BLIR SINT PÅ BARNET: Ekspertene deler sine beste tips til hvordan du kan håndtere situasjoner hvor du blir sint på barnet ditt. FOTO: NTB Scanpix
BLIR SINT PÅ BARNET: Ekspertene deler sine beste tips til hvordan du kan håndtere situasjoner hvor du blir sint på barnet ditt. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Blir du ofte sint på barnet ditt?

Å kjefte hjelper ikke, så her skal du få et mye bedre råd.

Du er ikke en mislykket mamma selv om det går over styr og du blir sinna og sier noe du angrer på. Slapp av, det er ikke meningen at du skal gå feilfri gjennom oppdragerrollen!

Det viktigste er heller ikke hva du gjør, det er hvordan du møter det i etterkant som er avgjørende.

Ta barnets perspektiv

Psykologspesialist Bente Austbø jobber med emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre ved Institutt for Psykologisk Rådgivning, som har underavdelingen Norsk Institutt for Emosjonsfokusert terapi, som sår bak videoer som denne treningsvideoen i emosjonsveiledning.

- Å kjefte på ungene våre er ikke en hensiktsmessig atferdskorrigering av barn. Det er ikke nødvendigvis ødeleggende for barn, men det er ikke hensiktsmessig eller det som lærer dem best å oppføre seg bra, sier Austbø.

Den emosjonsfokuserte ferdighetstreningen hjelper foreldre med å forstå hva som skjer når de blir sinte på barnet sitt. For når barn viser uønsket atferd, så har ikke barnet en intensjon om å være vanskelig, men du som mor kan likevel bli irritert.

- Hovedmålet vårt er å hjelpe foreldre til å se bak barnets atferd og sette seg inn i barnets ståsted. Hva er det barnet egentlig holder på og prøver å gjøre? Parallellt med det må vi få foreldrene til å vende blikket innover og se bak egen atferd, sier Austbø ved Institutt for Psykologisk Rådgivning i Bergen.

Barnets perspektiv kan være at barnet ville hjelpe til, men uten å ha ferdighetene til det. Da gjør moren lurt i å ta det overordnede perspektivet, «når vi har dårlig tid blir jeg stresset, da blir jeg sint når barnet søler, men barnet prøver å hjelpe meg og vi sparer tid hvis jeg klarer å anerkjenne det».

Validere barnets opplevelse

Fordi barnets reaksjon blir rimeliggjort når den blir anerkjent, så får du ikke den motstanden som ofte kommer i form av sinne og høylytte protester.

- Hvis jeg skal gi ett råd, er det å validere barnets opplevelse av det som skjer, ved å sette ord på det som skjer i barnet, så det føler seg sett og hørt og opplevd av forelderen, sier Austbø.

Et hverdagscenario er å få barnet vekk fra skjermen fordi dere skal gå på skolen/ut på tur/gjøre lekser. Da er det viktig at du anerkjenner at barnet sitter og følger med på noe som er gøy før du fremsetter kravet ditt. Si noen ord om det, «her kommer jeg og avbryter deg midt i noe som du holder på med og det eneste du hadde lyst til nå var å x, og så sier jeg at vi skal y. Det var ikke hva du hadde tenkt.»

Validering er ikke det samme som å gi opp grensene sine eller la være å stille krav, men det er noe med å sette ord på hvorfor det blir vanskelig for barnet å etterfølge kravet. Du kan holde fast ved kravet, men likevel si «at det var det siste du hadde lyst til akkurat nå, det skjønner jeg veldig godt».

I stedet for at kravet ditt bli det eneste perspektivet, tar du barnets perspektiv.. Du legger vekk din egen agenda der og da og setter i stedet ord på hva det er som foregår inne i barnet i situasjonen.

Viktigst å reparere

Helsesøster og familieterapeut Hege Staalesen Larsen, som er under sertifisering som EFT-teraput ved Norsk Senter for Emosjonsfokusert terapi, mener treningsvideoen er et godt eksempel på hva som ofte skjer når småbarnsforeldre er i en typisk stresset situasjon.

- Mor blir heldigvis klar over hva hun gjør, og bestemmer seg for å reparere. Det er nettopp det som er avgjørende for å skape en trygg tilknytning mellom foreldre og barn (og partnere) nemlig evnen til å reparere, sier Staalesen Larsen ved Familievernkontoret Nedre Romerike Lillestrøm.

- Det gjør hun her ved å anerkjenne det som skjer, hun anerkjenner hans følelse ved å si at han ville jo bare hjelpe, og så «ble det klin» og «sånt skjer» (anerkjenner og tillater tabbekvote) Han kjenner seg forstått, og de blir enige om å gjøre oppgaven sammen. Nydelig, sier Staalesen Larsen.

I videoen ser vi at mor i et kort øyeblikk snur seg mot kjøkkenbenken og trekker pusten, som om hun henter seg inn (time-out) før hun rolig vender seg mot barnet på en mer vennlig måte (time in).

Som foreldre trenger vi ofte å roe oss ned når vi er stresset, før vi snakker til barnet. Det skal ofte bare noen sekunder eller minutter til før vi får samlet oss, og kan henvende oss til barnet på en mer hensiktsmessig måte.

Når vi kjenner at pulsen øker, og vi er stresset blir ofte kommunikasjonen preget av dette. Da trenger vi som foreldre en «time-out».

GODT RÅD: - Hvis jeg skal gi ett råd, er det å validere barnets opplevelse av det som skjer, ved å sette ord på det som skjer i barnet, så det føler seg sett og hørt og opplevd av forelderen, sier Austbø. FOTO: NTB Scanpix
GODT RÅD: - Hvis jeg skal gi ett råd, er det å validere barnets opplevelse av det som skjer, ved å sette ord på det som skjer i barnet, så det føler seg sett og hørt og opplevd av forelderen, sier Austbø. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Alle gjør feil

Vi som foreldre blir lett overveldet og stresset i kontakten med barna og da kan de utvikle en utrygg tilknytning. Den gode nyheten er at dersom vi blir klar over dette, og finner gode strategier for å hente oss inn igjen, og reparere, så tåler barna dette.

- Det barna lærer når vi reparerer er at ingen er fullkomne, og at reparasjon og forsoning er mulig. Når vi i tillegg hjelper barna med å sette ord på følelsene, (jeg ser at du ble trist/redd) så lærer vi barnet og organisere sine følelser. Det gir trygge og mer tilfredse barn, sier Staalesen Larsen.

Det er viktig at du som forelder er den voksne som anerkjenner og rimeliggjør barnets reaksjoner og tar det radikale ansvaret også for å reparere når noe blir vanskelig for barnet.

- Ved å ta i bruk slike strategier så styrker du relasjonen med barnet, samtidig som du fremmer emosjonell og sosial kompetanse hos barnet og forebygger psykiske lidelser, sier Austbø.

Barnet føler seg skamfull når mor blir sint og hvis det ikke får en positiv korrigering så kan det føle seg «feil» eller føle seg alene og forlatt. Dette kan bli emosjonelle sår barnet tar med seg inn i voksenlivet, dersom det representerer et mønster i samspillet mellom barnet og foreldrene.

- Det er viktig å si at alle gjør vi feil, vi går ikke plettfri gjennom oppdragerrollen. Men det viktigste er heldigvis ikke feilen vi gjør, men det som skjer etterpå, hvordan vi møter det i etterkant, sier Austbø.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: