Lærer du barna fornuftig pengebruk tidlig, kan du slippe leksjonen når de flytter ut eller bruker penger ukritisk. 

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl mener at jo tidligere du begynner å snakke med barna dine om økonomi, desto bedre effekt kommer det til å ha. Allerede i førskolealder er barna klar for budsjettsamtalen.

- Ikke ta leksjonen senere

- Det er best å lære opp barna i fornuftig pengebruk før de faktisk begynner å bruke penger selv. Det er vanskeligere å snu en uvane enn å skape enn god vane i utgangspunktet. Så heller frøene tidlig og kom med drypp av lærdom, i stedet for å komme med en stor leksjon den dagen de flytter ut eller bruker penger ukritisk, sier Sandmæl.

Hun er aktuell med boka Pengekarusellen som er ment til å gi foreldre gode og konkrete råd om hvordan du kan snakke med barna om penger.
 

Budsjettsamtalen du bør ta

Så, hva er "budsjettsamtale" og hvordan gjør jeg det, tenker du sikkert? Det får du vite nå:

- Du må rett og slett prate med barnet ditt om hva ting faktisk koster. Slik involverer du dem i familieøkonomien, sier Sandmæl.

- Fortell om pengene som kommer inn og pengene som går ut, og hva dere gjør med pengene dere har til overs. Skaff deg en nøyaktig oversikt over hva dere som familie bruker penger på hver måned og gå kronologisk gjennom lista med barnet. Dette er en god øvelse for hele familien. 

I følge en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for DnB, har bare én av fire nordmenn et budsjett, og forbrukerøkonomen tror at mange egentlig har et langt større sparepotensiale enn de kanskje er klar over. 

Lommepenger - forståelse for sunt pengevett

- Setter familien seg et felles sparemål med pengene de har til overs, kan også det hjelpe til et mer fornuftig pengebruk hos alle, poengterer hun.

En stor del av å lære barn om pengebruk, har med lommepenger å gjøre, mener Sandmæl.
- Gjennom faste lommepenger får barna en forståelse for sunt pengevett, sier hun og forklarer hvorfor:

-Samfunnet vårt er i ferd med å bli kontantløst, og penger blir usynlig. Barna ser derfor ikke lenger at vi bytter sedler mot varer og tjenester, de ser bare at vi drar kortet. La barna få ansvar for noen oppgaver, og innfør deretter lommepenger. Start med ukelønn og gå deretter over til månedlige lommepenger, anbefaler hun. 

Ansvar for oppgaver og utgifter

Beløpet de får bør samsvare med utgiftene de har ansvaret for. På den måten må de bruke pengene sine fornuftig hvis de ønsker å få spart noe, understreker Sandmæl.

- La meg gi et eksempel; har barna ansvar for mobiltelefonen og fritidsinteressene sine kan det være de ringer mindre og tar med en vannflaske og popcorn hjemme i fra for å spare penger, sier hun.

Lommepenger er en gyllen mulighet å lære barna å fordele pengene sine over en lenger periode og ikke falle for fristelsen til å bruke opp alt med en gang.

LES OGSÅ: Husarbeid: Dette kan du forvente at barnet klarer i ulike aldre

 

- Ikke riktig til barn under ti år

Barnepsykolog Willy Tore Mørch ved Universitetet i Tromsø er ikke enig i bruken av lommepenger til barn, og er skeptisk til at barna skal dras tidligst mulig inn i voksensamfunnet.

- Å gi lommepenger til barn under ti år synes jeg ikke er riktig. Dersom barnet allerede har fått dekket alt av nødvendigheter som mat, klær og aktiviteter, kan man vurdere lommepenger til tenåringen, sier han.

Selv om Mørch er enig i at barn til en viss grad vil ha godt av å lære seg at en sum penger ikke varer evig, mener han at den pedagogiske effekten som lommepenger gir i barneoppdragelsen, er et oversolgt argument fra finansbransjen.

- Jeg registrerer at bankene synes det er viktig både med lommepenger og at man gir barna bankkort tidlig, men denne typen kunnskap vil de uansett måtte ta til seg senere i livet, sier barnepsykologen.

- Foreldrenes holdninger overføres barna

Ellen K. Nyhus har forsket på hvordan økonomisk adferd ofte går i arv, og fant at økonomisk adferd påvirkes av psykologiske faktorer. 

- Det ser ut til at foreldrenes holdninger og fremtidsorientering overføres fra foreldre til barn, så dersom en ønsker at lommepenger skal ha en oppdragende effekt, bør pengene være til flere formål og innebære at barna både må planlegge og prioritere hvordan pengene skal brukes, mener økonomiprofessoren. 

- Noen gir lommepenger som kun skal gå til lørdagsgodteri, og det er ikke så mye læring i det.

LES OGSÅ: 7-åringen har kontroll!

Gir ikke nødvendigvis fornuftig pengebruk

Det er likevel ingen entydige svar å finne i forskning om det å få lommepenger som barn fører til en fornuftig  bruk av penger senere i livet, og Nyhus tror det henger sammen med at det er ikke tilgang til penger i seg selv som påvirker de unge, men i hvilken grad det følger opplæring med og hvor konsekvente foreldrene er.

​- Det er en sammenheng mellom foreldre og barns holdninger til økonomi. Men mange foreldre snakker altfor lite om egen økonomi med sine barn, og det kan være uheldig. Foreldre er viktige rollemodeller når det gjelder privatøkonomi, påpeker Nyhus.

LES OGSÅ: Konsekvent barneoppdragelse

Fremtidige konsekvenser

Professoren mener at lommepenger eller lønnsinntekt kan være bra for barn og unge, men det forutsetter at foreldrene også lærer dem å bruke dem fornuftig.

- Det jeg ville fokusert på er å lære barna å tenke på fremtidige konsekvenser av det de gjør - og det kan terpes gjennom mange typer atferd der det kan være konflikt mellom det en vil ha her og nå og det en vil oppnå på lang sikt. Det kan være atferd som gir god helse eller god utdanning.  Foreldre bør også veilede barn og unge om hvordan de kan unngå fristelser til å bruke penger. Det er lettere å unngå fristelser enn å motstå dem, sier Nyhus.

LES OGSÅ: La barnet få lov til å klare selv