SVINDLER GAVMILDE NORDMENN: Innsamlingskontrollen advarer folk mot å gi penger og klær i vilden sky. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
SVINDLER GAVMILDE NORDMENN: Innsamlingskontrollen advarer folk mot å gi penger og klær i vilden sky. Foto: Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Bruker Facebook til å samle inn penger til «fattige alenemødre» - kan putte pengene i egen lomme

- Det er naivt å hive seg på grasrotaksjoner i sosiale medier uten å stille krav, advarer Innsamlingskontrollen.

– Grasrotaksjoner i Sosiale Medier har ført til en økning av klager til Innsamlingskontrollen, sier Line Konstali, kommunikasjons- og administrasjonsrådgiver i Innsamlingskontrollen.

Ifølge Konstali er det en økende trend at folk starter innsamlingsaksjoner på lokalt nivå, hvor man blant annet bruker lukkede Facebookgrupper for å samle og nå ut til giverne.

– Det er positivt med engasjement og giverglede, men vi er samtidig bekymret for at flere blir lurt. Vi har mottatt en økning av klager på dette feltet i 2017. Vi oppfordrer derfor givere til å være varsomme og ikke vippse, donere penger til privatkontoer eller donere klær i vilden sky, sier hun.

Fikk mat som var utgått på dato

Konstali forteller om en innsamler som samlet inn penger via en lukket Facebookgruppe. Vedkommende skulle bruke pengene som ble samlet inn til å kjøpe mat og klær til fattige og vanskeligstilte.

– En av de frivillige hadde sagt seg villig til å hente poser med mat til en alenemor med fire barn. Hun beskriver innholdet i posene som «ekkelt» og «noe hun aldri ville ha spist selv.» Det var blant annet suppeposer som var utgått på dato i 2014, bacon som var utgått på dato og tre poser med fryst revet ost. Enden på visa ble at den frivillige kontaktet foreldrene sine og sammen kjøpte de inn varer til alenemoren som de leverte i stedet.

GJØR RESEARCH: Du har krav på dokumentasjon som viser hvor pengene går, sier Line Konstali i Innsamlingskontrollen. Foto: Privat
GJØR RESEARCH: Du har krav på dokumentasjon som viser hvor pengene går, sier Line Konstali i Innsamlingskontrollen. Foto: Privat Vis mer

Ifølge Konstali er denne historien langt ifra unik.

– Det kan virke som om noen ser på dette som «god butikk.» Samler du inn 50 000 kroner og bruker 10 000 kroner på «de fattige alenemødrene» sitter du igjen med en fortjeneste på 40 000 kroner, sier hun.

Hun understreker imidlertid at dette ikke betyr at alle slike innsamlere er useriøse.

– Men vi oppfordrer giverne til å være varsomme, da dette er en utvikling vi ser på med bekymring. Det er naivt å hive seg på grasrotaksjoner i sosiale medier uten å stille krav. Som giver har du krav på dokumentasjon på hvor pengene går, sier hun.

LES OGSÅ: Lever gamle H&M klær - få penger tilbake

Har strenge retningslinjer

Bidra.no er en av Norges største crowdfunding sider. Crowdfunding, eller folkefinansiering, er en metode for å samle inn penger til en oppstartbedrift eller til et veldedige formål.

Redaktør Mali Konstad Brødreskift forteller at de har strenge retningslinjer når det gjelder hvilke formål de godkjenner.

STRENGE RETNINGSLINJER: Ved å gi via crowdfunding-siden Bidra har man ifølge redaktør Mali Konstad Brødreskift mer kontroll på at pengene går dit de skal. Foto: Privat
STRENGE RETNINGSLINJER: Ved å gi via crowdfunding-siden Bidra har man ifølge redaktør Mali Konstad Brødreskift mer kontroll på at pengene går dit de skal. Foto: Privat Vis mer

– De aller fleste av innsamlingsaksjonene vi får inn, blir ikke godkjent. Vi godkjenner kanskje bare rundt en tredjedel av de vi får inn, da vi er veldig strenge og gjør en nøye bakgrunnssjekk for å være sikre på at pengene går dit de skal, sier hun.

– Vi godkjenner for eksempel ikke privatpersoner som ønsker å samle inn penger for å betale ned gjeld. Vi er også veldig forsiktige i saker som omhandler barn, som barnevernssaker eller andre saker som innbefatter barn i sårbare posisjoner.

– Men vi har godkjent flere større saker som dreier seg om innsamling for å hjelpe syke barn. En sak som fikk stor oppslutning for litt siden, var to år gamle Emma som trengte en operasjon for å lære seg å gå. Dette var en operasjon som måtte utføres i USA og som ikke ble støttet økonomisk av den norske stat, sier hun.

– Sjekker dere også i etterkant for å se at alle pengene som er samlet inn går dit de skal?

– Nei det gjør vi ikke, vi stoler på at pengene blir brukt fornuftig. Men når folk gir penger via oss, gir vi ikke ut pengene før innsamlingsperioden er over. Hvis noe skulle avsløres underveis, har vi derfor mulighet til å refundere pengene til giverne. Dersom pengene skal gå til en tredjepart, for eksempel lege eller veterinær, utbetaler vi direkte til dem, svarer Brødreskift.

Hun synes det er veldig trist at enkelte utnytter folks giverglede gjennom å opprette useriøse innsamlingsaksjoner på Facebook.

– Det ødelegger for alle andre organisasjoner og de som virkelig trenger hjelp. Jeg håper derfor at de som ønsker å gi penger direkte bruker tjenester som Bidra, i stedet for å gi i vilden sky på Facebook, sier hun.

LES OGSÅ: En lystløgner blir så vant til å lyve om noe at de til slutt tror på det selv

- Spør om offentlige tilgjengelige regnskaper

Kommunikasjons- og markedsdirektør Øistein Mjærum i Norges Røde Kors synes det er fantastisk å se hvordan den nye digitale hverdagen vår gjør det mulig å organisere spontane innsamlingsaksjoner.

– Det er utrolig å se hvordan man klarer å mobilisere folk, så i utgangspunktet synes jeg dette er noe veldig bra.

– Men når man skal gi noe, er det viktig at man er trygg på at pengene blir brukt til det man ønsker og at de kommer frem. Da er det aller sikreste å gi til organisasjoner eller initiativ som er medlem av Innsamlingskontrollen. Alle som er med der, må ha offentlige regnskaper som er revisorgodkjente for å dokumentere at pengene går dit organisasjonen har sagt de skal. Man får også vite hvor mye av pengene som brukes til administrasjonskostnader, sier han.

– Mitt råd til alle som ønsker å gi penger til en sak, er derfor at de spør organisasjonen om de har offentlige tilgjengelige regnskaper som de kan få se.

Mjærum forteller at store organisasjoner som Røde Kors også er under strengere kontroll fra det offentlige, fordi de mottar offentlige midler for å drive sin virksomhet.

– I tillegg har vi egne ansatte økonomer som følger pengene hele veien og folk som reiser ut i felt for å sørge for at pengene blir brukt på riktig måte, sier han.

LES OGSÅ: Ungdommens uskrevne regler for sosiale medier

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: