RÅD TIL NYBAKTE FORELDRE: Rådene om barnestell og oppdragelse har heldigvis forandret seg mye de siste hundre årene.  Foto: NTB Scanpix
RÅD TIL NYBAKTE FORELDRE: Rådene om barnestell og oppdragelse har heldigvis forandret seg mye de siste hundre årene.  Foto: NTB ScanpixVis mer

Da dette rådet ble endret i 1990 sank krybbedødstallene med 50 prosent

Kan vi ikke en gang for alle slå fast at ikke ALT var bedre før?

Barneoppdragelsen endres fra generasjon til generasjon, og om den endres til det bedre eller til det verre er stadig oppe til diskusjon. Det er imidlertid enkelte råd dagens foreldre skal være glade for at vi ikke lenger følger.

Doktorgradsstipendiat Øystein Skundberg ved Høgskolen i Lillehammer har i forbindelse med sin avhandling gjort et dypdykk i bøker om oppdragelse utgitt på 1800-tallet og frem til midten av 1900-tallet.

Han forteller at oppdragelsesbøker fra denne perioden inneholder mye lesning som i dag ville bli sett på som rart, men at de også hadde en del sunn fornuft.

– Selv den gangen ville man barnet sitt vel, men de hadde nok en del forskjellige oppfatninger rundt hva det er som gjør barn sunne og skikkelige, sier han.

«Barnet har godt av å fryse»

– De var for eksempel veldig opptatte av at barn tidlig måtte herdes, det var spesielt bra å gjøre dem motstandsdyktige mot kald temperatur. Barna ble bare sterkere av å fryse og det var helt greit om de gikk rundt med våte sko. «Se bare på de fattige, hvor sunne de er» kunne det stå i bøkene.

– Det var heller ikke bra å bade i varmt vann, og når man badet måtte barnet gå ut i vannet med føttene først. Dersom hodet kom først i vannet, kunne de bli kjølt ned for fort.

– Ting måtte heller ikke være for behagelig eller komfortabelt. Et tema som ofte dukker opp i disse bøkene er råd rundt barn og seksualitet. Man måtte passe på at barna ikke ble oppspilt på en måte som kunne være seksuelt. De burde ikke sitte for mye stille og ikke ligge for komfortabelt i senga. Dyna og madrassen måtte ikke være for bløt eller varm. Alt dette kunne føre til at de følte en form for seksuell impuls, som kunne slite ut nervesystemet deres, sier han.

LES OGSÅ: Slik hjelper du barnet til god selvtillit

GAMMEL BOK OM OPPDRAGELSE: I denne boken får man en nøye innføring i hvordan barnet skal vaskes. Foto: HiL
GAMMEL BOK OM OPPDRAGELSE: I denne boken får man en nøye innføring i hvordan barnet skal vaskes. Foto: HiL Vis mer

«Unngå for spennende mat»

Når det gjelder kosthold, forteller Skundberg at man også den gangen var opptatt av at barna skulle spise sunt.

– Maten skulle ikke brukes som belønning, litt slik som det også er i dag. Men samtidig skulle den ikke være for god og spennende. Den måtte ikke ha for mye sukker og for all del ikke ha krydder som igjen kunne sette seg i blodomløpet og påvirke nervene.

– En pussig ting er at man i en bok fra 1904 gir råd om at barn kan få kaffe med melk, men ikke tobakk, øl eller vin. Det at man så seg nødt til å påpeke det i en bok, kan tyde på at dette faktisk var noe man gjorde.

– Barn skulle heller ikke få for mye kjøtt og de var veldig opptatte av at man måtte unngå at barna fikk forstoppelse. Hovedproblemet med forstoppelse var merkelig nok at det kunne føre til kløe i underlivet som igjen kunne lære barnet å onanere!

«Ikke la barnet få velge lekekameratene selv»

Mange hevder at dagens foreldre er alt for overbeskyttende, men ifølge Skundberg var det kanskje hakket verre blant foreldre i borgerskapet på begynnelsen av 1900-tallet.

– Disse barna levde et veldig kontrollert liv og de eneste foreldrene kunne stole på var læreren, presten og legen.

– Andre barn, folk på gata og generelt alt utenfor hjemmet ble sett på som truende og skummelt. Selv naboer og kollegaer som man stolte på, måtte man være litt forsiktig ovenfor. Og om barnet hadde en dårlig kamerat, kunne det forderve dem.

– Mange hadde tjenere som kom fra en lavere sosial klasse og man var ofte redd for at barnepikene på en eller annen måte skulle forderve barnet både åndelig og fysisk. Dersom noe skulle skje med barnet var det alltid barnepikene som fikk skylda!

«Ikke gi barnet for mye kroppskontakt»

Frem til midten av femtitallet var det stort sett barneleger og barnepsykologer som ga råd om hvordan man skulle oppdra barnet. Råd som i dag nok vil bli sett på som ganske kalde og kliniske.

– Foreldre ble blant annet rådet til å ikke ta for mye på barna sine, man skulle helst bare håndhilse på dem om morgenen. Psykoanalytikerne mente også at barnet ikke skulle bli løftet opp på fanget, men at det selv skulle komme og oppsøke foreldrene sine, sier Skundberg.

Barn skulle ikke sutte på tommeltotten og hvis de gjorde det ble foreldrene rådet til å smøre tommelen inn med jodd. Noe som fikk det til å smake så ekkelt at de straks sluttet med det!

Det var frem mot trettitallet også viktig å lære barna selvbeherskelse. – Sinne og gledeutbrudd skulle dempes, da slike sterke utbrudd av følelser ville slite på barnets nerver og være ubehagelig for andre. Det var også en grunnleggende oppfatning at barn ikke skulle ta for mye plass og det ble sett på som bra å behandle dem som små voksne hele tiden.

LES OGSÅ: Foreldre i dag spør heller google enn bestemor

SKRIVER OM OPPDRAGELSE I GAMLE DAGER: Doktorgradsstipendiat Øystein Skundberg ved Høgskolen i Lillehammer skriver en avhandling om barn og unges seksualitet slik den er fremstilt i oppdragelsesbøker. Foto: Privat
SKRIVER OM OPPDRAGELSE I GAMLE DAGER: Doktorgradsstipendiat Øystein Skundberg ved Høgskolen i Lillehammer skriver en avhandling om barn og unges seksualitet slik den er fremstilt i oppdragelsesbøker. Foto: Privat Vis mer

«Juling er greit – dersom den gis av far eller lærer»

Foreldre ble ifølge Skundberg også rådet til å tidlig sette grenser og være kjempekonsekvente.

– Hvis du ikke tuktet viljen til barnet ditt i tidlig alder, ville det bli bortskjemt og egoistisk. Juling ble stort sett frarådet, men hvis det skulle forekomme måtte det utføres kontrollert av pappa eller en lærer. Moren ble sett på som den blaute og ettergivende og hvis barnet skulle straffes måtte det tas med til et annet rom slik at mor ikke skulle stå der med tårer i øynene og ville beskytte barnet sitt, sier han.

Dagens foreldre blir ofte beskyldt for å være for slappe i barneoppdragelsen, og enkelte mener det er negativt når foreldre velger å forhandle i stedet for å irettesette. Ifølge Skundberg var dette også en kjent problemstilling på begynnelsen av attenhundretallet.

– Mange mente man skulle snakke med barnet, men Nicolai Wergeland skrev i 1804 at «hvis barnet blir din herre er allting tapt». Dette er i slekt med at mange i dag synes barn har blitt så flinke til å forhandle at foreldre blir litt maktesløse, sier han.

«La den nyfødte babyen sove på magen»

I 1952 kom boken «Barnet – Sunn fornuft i barnestell og oppdragelse» på det norske markedet. Den var skrevet av den amerikanske barnelegen Benjamin Spock, og boken ble straks ekstremt populær i Norge da den tok et oppgjør med de kalde foreldrerådene fra tidligere generasjoner.

Ett råd i boken var imidlertid katastrofalt feil sett med dagens øyne.

– Det var Dr Spock som rådet foreldre om å legge nyfødte barn på magen. Dette ble lært av en hel generasjon og holdt seg helt frem til begynnelsen av nittitallet hvor vi lærte at spedbarn burde ligge på ryggen, forteller Skundberg.

Etter at anbefalingen om ryggleie ble gjeninnført i Norge i 1990, sank krybbedødstallene med 50 prosent på ett år. Året etter, da enda flere la spedbarna til å sove på ryggen, ble krybbedødsforekomsten ytterligere halvert.

Et fellestrekk for alle disse foreldrerådene er ifølge Skundberg at selv om de var ganske dårlige, var tanken bak alltid god.

De sannhetene vi tror veldig på når det gjelder barneoppdragelse er veldig tids- og kulturavhengige. Heldigvis har barn overlevd alle disse «gode» rådene og det får vi forhåpentligvis håpe at dagens barn også gjør, smiler han.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: