Brystbetennelse - min historie

Publisert

Camilla og pappa kom å hentet meg og den nyfødte jenta vår på sykehuset. Etter at du hadde fått litt puppemelk dro vi hjem. Mamma syntes det var kjempekoselig å komme hjem til et rent og ryddig hus fullt at pene blomster og gratulasjoner.

Vi la oss i 11-12 tiden den kvelden og du var våken og fikk mat et par ganger i løpet av natten. Jeg var også oppe noen ganger for å pumpe ut litt melk, for jeg hadde veldig spreng og har lett for å få brystbetennelse. Men tross i dette våknet jeg dessverre neste morgen og var slettes ikke i form, 41 i feber og en kraftig brystbetennelse.

Jeg ringte til legevakten fordi jeg viste at jeg trengte medisin, men han ville ikke komme hjem til meg, og jeg var altfor dårlig til å reise til legevakten. Tårene trillet og jeg var helt fra meg av smerte og fortvilelse. Da ringte pappa opp igjen, og etter en litt heftig diskusjon klarte han å overbevise legen til å ringe inn en resept på apoteket .

Hele neste dag prøvde jeg å pumpe ut den overflødige melken, men jeg klarte ikke å få ut så mye som en dråpe, det var helt tett. Derfor ble bare betennelsen verre og verre. Jeg ringte til legen igjen, og spurte om medisinen ville løse opp melkegangene, men det gjorde den dessverre ikke. Han sa at jeg måtte få ut melken, så jeg skulle leie en elektrisk pumpe, og sette på full dur.

Pappa hentet pumpen, og jeg gikk et par timer bare å grudde meg. Det var så vondt at jeg gråt før jeg så mye som slo på pumpen. Da var brystene enormt store, stein hard, og så rødsprengte at de var nesten lilla. Men å pumpe ut melken var vondere enn jeg i min villeste fantasi kunne tenke meg.

Jeg klarte å pumpe ut 40 ml, og da kom det store blodklumper og levret melk. Det kjentes ikke på brystene i det hele tatt at det var pumpet ut noe, men jeg klarte ikke å holde på lenger for det var så vondt at jeg kastet opp og besvimte flere ganger.

Jeg kvidde meg så mye for pumpingen at jeg begynte å gråte for hver gang pumpe tiden nærmet seg. Og det var stort sett pumpe og å sove jeg gjorde de nærmeste dagen. Feberen var fortsatt skyhøy så det var pappa som både måtte stelle og gi deg mat .

Etter noen dager var jeg begynt å bli ganske bra, jeg hadde fortsatt feber og turte ikke å gå utfor dør, men jeg var i det minste oppegående.
Så gikk det 2 dager, og jeg var like dårlig. Det var 17 mai og pappa og Camilla skulle gå i tog, men de måtte være hjemme for å passe på deg.

Jeg ble liggende en uke denne gangen også, feberen var like høy, men betennelsen var litt mildere. Etter dette gikk det slag i slag, og da vi var på 6 ukers kontroll hadde jeg hatt 4 antibiotika kurer. Og alle de siste gangene var det kun det venstre bryst som var sykt.

Så ble jeg syk enda en gang til, og da bestemte jeg meg for å avvende fra venstre brystet. Så fra den tid fikk du mat bare på en pupp. Og det gikk glimrende. Jeg fikk mer og mer melk, og det ble mindre og mindre tillegg. Etter en ukes tid var det nok melk i høyre pupp. Så slik ble jeg frisk og Amalie ble ammet på 1 bryst resten av ammetiden :-)

Hilsen titti

Annonse:

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer