MATPAKKE-PRESS: Småbarnsmoren forteller at hun følte sånn på presset om å ha med kreative matpakker, at hun til slutt valgte å vente med levering til barnehage-frokosten var over. FOTO: NTB Scanpix
MATPAKKE-PRESS: Småbarnsmoren forteller at hun følte sånn på presset om å ha med kreative matpakker, at hun til slutt valgte å vente med levering til barnehage-frokosten var over. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Matpakke-press

«Christine» opplevde et sterkt matpakke-press da datteren skulle begynne i barnehagen

- Jeg husker en gang jeg hadde smelt til med yoghurt og en liten boks med hjemmelaget müsli i matboksen, da fikk vi nærmest applaus av de ansatte og jenta mi strålte!

I forbindelse med kommunevalgkampen har den tradisjonsrike norske matpakka blitt heftig debattert, er det på tide at det innføres gratis mat i skoler og barnehager?

En mamma KK har snakket med, forteller at hun opplevde et sterkt matpakke-press da datteren hennes skulle begynne i barnehagen.

«Christine», som ønsker å være anonym, hadde på forhånd fått med seg at kreative matpakker har vært i vinden de siste årene og at enkelte foreldre opplever dette som en ekstra stressfaktor i hverdagen.

Hun var derfor fast bestemt på at hun selv ikke skulle bidra til matpakke-presset og fylte datterens matboks med grove brødskiver og vanlig pålegg som ost, skinke og leverpostei.

– Allerede i løpet av de første dagene skjønte jeg derimot at de andre foreldrene hadde ønsket å sikre seg ved å ha med noe ekstra. Det var blant annet God morgen yoghurter, klemmeposer og Müslibarer, forteller hun.

– Spesielt to barn skilte seg ut med sine rominndelte matbokser, der det varierte med ulike hjemmelagede matsorter og bakst. De hadde faste sitteplasser rundt bordet og jeg syntes rett og slett det var ganske kjipt at datteren min var plassert ved siden av det ene barnet.

Følte økt press om å ha med «noe ekstra»

De «kjedelige» matpakkene var ikke et problem i starten, men etter hvert som datteren ble eldre følte Christine et stadig økt press om å sende med noe ekstra.

Dette førte til at hun ofte rett og slett holdt datteren hjemme til frokosten i barnehagen var ferdig.

– De gangene hun spiste frokost i barnehagen spurte barna alltid om hva datteren min hadde med seg i matpakka i det hun satte seg ned ved bordet. Jeg husker en gang jeg hadde smelt til med yoghurt og en liten boks med hjemmelaget müsli i matboksen, da fikk vi nærmest applaus av de ansatte og jenta mi strålte!

– Jeg følte at de ansatte ga positiv respons på de ekstra kreative matpakkene og etterhvert så jeg også at datteren min viste stolthet over matpakken sin om den så litt kjekkere ut enn vanlig. Dette ble jeg selvfølgelig glad for, samtidig som jeg slet med dårlig samvittighet over å på en måte ha gitt etter for presset og at jeg var med å opprettholde denne matpakkenormen i gruppa.

Ikke alle har råd til å sende med yoghurt

Christine forteller at barnehagen ikke hadde regler for hva barnas matpakker kunne inneholde, noe hun mener bidro til det økte presset.

Hun peker på at ikke alle familier har råd til å sende med yoghurter i matboksen hver dag og at dette derfor lett kan tydeliggjøre forskjeller.

– Ei venninne kunne fortelle at hun ikke hadde tenkt over dette med matpakkeinnholdet i barnehagen sin. Så kom plutselig en barnehageansatt bort til henne og fortalte at datteren hennes ble lei seg hver dag fordi alle de andre barna hadde med seg yoghurt i matpakken utenom henne.

– Venninna mi ble kjempefortvilet over dette. Mest fordi datteren på knapt to år hadde følt seg forskjellsbehandlet, men nå hadde hun heller ikke noe annet valg enn å handle inn yoghurt hver uke, sier hun.

Ønsker at barnehager og skoler tar grep

I Christines barnehage ble matpakke-presset til slutt oppløst ved at de valgte å øke matpengene med en liten symbolsk sum slik at barna fikk alle måltidene i barnehagen. En løsning hun synes flere barnehager burde gå for.

– Jeg håper personlig at denne matpakkemoten snart når sitt høydepunkt og at det snur, gjerne ved hjelp av strengere regler og føringer rundt matpakkeinnholdet i barnehager og på skoler. Det ideelle hadde vært om barna fikk alle måltidene servert også på skolen, men jeg ser jo hvor vanskelig det kan bli rent økonomisk. Så her burde strengere regler for innholdet gjelde mener jeg.

Foreldre svært opptatt av å gjøre ting riktig

Professor og klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye ved Universitetet i Stavanger sier hun ikke har data på hvor utbredt matpakke-press er, men at hun oppfatter at det i enkelte miljøer eksisterer et press på foreldre om å lage den festligste matpakken.

GREIT MED RETNINGSLINJER: Men Elisabeth Lind Melbye, mener ikke at skoler og barnehager skal opptre som et strengt matpakkepoliti. - De bør heller vise til eksempler på enkle, gode og næringsrike matpakker og forklare at dette er tilstrekkelig og ønskelig, sier hun. FOTO: Privat
GREIT MED RETNINGSLINJER: Men Elisabeth Lind Melbye, mener ikke at skoler og barnehager skal opptre som et strengt matpakkepoliti. - De bør heller vise til eksempler på enkle, gode og næringsrike matpakker og forklare at dette er tilstrekkelig og ønskelig, sier hun. FOTO: Privat Vis mer

Hun er enig i at barnehager og skoler kan ha noen retningslinjer i forhold til medbrakt mat, men mener at det må skje uten at de opptrer som et strengt matpakkepoliti.

– Jeg synes det er trist hvis foreldre tror de må lage matpakker som ser ut som gastronomiske kunstverk. Friske barn med normal appetitt trenger ikke hjerteformete brødskiver med stjerneformet skinke – de spiser om de er sultne, sier hun.

– Jeg tror mange av dagens foreldre er svært opptatt av å gjøre ting riktig. Deres barn skal ikke mangle noe, og i hvert fall ikke komme dårligere ut i forhold til andre barn. Fancy matpakker kan være en måte å vise dette på.

Problemet med dette oppstår ifølge Melbye når dette skaper press og stress blant foreldre, og man tror at dette er noe «alle» andre gjør.

– I verste fall kan det skape eller forsterke klasseskiller allerede fra barnehagealderen. Når det er sagt; jeg synes det er fint at foreldre bryr seg om hva barna deres spiser, men de trenger ikke gjøre matpakken så komplisert. Det som er viktig er at matpakken smaker bra, og at den inneholder tilstrekkelig med energi og næringsstoffer til barn i vekst.

– Jeg vil gjerne slå et slag for den «vanlige» matpakken med grove brødskiver med næringsrikt pålegg, en frukt og/eller litt grønnsaker og et glass melk eller en yoghurt ved siden av. Det holder i massevis!

Bevisste på å ikke fremheve «spesielle» matpakker

Seksjonsleder Ragnhild Berg ved Margarinfabrikken barnehage i Oslo, sier de ikke oppfatter at det eksisterer særlig matpakke-press i deres barnehage.

Men med førti års erfaring fra barnehager, har hun registrert at innholdet i matboksene har endret seg mye de siste årene.

– Matpakkene hos oss er en salig blanding. Noen barn har med seg to brødskiver med pålegg, mens andre har matbokser fylte med alt fra smoothie og yoghurt til fiskekaker og saltstenger. Jeg tror dette kan ha sammenheng med økt velstand, samt at mange foreldre har et sterkt fokus på kosthold, sier hun.

image: «Christine» opplevde et sterkt matpakke-press da datteren skulle begynne i barnehagen

Berg forteller at personalet er bevisste på å snakke om matpakkene på en måte som ikke fører til press. Det vil si at de passer på å ikke fremheve «spennende» matpakker mer enn de som inneholder to brødskiver med gulost.

– For oss er det viktig å bruke måltidet til å øve på språket, gjennom at vi snakker om og setter ord på ting. Vi kan for eksempel si at brødskiven er grå og at den inneholder korn, mens druer kan være grønne og blå. Men vi sier aldri ««Se på matpakken til Jens, han er heldig han!». Min erfaring er at barnet med to brødskiver er like ivrig på å vise dem frem, som barnet som har med seg en banan.

– Men opplever du at barna allerede i barnehagealder er opptatt av hva sidemannen har med seg i matboksen?

– Ja de er opptatt av hva naboen har, men ikke nødvendigvis fordi agurken har smilefjes men fordi den inneholder noe de har lyst på som for eksempel en yoghurt. Dette kan kanskje føre til et press, men da er det viktig at foreldre tar et valg og står i det. Det er viktig at barn skjønner at man ikke alltid kan få alt som andre har.

Selv om mange barnehager ikke har strenge regler for hva matpakken kan inneholde, råder hun allikevel foreldre til å gjøre dem enklere.

– Mange barn har med seg så mye mat og så utrolig mye forskjellig, at når de skal velge fritt bare tar to skjeer yoghurt, spiser en halv brødskive og en halv fiskekake. Hva skjer med restene? Mest sannsynlig blir de kastet når barnet kommer hjem. Jeg tenker derfor at matpakkene både kan gjøres enklere for å dempe matpakke-presset og for å redusere matsvinn.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: