått av om natten. Men jeg torde rett og slett ikke gå fra ham, sier Lotte og ser på lille Adrian, som etter en komplisert operasjon i dag er erklært helt frisk.

– Det tok litt tid, men du er en seig liten fyr, sier Lotte ømt og kikker på den tilfredse lille babyen.

Hun skifter på Adrian på kjøkkengulvet mens vi snakker videre. Om å nærme seg 50, noe som for mange kvinner er et tidspunkt der man trer inn i en ny livsfase. Barna forlater redet, og man begynner å se på sitt eget liv på en annen måte fordi man ikke lenger først og fremst skal forsørge barna.

– Hvordan er det å ha et lite spedbarn på dette tidspunktet i livet?

– Selvfølgelig er venninnene mine i en annen livsfase, og mange av dem sier til meg: «Huff, orker du flere småunger nå?» Men når jeg ser på datteren min på 17 år, tenker jeg jo aldri: «Den gangen jeg måtte skifte bleie på deg, var de verste tre årene i livet mitt.» Men det er klart at hvis man ikke liker hverdag, matpakker og lekser, så bør man ikke få barn. Og hvis jeg ikke hadde fått to barn til nå i slutten av 40-årene, kunne jeg ha brukt tiden min på alt mulig annet. Men slik tenker jeg ikke ‒ for dette gjør meg lykkelig.

– Og hva med nattesøvnen?

– Jeg sover faktisk mer om natten enn jeg ville gjort hvis jeg ikke hadde hatt små barn. De kvinnene jeg kjenner, som ikke har små barn lenger, har fått skikkelig fart på karrieren. De har mange sene kvelder på jobben og reiser mye. Og venninnene mine lever livet med helgeturer til Paris og kan dra ut og spise en onsdagskveld. Så livet deres er på mange måter fysisk hardere enn mitt «barneliv».

– Men tenker du ikke innimellom på at du på en måte har rykket tilbake til start?

– Nei, for jeg har jo reist veldig mye og vært ute og drukket massevis av gin tonic, og jeg startet treningssenteret mitt mens jeg hadde små barn. Så jeg føler virkelig ikke at jeg går glipp av noe, sier hun.

Man har et ansvar for å holde seg i form

Lotte Arndal er en kvinne som skjærer helt inn til beinet når det handler om prioriteringene i livet. De fire barna hennes og kjæresten kommer i første rekke ‒ og så faren hennes, som skal ha terteskjell senere på dagen. Og de få ledige stundene bruker hun heller på høye kneløft og manualer enn på å rydde i huset.

Hvis man nå velger å få barn i godt voksen alder, har man et ansvar for å holde seg i form. Akkurat nå jobber jeg et par timer hver dag, så om en liten stund skal jeg ned og ha time på treningssenteret, mens en av medarbeiderne mine går en tur med Adrian, forteller Lotte.

– Til gjengjeld klarer jeg absolutt å la være å rydde i huset. Da jeg kom hjem fra sykehuset, sto det poser med gamle leker helt ute i trappen, men jeg lot dem stå fordi jeg hadde behov for å gå en tur. Og man kan jo faktisk ikke rekke alt, smiler Lotte.

Med fire barn i forskjellige aldre får hun brynet seg som mor.

– Det er klart at det er tidkrevende å ha barn med fire forskjellige behov. Derfor er jeg mer hjemme enn jeg noen gang har vært. Jeg baker boller, og de store barna mine elsker det. Jeg merker også at det skal mer til for å vippe meg av pinnen enn tidligere. Selv når det er fullt kaos med morgen og matpakker, er jeg rolig. Og når jeg kommer bort til barnehagen og ser de unge mødrene som stresser fordi barnet skriker, føler jeg meg som en klippe, sier Lotte.

– Men er det en menneskerett å få barn uansett alder?

– Ja, slik er det mange som tenker. Som personlig trener møter jeg mange ambisiøse karrierekvinner som i en alder av 43 plutselig stopper opp og sier: «NÅ vil jeg ha et barn.» Og da kan man jo dra til utlandet og kjøpe et egg og litt sæd. Men jeg synes at det er «å leke Gud». Man tukler med naturlovene, og det har jeg selv også gjort, sier Lotte Arndal ettertenksomt.

– Tror du at du utsetter den neste livsfasen nå som du står her som 49-åring med en baby på armen?

– Nei, og jeg driver overhodet ikke å fornekter min egen alder. Brystene mine er blitt lengre, men det skal nok gå. Og som du kan se, har jeg heller ikke fått sprøytet inn alt mulig rart i ansiktet, sier Lotte og rynker pannen.

– Men jeg holder meg i form, og det er grunnen til at jeg føler meg ung. Og jeg er ikke redd for overgangsalderen, for jeg kan ikke forestille meg at jeg skulle bli uvenner med kroppen min, den har jo gitt meg fire barn. Så takk, livmor – nå kan du få lov til å trekke deg sammen som en liten rosin, smiler Lotte Arndal.

– Hvis jeg ikke hadde fått
to barn til nå i slutten
av 40-årene, kunne jeg
ha brukt tiden min på
alt mulig annet. Men
slik tenker jeg ikke – for
dette gjør meg lykkelig. FOTO: Flemming Gernyx
– Hvis jeg ikke hadde fått to barn til nå i slutten av 40-årene, kunne jeg ha brukt tiden min på alt mulig annet. Men slik tenker jeg ikke – for dette gjør meg lykkelig. FOTO: Flemming Gernyx Vis mer

Når «mormor» blir mor

At stadig flere kvinner i 40-årene får barn, er et uttrykk for at vi lever i en No Age-kultur, der vi ønsker å designe livets faser selv, sier framtidsforsker Liselotte Lyngsø.

– Vi har fått en kultur der vi ser skjevt på de kvinnene som får barn tidlig, mens det å få barn i godt voksen alder signaliserer overskudd. De har orden på karrieren, og de befinner seg på et sikkert og trygt sted. Så for barna blir det på mange måter en luksusoppvekst, og jeg kjenner ikke så veldig mange barn som ikke kunne tenke seg å bli oppdratt av bestemoren sin. For det er jo den tendensen vi ser i dag ‒ at flere kvinner velger å bli mor på et tidspunkt der man tidligere ble mormor eller farmor, sier Liselotte Lyngsø.

Framtidsforskeren og partneren i Future Navigator setter søkelyset på en tid der synet på livsfasene er i forandring.

– Akkurat nå ser vi et kjempestort oppbrudd når det gjelder hva man kan gjøre når. Vi lever i en No Age-kultur, der alderdommen er avskaffet. Vi vil selv bestemme når vi skal gjøre hva i livet vårt. Men det har også en bakside – nemlig at vi utsetter ting. Vi er «lost in transition». Vi skal bare, vi skal bare, og vi skal bare, forklarer Liselotte Lyngsø.

– Og det å få barn er ofte noe vi velger å utsette til resten av livet har falt på plass. I tillegg ønsker vi å være helt sikker på at det er den rette mannen vi får barn med. For litt siden møtte jeg et ungt par som fortalte: «Nå skal vi prøve å ha en hund sammen i fem–seks år, og hvis vi klarer det uten å krangle for mye, da skal vi få et barn sammen.»

Og selv om den biologiske klokken sier at 20-årene er det beste tidspunktet å få barn på, er vi mentalt sett mye mer klar for det når vi er i 40-årene.

– Siden vi kan designe og tilpasse alt annet, lar vi oss ikke stoppe av biologien. Man kan jo ikke lure eggstokkene sine, men så viser det seg at, jo, det kan man, i hvert fall litt, smiler Liselotte Lyngsø.

– Ja, for her har vi fått en fordel, ettersom det er blitt mye lettere å få hjelp til å få barn. I USA har karrierebedrifter begynt å tilby kvinner å få frosset ned eggene sine ‒ som et slags frynsegode. Da kan du få tatt ut noen egg mens du er i 20-årene, og så velge å gjøre karriere uten å trenge å bekymre deg for at eggene dine skal bli gamle og skjøre. Og den tendensen tror jeg også vi kommer til å se her.

– Har vi fått et nytt syn på fertilitet?

– Ja, for fertilitetsbehandling er ikke lenger et tabu, og det ligger litt i tiden at vi har rett til å få barn akkurat når vi selv ønsker. Det å bli mor er blitt en menneskerett. Eller det å bli foreldre – for fedrene vil også være med. Og for dem som velger å få barn sent, blir det nærmest en karriere oppå karrieren. Det handler ikke om å bli rik og berømt, men om å føre noe videre, understreker Liselotte Lyngsø.

Men selv om det er veldig mye som kan gjøres med hormonbehandling og kunstig befruktning, så er det langt fra alle som lykkes.

– Det er å lure seg selv å tro at du bare kan vente med å få barn, så du kan ta svangerskapspermisjon og gå av med pensjon samtidig. Det burde nesten være slik at en sykepleier ringte oss opp når vi fylte 30, og sa: «NÅ er det på tide å begynne.»

– Mange kvinner går for langt

– En kvinne på 45 kan så absolutt ha en god livmor, men det er en risiko forbundet med å bli gravid i 40-årene, sier Katrine Haahr, som er klinikksjef på Stork Klinik i København.

Storken har det travelt her på en av Danmarks mest kjente fertilitetsklinikker, der glade babyansikter smiler til oss fra en oppslagstavle på venterommet. Og her er kvinner over 40 år blant de hyppigste kundene, forteller fertilitetslege og klinikksjef Katrine Haahr.

– Vi utfører rundt 600 prøverørsbehandlinger i året på kvinner over 40 år, og samtidig er over halvparten av de kvinnene som får eggdonasjon, over 40 år.

– Hva skjer med kvinnekroppen etter fylte 40 år?

– I begynnelsen av 40-årene har de fleste kvinner fremdeles regelmessig menstruasjon, og alt er bra. Men fertiliteten går raskt nedover allerede etter fylte 35 år, og etter 40 år blir kurven bare enda brattere. Det har å gjøre med hvor mange egg man har igjen, og mye med kvaliteten på eggene man har, forklarer Katrine Haahr.

– Dere setter grensen ved fertilitetsbehandling til 46 år, fem år høyere enn det offentlige i Danmark, hvorfor det?

– Danske myndigheter setter grensen ved 41 år fordi sjansen for å bli gravid etter det er relativt liten. Men det er en sjanse. Noen kvinner har en bedre fertilitet enn fødselsåret tilsier, og mange kvinner har fremdeles en veldig god livmor i 45-årsalderen. Så i de aller fleste tilfellene kan de eldre kvinnene fint bli gravide med eggdonasjon. Men man må være oppmerksom på at de eldre kvinnene har en langt høyere risiko for komplikasjoner under hele graviditeten – for eksempel for tidlig fødsel eller svangerskapsforgiftning.

– Men hvorfor hjelper dere kvinner som er blitt «for gamle» til å bli gravide?

– Så lenge kvinnene er informert om at det kan bli en risikograviditet, er det jo et valg den enkelte kvinne selv må ta. Det er så eksistensielt viktig for de aller fleste kvinner å få barn, og det kan være mange grunner til at det ikke er skjedd før. Kanskje kvinnen har hatt kreft ‒ eller blitt forlatt av den mannen hun trodde hun skulle få barn med. Og det kan også være at hun har behov for å prøve fordi hun aldri har opplevd å være gravid.

– Men må vi ikke bare akseptere at kroppen er fertil i en periode, og så er det slutt?

– Jo, i en ideell verden, men bildet er veldig nyansert. Vi gjør alltid en ærlig vurdering av kvinnens fertilitet før vi starter behandlingen. Mange kvinner går for langt i drømmen om ønskebarnet, og det kan bli en stor psykisk belastning. Det er ofte mye sinne og sorg når man ikke lykkes, og derfor er det viktig at vi også hjelper kvinnene med å sette en grense og si stopp når det ikke er håp lenger. Og så hjelpe dem videre på best mulig måte til et liv uten barn, sier Katrine Haahr.

Flere eldre mødre i Norge

  • Alderen for førstegangsfødende stiger stadig, og den er nå 29,8 år i Norge.
  • Mens det i år 2000 var 31 kvinner over 45 år som fødte barn, hadde dette tallet økt til 166 i 2019. Dette var 0,3 prosent av de barna som ble født i fjor.
  • Og mens det i år 2000 var 1129 kvinner i alderen 40–44 år som fødte barn, var dette tallet økt til 2019 kvinner i 2019 (nei, det er ikke skrivefeil: 2019 barn i år 2019). Mens disse kvinnene var 1,9 prosent av de fødende i 2000, var de 3,7 prosent av de fødende i fjor.

Kilder: Medisinsk fødselsregister og Statistisk sentralbyrå.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer