NYFØDT: De første tre månedene av babyens liv er helt spesielle og kalles av enkelte for det fjerde trimester. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
NYFØDT: De første tre månedene av babyens liv er helt spesielle og kalles av enkelte for det fjerde trimester. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock

Bør den nyfødte babyen fortsatt behandles som et foster?

Ekspertene hevder det finnes et fjerde trimester.

De tre første månedene av babyens liv kan for mange foreldre være de tøffeste, spesielt dersom man opplever at barnet har kolikk eller generelt gråter veldig mye. Kan årsaken være at den nyfødte babyen på mange måter fortsatt er et foster som bør behandles deretter?

Dette mener den amerikanske forfatteren Susan Brink som i boken «The Fourth Trimester» skriver at babyer ikke fødes fullt utviklet. Hun peker blant annet på at barns hjerner bare er 25% utviklet ved fødselen, noe som er lite sammenlignet med mange dyr. Brink mener at veldig mye av den viktige utviklingen skjer de tre første månedene i barnets liv og kaller peridoden for «det fjerde trimester».

Kristin Occhipinti, ved Helsesøster og jordmortjenesten i Askøy, kjenner godt til begrepet og hun er enig i at de første tre månedene av babyens liv er en helt spesiell tid. Hun anbefaler nybakte foreldrene å prioritere den første tiden til å bli kjent med barnet og bruke tiden hjemme så langt som mulig.

– Barnet er avhengig av foreldrene og mye omsorg, nærhet og kjærlighet, sier hun. – Barnet har likevel mange ressurser helt fra fødselen av. Det kan for eksempel kort tid etter fødsel finne frem til mors bryst på egenhånd ved bruk av sansene og noen små krabbebevegelser. Barnet kan også kjenne igjen ansikt og imitere ansiktsuttrykk.

LES OGSÅ: Hva er en normal fødsel?

BABYSVØPING: Det kan kanskje se noe «brutalt» ut, men ifølge ekspertene kjenner mange nyfødte seg tryggere når de blir svøpt. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
BABYSVØPING: Det kan kanskje se noe «brutalt» ut, men ifølge ekspertene kjenner mange nyfødte seg tryggere når de blir svøpt. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vant til å ha det varmt og trangt

Siden barnet er vant til å ha et ganske varmt og trangt «rede» i livmoren, sier hun at barnet like etter fødselen kan bli tryggere av å bli behandlet på samme måte.

– Det kan være lurt å gi barnet noe lunt, varmt og litt trangt når det er født, fordi dette er kjent for barnet. Hvis man for eksempel legger et nakent barn fra seg på et stellebord, slår barnet ut med armer og bein, det kan begynne å gråte og virke skremt. Dette kalles moro-refleksen.

– Denne refleksen vokser barnet av seg ved 3-4 måneders alder, men man kan motvirke refleksen ved å holde en varm hånd på barnets mage, eller samle barnets armer på sitt eget bryst, tipser hun.

– Det er dette man også gjør når man svøper barnet, da samler man kroppen i et lunt teppe, og man ser at mange barn da roer seg. Lett vugging og byssing er også noe som kan roe barnet. Men dette passer ikke for alle, understreker hun.

Selv om babyen er vant til lyder og bevegelser fra tiden i livmoren, vil den etter fødselen måtte forholde seg til høyere lyder, samt lys og lukter. Occhipinti sier det nyfødte barnet bruker sansene sine aktivt.

– Det snuser mye, smatter og smaker, kikker med øynene i korte øyeblikk først og etter hvert ganske lenge om gangen. Babyen skvetter også ofte ved høye lyder.

– Noen av de viktigste sanseopplevelsene får barnet gjennom munnen og gjennom huden. Det å kjenne på noe med munnen er viktig for barnet helt fra starten av, men også alle de første årene. Babymassasje eller generell berøring er fint for både barn og foreldre, sier hun.

LES OGSÅ: Hvorfor lukter nyfødte babyer så godt?

HELT SPESIELL TID: Helsesøster Kristin Occhipinti forteller at barnet utvikles mye de første tre månedene av livet sitt. Foto: Privat
HELT SPESIELL TID: Helsesøster Kristin Occhipinti forteller at barnet utvikles mye de første tre månedene av livet sitt. Foto: Privat Vis mer

Gjenskaper lyder og bevegelser for å roe barnet

Begrepet «det fjerde trimesteret» blir blant annet brukt av den amerikanske barnelegen Harvey Karp som har spesialisert seg på kolikk og søvnproblemer hos spedbarn.

Han mener den beste måten man kan roe ned sitt nyfødte barn på, er å gjenskape lydene, bevegelsene og det beskyttende miljøet i livmoren.

I sin bestselgende bok «The Happiest Baby on the Block» introduserte han fem teknikker som skal trigge barnets «avslapningsrefleks»:

LES OGSÅ: Syv rare fakta om babyer

Kan hjelpe ved kolikk og kraftig gråt

Pedagog og daglig leder i Famlab, Hans Holter Solhjell, kurser foreldre i teknikker som hjelper spedbarn med å falle til ro. Han har veldig god erfaring med å benytte seg av Karps metode.

– Hos oss bruker vi begrepet «Det fjerde trimester» for å forstå hva som skjer når nyfødte har kolikk eller gråter spesielt mye. Spedbarn generelt har et veldig umodent nervesystem, og utfordringer med det vi kaller selvregulering. De er derfor spesielt avhengige av hjelp fra oss voksne for å regulere følelsene sine, og bli møtt på sine ulike behov. Selv veldig små ting kan utløse intens gråt, og spesielt om de er trøtte og slitne. Metoden er ment å gi barnet sanseopplevelser som er beroligende og som støtter barnets selvregulering, sier han.

LES OGSÅ: 4 symptomer på eggløsning

– Det vi ser er at barnet ikke bare roer seg ned, men at det ser veldig komfortabel ut og sovner lett. Dersom barnet ikke er komfortabel, undersøker vi om det kan være noe annet som plager det. Intens gråt kan noen ganger maskere andre årsaker som man kanskje ikke ser før barnet har roet seg. Man må selvfølge også vurdere underveis om barnet er sultent, har vondt og lignende.

– Metoden kan også brukes for at foreldre skal få bedre kontakt med barnet sitt, da det er vanskelig og stressende å få til et godt samspill med et skrikende spedbarn, sier han.

Solhjell mener det er viktig at man bruker alle fem teknikker sammen for å få best mulig effekt.

– Mange kjenner igjen de enkelte delene, men det er når man setter dem sammen at man får den ordentlige effekten, sier han.

LES OGSÅ: Kines baby hadde kolikk i åtte måneder

BENYTTER SEG AV KARPS METODE: Hans Holter Solhjell bruker Karps teknikker for å hjelpe foreldre med barn som gråter mye eller som har kolikk. Foto: Privat
BENYTTER SEG AV KARPS METODE: Hans Holter Solhjell bruker Karps teknikker for å hjelpe foreldre med barn som gråter mye eller som har kolikk. Foto: Privat Vis mer

Stadig flere svøper barnet sitt

En av Karps fem teknikker er å svøpe babyen nokså stramt i et sjal. Svøpingen skal likne opplevelsen barnet har hatt den siste tiden i livmoren, hvor de ligger veldig trangt. Hensikten er å hindre at barnet forstyrrer seg selv med veivende armbevegelser.

Det å svøpe barnet synes å være mer vanlig i utlandet enn det er her i Norge. Solhjell mener imidlertid at stadig flere norske foreldre blir oppmerksomme på hvilke fordeler svøpingen kan ha.

– Det har kommet flere forskjellige typer svøpesjal på markedet, i tillegg svøper man premature barn ved enkelte sykehus.

– Jeg tror det hadde vært nyttig for alle foreldre å vite om dette og ha det som en mulighet dersom man opplever det som utfordrende å få barnet til å roe seg. Men man må lære seg å gjøre det ordentlig, man skal for eksempel kun svøpe overkroppen og armer. Bein og hofter skal ikke svøpes og man må passe på at sjalet ikke glir opp over ansiktet, understreker han.

LES OGSÅ: Når får barn personnummer?

Til forsiden