BO I KOLLEKTIV MED BARN: Cathrine hadde flere betenkeligheter med å flytte inn i et kollektiv med sønnen Denzel, men ble positivt overrasket over hvor fint det gikk. Foto: Privat
BO I KOLLEKTIV MED BARN: Cathrine hadde flere betenkeligheter med å flytte inn i et kollektiv med sønnen Denzel, men ble positivt overrasket over hvor fint det gikk. Foto: Privat
Bo i kollektiv med barn:

Cathrine valgte å bo i kollektiv med sønnen: - Vi ble alle overrasket over hvor bra det gikk

Høye boligpriser og mer fokus på miljø, vil ifølge forsker trolig føre til at flere velger bofellesskap i fremtiden.

– Å bo i kollektiv er en smart løsning, da det gir en del frihet og fordeler. Man har mulighet til å spare opp penger og trenger ikke nødvendigvis ta opp et stort lån for å overleve når man studerer, forteller Cathrine Flåtten (23).

Den unge moren har gjort et forholdsvis uvanlig valg; i ett år bodde hun og sønnen Denzel (3) i et bokollektiv i Oslo.

Beslutningen om å flytte inn i kollektivet kom etter et avsluttet parforhold. Da hun innså at hun ikke lenger hadde råd til å betale leie på leiligheten alene, fikk hun tilbud om å flytte inn i sammen med to jevnaldrende jenter.

Fikk hjelp til barnepass

– Jeg var veldig usikker og brukte flere måneder på å tenke gjennom det, men vi ble alle ganske overrasket over hvor bra det faktisk gikk. Vi kom godt overens og de to jentene jeg bodde sammen med tolererte sønnen min og alt det som kommer med å bo sammen med et barn veldig bra.

– Vi hadde ofte ulik timeplan, som gjorde det litt lettere da vi sjelden var hjemme samtidig. Leiligheten var bare 75 kvm, så det ble jo folksomt med tre jenter og et barn. Soverommet vårt var også ganske lite, med sengen min og sprinkelsengen til sønnen min ved fotenden var det ikke særlig plass til annet. Det føltes veldig trangt, men vi brukte bare soverommet til å sove uansett. Lek og aktiviteter gjorde vi i fellesarealet eller ute, forteller hun.

Ved å flytte inn i kollektivet, reduserte Cathrine sine boutgifter fra 12.900 til 4500 kroner i måneden. Dette ga henne mulighet til å legge seg opp en del penger og på ett år sparte hun 40.000 kroner.

Det var også et stort pluss at også Denzel trivdes godt med sine nye romkamerater.

– Det var ikke lenger bare mamma og Denzel, men ofte flere rundt ham og flere til å gi ham oppmerksomhet. Han fikk et godt forhold til begge jentene som var veldig flinke til å hjelpe meg. De tilbød ofte å ta ham med på ting når jeg var sliten og hjalp meg med barnepass. Når de var hjemme om kvelden, fikk jeg gå ut og gjøre ting med venner for å få litt avlastning. De var veldig snille og hjalp meg med mye mer enn de er klar over, sier hun.

LES OGSÅ: Trond Helge og Esther har 11 barn i alderen 0-19 år

Viktig å ha klare regler

Selv om det å bo i kollektiv med barn fungerte fint, er det ikke noe Cathrine kunne tenke seg å gjøre over en lengre periode.

– Å bo i kollektiv med barn passer som en midlertidig løsning i en krise, for å spare penger eller for å finne ut av hva man vil gjøre i fremtiden. Men alle parter må være klar over hva det innebærer. Er man enige fra start om hvilke regler man må ha, så kommer det til å være verdt det. Det kommer også an på om de andre i kollektivet har barn eller ikke. Selv kunne jeg godt tenke meg å bo i kollektiv med andre foreldre dersom det var mennesker jeg kjente fra før, men bare i en periode da jeg tror det ville blitt slitsomt i lengden.

Anders Barstad, sosiolog og forsker ved SSB, forteller at rundt en fjerdedel av alle over 16 år i Norge bor alene, men at det ikke finnes konkrete tall på hvor mange som velger å bosette seg i kollektiv eller hvem disse personene er.

Han antar imidlertid at en stor andel er yngre mennesker som er under utdanning og som ikke har etablert seg ennå.

– I Oslo ser vi for eksempel at mange unge i tyveårene flytter til indre by når de skal utdanne seg og at de flytter ut til drabantbyene og omlandskommunene når de etablerer seg med familie. I Indre by er det høye boligpriser, så man kan tjene mye på å flytte sammen for å ha råd til å betale husleie. Men vi har ingen statistikk som kan si noe konkret om hvor mange det dreier seg om, sier han.

MANGLER FORSKNING: Anders Barstad i SSB sier det ikke finnes konkrete tall på hvor mange som bor i kollektiv i Norge i dag, men han tror det i fremtiden kan bli mer populært også blant ikke-studenter og unge voksne. Foto: SSB
MANGLER FORSKNING: Anders Barstad i SSB sier det ikke finnes konkrete tall på hvor mange som bor i kollektiv i Norge i dag, men han tror det i fremtiden kan bli mer populært også blant ikke-studenter og unge voksne. Foto: SSB Vis mer

Trendy å bo sammen

I en tid hvor delingsøkonomi har blitt et etablert begrep og vi gladelig deler alt fra bilene til hageredskapene våre, vil kanskje flere velge å gjøre som Cathrine i tiden fremover. «Co-living» synes i alle fall å være en økende trend internasjonalt, med apper som Roomi og Roomster som gjør det enkelt å finne romkamerater.

I flere storbyer har det de siste årene også blitt bygget moderne varianter av kollektivlivet, for eksempel «The Collective» i London som huser hele 500 mennesker. Her leier man et eget soverom, men deler fellesarealer som kjøkken, vaskerom, treningsrom og spisestue for private sammenkomster. Tilbudet retter seg mot single og par i alle aldre.

På Finn.no finnes det i skrivende stund i overkant av 1200 annonser som tilbyr ledig rom i bofellesskap, mange reklamerer med nær beliggenhet til høyskole eller universitet. Men Barstad tror at det å bo sammen også kan bli mer trendy for andre enn studenter og unge voksne i årene fremover.

– Ja det er mange sosiale og økonomiske grunner som taler for det. Flere bor alene og høye boligpriser gjør at det kan lønne seg økonomisk. Det å bo sammen har også noen stordriftsfordeler som kan være bra for miljøet. Man bruker mindre energi og belaster miljøet mindre ved sambruk av forskjellige installasjoner, som for eksempel vaskemaskiner.

– Det å ha kollektive boformer for familier har jo noen klare fordeler, særlig for eneforsørgere. Man har lettere tilgang til barnevakt og barn får mulighet til å forholde seg til flere voksne, sier han.

LES OGSÅ: - Barnefamilier kan spare minst 20 000 i måneden

Mange familiekollektiv i Danmark

Kollektivlivet har ikke like stort fotfeste her i Norge som i for eksempel Danmark, hvor de har lang tradisjon for bofellesskap både med og uten barn. På nettsiden Bofællesskab.dk kan man finne familiekollektiver som har eksistert i mer enn førti år.

Rudy Madsen som leder den danske foreningen for bofellesskap, forteller til KK at det i Danmark er veldig vanlig å bo i bofellesskap med barn og at mange av dem er i samme situasjon som Cathrine.

– Det er veldig typisk at mor og barn flytter inn i bofellesskap når et par blir skilt, mens far flytter til en leilighet i byen. Mor og barn trives ofte veldig godt med å bo på denne måten og det er ikke uvanlig at man blir boende i bofellesskap til mor har truffet en ny mann og de flytter sammen et annet sted, sier han.

Sosiolog Anders Barstad tror det kan være flere årsaker til at det å bo i kollektiv ikke er like utbredt her i Norge.

– Det kan være en psykologisk årsak; at vi nordmenn er mer knyttet til og mer innstilt på å ha vår egen bolig. Men det kan også være at det må legges mer til rette for dette av boligbyggere. Mange tenker kanskje ikke på dette som et alternativ fordi det er praktisk vanskelig å få til. Men nå ser vi kanskje endringer blant de eldre, mitt inntrykk er at de oftere enn før får tilbud om boformer med et mer kollektivt preg.

LES OGSÅ: Småbarnsforeldrene Oskar og Maribel pensjonerte seg som 40-åringer

Til forsiden