MOR OG BARN: Etter å ha forsøkt i sju og år ble Siw-Karina Teige endelig mamma for andre gang i sommer. Her med sønnen Peter.  Foto: privat
MOR OG BARN: Etter å ha forsøkt i sju og år ble Siw-Karina Teige endelig mamma for andre gang i sommer. Her med sønnen Peter. Foto: privat Vis mer

Blogget om barnløshet i sju år - så skjedde det utrolige

Siw-Karina Teige (33) ble mamma etter syv års prøving, syv ufødte barn og tre prøverørsforsøk.

I snart to år har Siw-Karina skrevet bloggen Taraenglene her på Mammanett.no. Her har leserne kunnet følge hennes kamp for å bli gravid – en kamp som tok flere år, og resulterte i sønnen Peter i juli i år. Han kom som resultat av den tredje og siste prøverørsbehandlingen på Haukeland sykehus i Bergen. 

- Han var det forsøket jeg hadde bestemt skulle bli det aller siste. Der og da hadde jeg ikke klart mer av alle hormonene og alle forsøkene. Jeg var nok mer utmattet og sliten enn jeg ante selv, forteller Siw-Karina.

Da hadde hun og mannen hatt tre prøverørsforsøk på rad. Det første måtte avbrytes på grunn av at Siw-Karina ble overstimulert, og etter dette ble hun fysisk og psykisk syk. Et år seinere prøvde de igjen, men graviditeten endte med spontanabort. To måneder etterpå, i oktober 2014, bestemte de seg for et tredje - og siste - forsøk. Det ble Peter.

LES OGSÅ: Det syvende og siste prøverørsforsøket

ØNSKER STØRRE ÅPENHET: Siv etterlyser større åpenhet rundt temaet ufrivillig barnløshet. Foto: privat
ØNSKER STØRRE ÅPENHET: Siv etterlyser større åpenhet rundt temaet ufrivillig barnløshet. Foto: privat Vis mer

Vanskelig svangerskap

Svangerskapet var tøft, med ekstrem kvalme og svangerskapsdiabetes, og fødselen ble dramatisk. Men heldigvis gikk det bra. I dag er Siw-Karina er lykkeligere enn på mange år.
- Jeg tror aldri jeg har vært så lykkelig. Jeg vet at det er gjort forskning på at mennesker ikke blir lykkeligere av å få barn, men jeg er det. Det føles som å ha kommet i mål etter en lang kamp, den største kampen jeg har spilt. Og jeg vant til slutt. Nå kan jeg begynne å gråte bare jeg ser på Peter, forteller hun.

Flere ganger var hun og mannen i ferd med å gi opp, og hadde begynt å tenke på andre måter å bli foreldre på. Siw-Karine sammenlikner alle forsøkene som å gå på glattisen uten å komme seg fram. Det ble mange følelser.

- Jeg sa det flere ganger, nå orker jeg ikke mer, nå adopterer vi eller blir fosterforeldre. Men så hadde jeg et veldig stort ønske om å få et barn med ham jeg elsker, forteller hun.

I fortvilelsen over å ikke bli mamma igjen sa hun flere ganger til ektemannen at hun skjønte det hvis han ville gå fra henne slik at han kunne få barn. Det var ikke aktuelt.

- Til våren har vi vært kjærester i ni år. De årene gikk det veldig mye i barn, barn, barn, sier hun.

LES OGSÅ: Ett av seks par sliter med å bli gravide 

Mistet sju ganger

Siw-Karine vet godt at ikke alle er like heldige og lykkes med å få barn. Selv gikk hun gjennom sju spontanaborter, omtrent en i året, før hun lyktes. Fire eller fem ganger ble hun gravid utenfor livmoren, to ganger kritisk.

- Det har vært mye dramatikk. I to av svangerskapene fikk jeg indre blødninger, og ble sendt akutt inn på operasjonsbordet. Etter dette fikk jeg dødsangst. Samtidig kjenner du hele tiden på sorgen som er der – fordi du har jo faktisk vært gravid, forteller Siw-Karina.
Etter to spontanaborter fikk hun beskjed om at den ene egglederen var tett, den andre var nesten tett. Dette var sannsynligvis årsaken til alle svangerskapene utenfor livmoren, der fosteret festet seg i egglederne.

Siw Anita måtte fjerne begge egglederne akutt. Den eneste måten å bli gravis på da er prøverørsbefruktning, eller in vitro fertilisering (IVF).

- Etter å ha fjernet egglederne ble jeg steril, og det dukket opp veldig mange følelser rundt det. Blant annet tanker om at jeg ikke lenger var en “ordentlig kvinne”, sier hun. 

Omtrent 15 prosent av alle kvinner som er ufrivillig barnløse har skadde eller blokkerte eggledere.

LES OGSÅ: - Dere kan jo "bare" adoptere

ØNSKEBARNET: Lille Peter er mamma og pappas - og storebrors - store lykke. Det tok sju lange år før han kom til. Foto: PRIVAT
ØNSKEBARNET: Lille Peter er mamma og pappas - og storebrors - store lykke. Det tok sju lange år før han kom til. Foto: PRIVAT Vis mer

-Burde grått mer

I dag tenker Siw-Karina at hun kanskje burde ha grått mer. Og snakket mer. Bloggen, som i utgangspunktet var anonym, ble åpnere og åpnere, og etter hvert brukte hun også sosiale medier til å fortelle om barnløsheten. I dag er hun opptatt av dette må bli et tema vi snakker om.

- Jeg er lei av at vi kvinner skal måtte gjemme oss. Ufrivillig barnløshet er liksom et tema som er flaut. Se for deg at du sitter i et selskap og noen lurer på om du skal ha et barn til. Hvis du da svarer at dere har prøvd i flere år, og mistet flere ganger, så vil nok folk tenke at dette ble altfor privat. Dette snakker vi ikke om. Men jeg vet jo at mange kvinner sitter der og stanger hodet i veggen, de får det ikke til. Da er det viktig å ikke gi opp – og å ha noen å snakke med, sier Siw-Karina.

Selv har hun hatt stor støtte i ektemannen hele veien, og snakket mye med bestevenninnen sin. Men problemene med å bli gravid var ikke noe hun var åpen om utover de nærmeste.

-Jeg husker hun kom til meg med tårevåte øyne for å fortelle at hun ventet sitt barn nummer to. Da hadde vi prøvd lenge før dem. Selv om jeg var utrolig glad på deres vegne, så endte det med at jeg gråt og gråt, forteller hun.

Så folk rundt seg få barn

Søsteren hennes fikk tre barn på de sju årene Siw-Karina og mannen prøvde på å bli gravide, og hun har tvillinger som er født på samme dag som egget som ble til Peter ble satt inn. 

I dag har Siw-Karina valgt å se framover, og tenker ikke så mye på alle avbrutte svangerskapene.

ENDELIG GRAVID: Siw-Karina var 18 da hun fikk sitt første barn. I fjor vinter ble hun endelig gravid igjen, men svangerskapet ble tøft. Foto: PRIVAT
ENDELIG GRAVID: Siw-Karina var 18 da hun fikk sitt første barn. I fjor vinter ble hun endelig gravid igjen, men svangerskapet ble tøft. Foto: PRIVAT Vis mer

- Jeg prøver å legge det bak meg. Jeg tenker at det kanskje var sånn at det var Peter det skulle bli, at han bare ikke hadde sjans å komme før, sier hun.

Men hun tenker også på hvor heldig hun var som faktisk fikk et barn. Så heldige er ikke alle.

- Jeg tror sorgen kunne blitt veldig stor dersom vi ikke fikk det til denne siste gangen.

Siw-Karina har en sønn på 14 fra før, og han er stolt over å ha blitt storebror. Men flere barn blir det ikke – heller ikke flere forsøk.

- Det hender jeg synes det er trist, men nå har jeg både en sønn på 14 og og Peter, og den lykkefølelsen er ubegripelig. Jeg ble veldig syk under det siste svangerskapet, og jeg tror ikke kroppen min hadde tålt et til, sier hun. 

Les også: En mors hyllest til barnet hun mistet

Ville så gjerne bli gravid

Flere ganger underveis var både hun og mannen i ferd med å gi opp, men valgte likevel å prøve på ny. Hun synes det er vanskelig å svare på hvorfor.

- Det har jeg spurt meg selv om. Jeg var jo bare 18 da jeg fikk min første sønn, og da jeg ble voksen og traff mannen min fikk jeg veldig lyst på flere barn. Samtidig har jeg nok en stå-på-vilje som gjorde at jeg prøvde og prøvde. Jeg tror ikke jeg er noe sterkere enn andre, og det er viktig å understreke at jeg stanget hodet i veggen mange ganger underveis. Det var ikke enkelt, sier Siw-Karina.

I dag er hun i tenkeboksen når det gjelder å fortsette bloggen eller ikke. Hun er ikke lenger så opptatt av å være anonym.

- Jeg tenker jo at jeg kanskje kan bidra med noen råd til de som er i samme situasjon. Dessuten så er det helt sykt at dette er noe vi ikke skal snakke om. Det er helt naturlig å få barn, og det er helt naturlig å ikke få barn, sier hun. 

Les også: Ufrivillig barnløshet. Et spørsmål om skyld?

- Vanskelig fordi det er så vondt

TERAPEUT: Eva Lassen har jobbet med ufrivillig barnløse i mange år, og tror temaet er så vanskelig fordi det er så vondt. Foto: ØNSKEBARN
TERAPEUT: Eva Lassen har jobbet med ufrivillig barnløse i mange år, og tror temaet er så vanskelig fordi det er så vondt. Foto: ØNSKEBARN Vis mer

Eva Lassen er spesialsykepleier i psykiatri og gestaltterapeut. I sin private terapipraksis har hun møtt mange ufrivillig barnløse de siste 20 årene.

Hun tror ikke temaet nødvendigvis er tabubelagt, men at det er noe folk vegrer seg for å snakke om - både de som opplever det selv og nettverket rundt dem - fordi det er så sårt.

- Det gjør vondt å snakke om vanskelige ting. Når folk sjelden snakker om dette temaet, er det smerten og skammen som holder dem tilbake. Det handler om et hav av vanskelige følelser, og strevet med å ikke føle seg vellykket. Det oppstår en isolasjon som ofte blir rettet mot venner, kolleger og familie, forklarer Lassen.

Dette er vanskelig også for nettverket rundt, og de strever også.

- De vil nødig være påtrengende, gjøre vondt verre, og de kjenner også på en hjelpeløshet. Detter er en sorg vi som står rundt ikke kan gjøre så mye med, her handler det om å tåle å være. Det utfordrer oss på en måte vi kanskje ikke alltid er så komfortable med, sier Lassen.

De vanskelige spørsmålene

Hun arbeider blant annet med å skape dialoggrupper mellom sine klienter og deres nettverk. For ofte viser det seg at begge parter har tenkt de samme tankene rundt temaet. For venner kan det for eksempel være vanskelig å spørre ufrivillig barnløse om å være faddere i en barnedåp eller invitere til dåp, familifest 17.mai eller liknende, fordi man kjenner seg usikker.

For de som er ufrivillig barnløse oppleves det som en stor sorg å ikke kunne få egne barn. 

- Mange prøver i årevis. Det er vanskelig å gi opp, og livet ellers står på vent. Sorgreaksjonene bølger når man står midt i strømmen av forsøk, aborter og nye forsøk. Min erfaring er at når sorgen over å gi opp barneprosjektet står for tur, oppleves dette som en lettelse, midt i smerten. Egne krefter, livet utenfor, betydningsfulle relasjoner og interesser vender langsomt tilbake. Det kan være vanskelig å gi slipp - men i enhver slutt ligger alltid en ny begynnelse, sier Lassen.
 
Seksuallivet er et vanskelig tema for par mens de fortsatt er på "behandlings-karusellen". 

- Det blir gjerne mer en teknisk ting som må ordnes til bestemte tider, og det er klart at dette gjør noe med dem det gjelder, sier Lassen.

​LES OGSÅ: Det velmente rådet rammer ufrivillig barnløse hardt

HVERDAGSLYKKE: Siw-Karina forteller at hun har aldri vært så lykkelig som i dag. Her på tur med Peter på ryggen. Foto: PRIVAT
HVERDAGSLYKKE: Siw-Karina forteller at hun har aldri vært så lykkelig som i dag. Her på tur med Peter på ryggen. Foto: PRIVAT Vis mer

Står på stedet hvil

Et annet tema er ensomhet og isolasjon. Når man opplever at alle andre går videre i livet, er det vanskelig å oppleve seg "på stedet hvil".

- Da er det mindre vanskelig å velge reiser, å være for seg selv eller å takke nei til invitasjoner der barnefokuset får stor plass, mener Lassen.

Andre kan kjenne at sorgen sitter i kroppen.

- Konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, muskulære spenninger eller fordøyelsesbesvær er ikke sjeldne reaksjoner på denne belastende livssituasjonen. Diagnosen ufrivillig barnløshet rokker ved kvinners urinstinkter. Det er vanskelig å ikke kjenne seg som "ordentlig kvinne", sier Lassen, og peker på det smme som Siw-Karina opplevde da hun ikke kunne få barn. 
- Det finnes ingen lettvinte svar på det å være ufrivillig barnløs. Tiden er en viktig hjelper, og det vil alltid være en helt spesiell øm flekk i hver og en som fra tid til annen vekkes til live, sier terapeut Eva Lassen.

Rammer et av ti par

Nesten 90 prosent av alle par som prøver å få barn lykkes innen et år. Det betyr at et av ti par har problemer med å få barn. Hvis man ikke lykkes i løpet av et år kan det tyde på nedsatt fruktbarhet. Da bør man oppsøke lege for en utredning – kanskje får dere diagnosen infertilitet. Rundt 6000 norske par gjennomgår hvert år prøverørsbehandling.

Flere årsaker til ufrivillig barnløshet:

  • Hos tre av ti infertile par har mannen et problem.
  • Hos rundt fire av ti infertile par er det kvinnen som har nedsatt fruktbarhet.
  • Hos fire av ti par har begge parter et problem.
  • Hos to av ti par kan ikke legene avdekke årsaken til den reduserte fruktbarheten. Dette kalles uforklarlig infertilitet. Dersom dere har uforklarlig fruktbarhet, finnes det behandling som kan hjelpe dere begge.

Kilde: Helsenorge.no

LES OGSÅ: Sorgen over barna vi aldri fikk

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: