Alternativ behandling

Bør det innføres aldersgrense på alternativ behandling av barn?

«Ja» og «tja» mener mødrene vi har snakket med.

ALTERNATIV BEHANDLING AV BARN: Bør det innføres aldersgrense eller ikke? Foto: Takamex / Shutterstock / NTB scanpix
ALTERNATIV BEHANDLING AV BARN: Bør det innføres aldersgrense eller ikke? Foto: Takamex / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer
Publisert

Etter at TV2 i programmet Helsekontrollen viste hvordan et helt friskt barn fikk mange ulike diagnoser hos alternative behandlere, har flere norske leger og helsesøstre tatt til orde for at det bør innføres aldersgrense på alternativ behandling av barn.

Det pekes blant annet på at det i Sverige er ulovlig å gi alternativ behandling til barn under åtte år.

Den generelle holdningen blant nordmenn når det gjelder alternativ behandling av barn, synes imidlertid å være positiv. I en undersøke utført av NAFKAM svarer hele 65% «ja» til at de ville ha vurdert å gi barna alternativ behandling, gitt at de hadde barn under 12 år. Men hva mener egentlig norske foreldre selv; bør det innføres aldersgrense eller ikke?

Skremmende at «hvem som helst» kan behandle barn

– Jeg mener det helt klart bør være en 12-årsgrense på alternativ behandling. Årsaken er at kroppen ikke er ferdig vokst og at barn er under utvikling, sier Connie Ishaug.

MENER DET BØR INNFØRES ALDERGRENSE: Connie Ishaug studerer selv akupunktur, men mener det bør settes strengere krav til de som skal utøve denne typen behandlinger. Foto: Privat
MENER DET BØR INNFØRES ALDERGRENSE: Connie Ishaug studerer selv akupunktur, men mener det bør settes strengere krav til de som skal utøve denne typen behandlinger. Foto: Privat Vis mer

– Jeg har selv barn og skal mitt barn få alternativ behandling krever jeg at behandleren har en god og dyp utdannelse, ikke minst helsefaglig bakgrunn. Jeg krever at dette ikke bare er et helgekurs i ett eller annet, men at man har forståelse for anatomi og fysiologi.

Ishaug studerer selv kinesisk medisin og akupunktur gjennom en treårig utdannelse som gir en bachelor grad.

Men fordi «akupunktør» ifølge UiT ikke er en beskyttet tittel, innebærer det per i dag at hvem som helst kan kjøpe seg nåler og begynne å behandle andre mennesker.

– Det er ikke greit, det er skremmende, sier Ishaug.

– Det er en lang utdannelse og det er det en grunn for. Man må ha kompetanse for det man driver med og derfor stiller jeg også krav til alternativ behandling av barn. Joda, man kan behandle barn, men kun når man har kompetansen. Helsedepartementet må stille mer krav til alternativ behandling og gi autorisasjon også innen disse fagfeltene. Slik at mennesker kan føle at de får en trygg og godkjent behandling av fagfolk, ikke av noen som bare har kjøpt en bok eller en maskin for å tjene penger til livets opphold.

– Det er alt for mange useriøse aktører der ute, legger hun til.

LES OGSÅ: Dette bør du vite før du prøver alternativ behandling

ALTERNATIV BEHANDLING AV BABY: Osteopati er en av behandlingsformene som regnes som alternativ. Foto: riopatuca / Shutterstock / NTB scanpix
ALTERNATIV BEHANDLING AV BABY: Osteopati er en av behandlingsformene som regnes som alternativ. Foto: riopatuca / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Legen foreslo osteopat

Det er delte meninger rundt hva som bør defineres som alternativ behandling. I NAFKAM-undersøkelsen var de mest brukte terapiene massasje (11,9 %), akupunktur (3,6 %), naprapati (2,6%) og soneterapi (1,7 %). Osteopati og kopping lå på en delt femteplass med 1,2% hver. Andelen som svarte at de hadde brukt «Andre» alternative behandlinger var 1,8 %.

Enkelte foreldre opplever at det er legen deres som foreslår alternativ behandling. Siri Rygh forteller at hun testet alternativ behandling på sønnen sin da han var seks måneder gammel.

TOK SØNNEN MED TIL OSTEOPAT: - Men jeg hadde nok ikke gjort det om ikke jeg hadde fått det anbefalt fra en lege, sier Siri Rygh. Foto: Privat
TOK SØNNEN MED TIL OSTEOPAT: - Men jeg hadde nok ikke gjort det om ikke jeg hadde fått det anbefalt fra en lege, sier Siri Rygh. Foto: Privat Vis mer

– Vi fant ut at han hadde stramt tungebånd. Dette hadde forårsaket en god del problemer for oss begge, men kanskje spesielt for ham med kolikklignende smerter, dårlig søvn dag og natt, samt mye gråt og urolighet ved amming. På kontrollen etter at tungebåndet ble klippet anbefalte legen oss å oppsøke en osteopat for å sjekke om det kunne hjelpe på kroppslige spenninger som barn med stramt tungebånd ofte kan ha, sier hun.

Rygh forteller at hun gjorde en del research før hun bestilte time hos en osteopat, med tanke på hvilke osteopater som spesialiserte seg på behandling av barn.

– For meg er alternativ behandling et veldig vidt begrep, og jeg synes nok at noen yrkesgrupper kommer inn under dette paraplybegrepet ufortjent. For meg var det viktigste å gjøre god research i forkant i forhold til hvem jeg valgte å bestille time hos, samt tror jeg nok ikke jeg ville oppsøkt det hvis ikke jeg hadde fått anbefalt det fra en lege, sier hun.

Allikevel synes hun det er vanskelig å si et klart ja eller nei til hvorvidt det bør innføres aldersgrense på alternativ behandling.

– Jeg tror de færreste foreldre bevisst vil utsette barna sine for unødig behandling, og at man kan kjenne seg ganske desperat til slutt hvis man ikke klarer å hjelpe barnet sitt til å få det bedre ved hjelp av konvensjonell medisin. Men det finnes nok dessverre de som kanskje overdriver og benytter seg unødvendig av alternative behandlinger, både på seg selv og sine barn, sier hun.

– Hvis det i så fall skulle bli aldersgrense, burde det være mulig å få henvisning fra lege for barn under den grensen i de tilfellene medisinsk personell mener at dette kan være med å løse barnets problemer. En absolutt aldersgrense tror jeg ikke vil være nødvendig, men igjen, det kan være behandlinger som virkelig ikke barn bør utsettes for som potensielt kan være skadelig, derfor bør det settes i ett system når det gjelder behandling av barn så ingen barn blir skadelidende.

Bør være opp til foreldrene selv

Cathrine Finnebraaten er mamma til en seks år gammel gutt som har hatt alvorlige utfordringer på grunn av allergi. I en måneds tid lot hun ham få prøve en alternativ behandlingsform og sier han hadde en positiv effekt av det.

LOT SØNNEN FÅ ALTERNATIV BEHANDLING: Allikevel føler Cathrine Finnebråten seg litt delt i spørsmålet om hvorvidt alternativ behandling burde få en aldersgrense eller ikke. Foto: Privat
LOT SØNNEN FÅ ALTERNATIV BEHANDLING: Allikevel føler Cathrine Finnebråten seg litt delt i spørsmålet om hvorvidt alternativ behandling burde få en aldersgrense eller ikke. Foto: Privat Vis mer

Allikevel føler hun seg litt delt i forhold til om alternativ behandling burde få en aldersgrense eller ikke.

– I utgangspunktet synes jeg det bør være opp til foreldrene selv å vurdere hva de vil betale og gjøre for at barnet deres skal bli friskt.

– Samtidig forstår jeg godt behovet for å sette en aldersgrense. Når man oppsøker alternative behandlere fordrer det at man har hodet litt med seg og at man kommer inn med en god porsjon skepsis. Har man det, er det ikke noe i veien for å gi alternative behandlinger til barn. Men man skal ikke sluke alt rått, og spesielt ikke dersom behandlerens råd går på tvers av det rådet legen gir, sier hun.

Rare historier om useriøse behandlinger

Finnebraaten jobber blant annet med apper for allergikere og treffer mange foreldre til barn med utfordringer i forhold til dette. Hun sier hun har hørt mange rare historier fra foreldre som har oppsøkt alternativ behandling, hvor de «mest alternative» kan gi råd om alt fra å tenne røkelse til å drikke timianvann.

– Jeg ville nok heller lagt et forbud mot å kunne tilby slik behandling til barn, men problemet er nok at slike forbud ikke har noe å si. Foreldre med syke barn er så desperate at de er villige til å prøve det uansett, sier hun.

Hun mener man heller bør se mer på hvordan foreldre med syke barn blir møtt av helsevesenet.

– De fleste foreldre går nok først til legen sin, fordi det er det rette å gjøre. Det er først når de føler at de ikke blir hørt eller møtt av legen at de velger å oppsøke alternativ behandling. Noen leger tar ikke problemene på alvor og vil ikke henvise videre og hva gjør du da? Det er vanskelig å få en «second opinion» i Norge uten å måtte betale for det.

– Og la oss ikke glemme at en legetime er femten minutter med en stressa lege, mens du hos andre behandlere får en time hvor du opplever å bli hørt. Har du et sykt barn banker du på dører til noen åpner og det er som regel en alternativ behandler!

LES OGSÅ: - Vi har prøvd alt! Absolutt alt!

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer