Å gå opp i vekt er en naturlig del av det å bli gravid, og ifølge Helsenorge er det både bra for helsen til den gravide og for barnet. Noen kvinner opplever imidlertid at de i graviditeten går ned i vekt, i stedet for opp.
Da Cecilie Tangen (25) ventet datteren sin for tre år siden, var hun veldig plaget av kvalme og oppkast.
– Det begynte allerede da jeg var fire uker på vei. Jeg kunne spy når som helst på døgnet, ikke bare om morgenen, og alt jeg spiste og drakk kom opp igjen. På det meste kastet jeg opp seks ganger i døgnet, forteller hun.
– Det førte til at jeg vegret meg for å spise enkelte typer mat, for jeg visste at jeg uansett ville komme til å kaste det opp igjen. Jeg spiste derfor bare lette måltider, som suppe eller noen få skiver, og ingen tunge retter.
Raste ned i vekt
Dårlig matlyst og kvalme fører til at Cecilie raser ned i vekt. I løpet av de fire første svangerskapsmånedene går hun ned hele 15 kilo.
Til tross for dette, klarer hun å ha en tilnærmet normal hverdag. Selv om hun enkelte dager føler seg slapp og ikke orker like mye som før, jobber hun for fullt frem til hun går ut i mammapermisjon.
– Da det stod på som verst klarte jeg nok ikke å yte maks på jobben, noe de heldigvis respekterte slik at jeg kunne tilpasse jobben etter formen. Jeg fungerte jo greit, men måtte passe på hva jeg spiste og at jeg hadde tilgang til toalett etterpå, sier hun.
At pilen på vekten peker ned i stedet for opp, gjør også Cecilies jordmor bekymret og et par ganger vurderes det om hun bør legges inn på sykehuset. I tillegg til at hun har gått ned i vekt, blir nemlig magen også målt til å være litt mindre enn det den bør være.
Men fordi allmenntilstanden hennes er god og fordi Cecilie gradvis får i seg mer næring, klarer hun å gå resten av svangerskapet uten innleggelse.
Hvorfor var mange nyfødte på slutten av nittitallet så tunge?
Gikk opp igjen mot slutten
Tre dager over termin blir Cecilies datter født. Hun er frisk og fin, og veier 3360 gram, noe som er godt innenfor det som regnes som normal fødselsvekt.
– Det var godt å se at hun hadde fått den næringen hun trengte. Halvveis i svangerskapet, da kvalmen ga seg og jeg sluttet å kaste opp, begynte jeg å gå opp igjen i vekt.
– Jeg følte meg heldig som slapp å slite med kvalme gjennom hele graviditeten og endte faktisk opp litt under min normale vekt da datteren min ble født, sier Cecilie.
Uvanlig stor vektnedgang
Mette Ness Hansen og Lisbet Pettersen er begge jordmødre ved helsestasjonstjenesten i Nesodden kommune. Ingen av dem har opplevd å ta imot gravide med en så stor vektnedgang, men ifølge Lisbet er det ikke uvanlig at gravide går litt ned i vekt de første ukene.
– Det skyldes i hovedsak at kvinnene ikke får i seg nok mat på grunn av svangerskapskvalme, men etter de første tolv ukene gir det seg som regel og de fleste tar det fint inn igjen, sier hun.
– Hvordan vektøkningen foregår i svangerskapet, er veldig individuelt. Noen opplever at kvalmen blir bedre av å spise og går mye opp i starten. Da kan det bli en egen bekymring, fordi man tror at vekten vil gå helt til himmels. Andre legger på seg mer mot slutten, men vi ser ofte at den totale vektøkningen blir lik uansett.
Alvorlig svangerskapskvalme
For kvinner med alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis) kan det være vanskelig å få i seg nok næring. Dette er ifølge jordmødrene den vanligste årsaken til at noen gravide går mye ned i vekt.
Dersom du før 22. svangerskapsuke opplever symptomer som sterk kvalme, oppkast flere ganger i døgnet, dehydrering, slapphet, svimmelhet, konsentrert og mørk urin, samt svekket allmenntilstand, bør du kontakte lege eller jordmor.
Hyperemesis er en forholdsvis sjelden tilstand, men kan få alvorlige konsekvenser om du ikke får behandling.
– Om mor er sterkt plaget av svangerskapskvalme blir det en avveiing i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Her vurderer vi om det er grunnlag for å legge inn mor slik at hun kan få intravenøs væske og næring, sier Mette.
Jeanette er rammet av ekstrem svangerskapskvalme
Anbefalt vektøkning
Når det gjelder hvor mye gravide bør gå opp i vekt, forholder norske jordmødre seg til Helsedirektoratets anbefalinger som finnes i Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen.
Her står det at vektøkningen hos den gravide bør følges opp og at jordmødre skal gi tilpassede råd dersom vektøkningen er for lav eller for høy.
Utgangspunktet er kvinnens før-gravide kroppsmasseindeks (KMI) og anbefalt vektøkning varierer i forhold til denne. Dette innebærer at kvinner som var overvektige før graviditeten, anbefales en lavere vektøkning enn de som er normalvektige eller undervektige.
Ved første svangerskapskontroll blir den gravide derfor spurt om hvilken vekt hun hadde før hun ble gravid. Deretter kan hun velge om hun ønsker å veie seg hjemme, på helsestasjonen eller på legekontoret.
For lav vekt synes riktignok ikke å være stort problem blant norske gravide, da tall fra Medisinsk fødselsregister viser at 3,7 prosent av norske kvinner som fødte i 2019 var undervektige, mens de aller fleste, cirka 60 prosent, var normalvektige.
Kan føre til at barnet får lav fødselsvekt
Ifølge jordmødrene kan det å gå mye ned i vekt under hele graviditeten, både ufrivillig og gjennom slanking, være farlig for barnet.
– I den første fasen krever barnet veldig lite og tar derfor til seg nok næring. Men dersom man sulter seg gjennom hele graviditeten, vil det kunne føre til at barnet får lavere fødselsvekt enn det man forventer, sier Lisbet.
– Dette kan påvirke barnets helse og studier har faktisk vist at det er en sammenheng mellom lav fødselsvekt og økt risiko for å utvikle hjerte- og –karsykdom, høyt blodtrykk og diabetes type to senere i livet.
Barnets vekst følges derfor ved symfyse fundusmål (SF-mål) som er et fast innslag på svangerskapskontrollene.
– Dette innebærer at vi måler avstanden fra skambeinet og til toppen av livmoren. Vi starter målingen i uke 24 og deretter gjør vi det hver fjerde uke og litt oftere mot slutten. SF-målet blir så ført opp på helsekortet, hvor vi kan se om babyen følger anbefalt kurve, sier Lisbet.
– Fokuset vårt er å oppfordre kvinnene til en sunn livsstil. Man skal spise bra, holde seg i fysisk aktivitet og unngå for mye sukker. Ved å følge disse kostholdsrådene ser vi ofte at kvinner med høy KMI ikke går særlig opp i vekt og holder vekten stabil gjennom hele svangerskapet, mens undervektige ofte legger på seg mer.
Henvises til ekstra oppfølging
De ekstra kiloene består av barnet, som veier cirka 3,5 kilo, morkaken, fostervann, livmor, økt blodvolum og væske i kroppen. I tillegg er det vanlig å lagre fett på hofter og lår. Dette ekstra fettlageret bruker mor etter fødsel når hun ammer.
Kvinner med en vektøkning som er høyere eller lavere enn anbefalt kan bli henvist til spesialisthelsetjenesten for ekstra oppfølging, men ifølge Mette Ness Hansen vil jordmor gjøre en individuell helhetsvurdering.
Mor behøver ikke nødvendigvis følge anbefalt vektøkning, dersom hun har det bra og får i seg det hun trenger av vitaminer og mineraler.
– Hvis kvinnen ikke går noe særlig opp i vekt, forsøker vi å finne ut hvorfor. Dersom kvinnen spiser nok, er i god form, trives og magen vokser som forventet, er det ikke grunn til å gjøre mer enn å følge opp. Noen går ikke så mye opp i vekt, men er allikevel i superfin form og får et friskt barn. Dette kan også skje med de som er normalvektige i utgangspunktet, sier hun.
