Ufrivillig barnløshet

Da en kollega skulle vise frem babyen på jobb, ringte Mari og sa hun var syk

- Jeg fryktet at jeg skulle bryte sammen i møtet med babyen.

UFRIVILLIG BARNLØSHET: Det er mye skam knyttet til det å være ufrivillig barnløs og gjennomgå IVF-behandling. Det har fertilitetscoach Mari Fevaag Heger personlig kjennskap til. FOTO: Privat
UFRIVILLIG BARNLØSHET: Det er mye skam knyttet til det å være ufrivillig barnløs og gjennomgå IVF-behandling. Det har fertilitetscoach Mari Fevaag Heger personlig kjennskap til. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Det anslås at ett av seks par opplever problemer med å bli gravid. Å være ufrivillig barnløs er med andre ord forholdsvis vanlig og ingenting å skamme seg over. Allikevel sliter mange med skamfulle tanker som de ikke tør å dele med andre.

Dette har Mari Fevaag Heger, fertilitetscoach i Medicus, god kunnskap om. Ikke bare fordi hun i mange år har jobbet som terapeut for par under behandling, men også fordi hun selv har kjent det på kroppen.

Da hun og ektemannen Christian bestemte seg for å få barn, skulle det nemlig vise seg å bli alt annet enn enkelt. Etter nesten to år ut en eneste positiv graviditetstest, bestemte de seg for å forsøke IVF (assistert befruktning).

Det skulle seks egguttak til før de fikk sitt første barn, og underveis var prosessen preget av mye hemmelighold og vanskelige tanker.

– Når man har bestemt seg for å stifte familie, har mange en veldig god følelse, det er jo spennende når seksualiteten får en annen hensikt i tillegg. Men når resultatet uteblir, går det rett på «selvet» vårt. Vi tenker at det er oss selv det er noe galt med, alle andre får det jo til.

– I starten kjennes skammen derfor ofte som en skyldfølelse over at man har gjort noe galt eller en skamfølelse over å ikke være fruktbar, og så orker man ikke snakke så mye om det, sier hun.

Holdt venner på avstand

Hvis man bærer på disse tankene alene, vil skammen bare fortsette å vokse. Redselen for å bli sett ned på eller at man skal bli stakkarsliggjort, bidrar til at man holder følelsene sine inne.

– For meg førte det blant annet til at jeg holdt nære og viktige venner på avstand. Skammen gjorde at jeg fratok venner muligheten til å være den støtten jeg trengte. Jeg hadde egentlig lyst til å fortelle, men skammen stoppet meg gang på gang, sier Mari.

Hun mener det også eksisterer en del føringer i samfunnet vårt som forhindrer oss i å snakke om disse følelsene. En av disse er den såkalte «12-ukersregelen».

Det vil si at vi ikke skal fortelle andre om graviditeten før det har gått 12 uker, fordi risikoen for spontanabort er størst i løpet av det første trimesteret.

– Jeg har ikke fasit på hva det er riktig å gjøre, men jeg undrer meg over hvorfor vi egentlig har den regelen. Da jeg ble gravid først gang, mistet jeg i uke 11. Vi hadde tenkt å fortelle om graviditeten uken etter, ingen visste derfor noe.

– Jeg bestemte meg for å ringe og fortelle det til tre venninner, men etterpå satt jeg igjen med en følelse av at de ikke forstod. Men hvordan skulle de kunne forstå? De visste jo ikke at jeg hadde prøvd i tre år og at jeg hadde fire IVF-forsøk bak meg. Det er vanskelig å være en god støttespiller når man ikke har innsikt i forkant.

Ringte og sa hun var syk

Etter mange år med prøving og IVF, kjenner mange også på følelser som urettferdighet og sjalusi. Det kan være vanskelig å håndtere sin egen sorg og vonde følelser, når man ser venninner eller familiemedlemmer rundt seg bli gravide.

Mari forteller at hun selv håndterte dette gjennom å distansere seg ytterligere.

– Jeg husker da en kollega skulle komme på kontoret med sin nyfødte datter. Vi visste om det på forhånd, da hun sendte oss en hyggelig melding. Og det var jo også en kjempehyggelig situasjon, men for meg og de følelsene jeg strevde med der og da, var det uutholdelig. Jeg kjente at jeg ikke maktet det, så den enkleste og naturligste utveien for meg den dagen var å ringe inn til jobben og si at jeg var syk.

– Jeg var så usikker på mitt emosjonelle register i møte med noen som var gravid eller som hadde fått barn, at jeg ikke visste om jeg klarte å holde igjen. Hvis jeg ikke klarte det, ville jeg bli tvunget til å si noe og kanskje bryte sammen.

Det er kanskje umoralsk å fortelle kollegaer at man er syk når man ikke er det, men Mari synes vi bør være litt tilgivende ovenfor oss selv og andre i slike situasjoner.

– Det er ikke lett å ringe inn og si at man er syk, men man er så presset i en situasjon av sterke følelser og ubehag at man nesten handler på instinkt. Man har en sterk frykt for å bli satt i en situasjon man er livredd for, og det kjennes uutholdelig.

– Dette sier ingenting om min arbeidsmoral, jeg har knapt vært syk i den jobben jeg har i dag, men det sier noe om hvilken krevende situasjon jeg stod i der og da.

STØTTER ANDRE: Mari jobber i dag som fertilitetscoach hos Medicus, hvor hun hjelper kvinner og menn med å komme seg gjennom behandlingsprosessen på best mulig måte. FOTO: Privat
STØTTER ANDRE: Mari jobber i dag som fertilitetscoach hos Medicus, hvor hun hjelper kvinner og menn med å komme seg gjennom behandlingsprosessen på best mulig måte. FOTO: Privat Vis mer

Forsterket skammen

Mari sier skammen gjorde henne til en ekspert i å lyve for å unngå ubehagelige situasjoner, som da hun ble invitert til å besøke en gravid venninne på sykehuset.

Raskt bestilte hun seg en reise samme dag og fortalte venninnen at den var planlagt for lenge siden.

– Det var flere slike episoder. En venninne hadde for eksempel fått barn og sendte en standardmelding til de nærmeste, med bilde og info om hvor stor babyen hadde vært, hvordan det hadde gått og slike ting. Den meldingen klarte jeg bare ikke å svare på. Da hun senere spurte meg om jeg hadde fått meldingen, latet jeg som at jeg ikke hadde fått den.

– I etterkant ser jeg at det å unngå slike ting forsterket følelsen av skam. I tillegg til at det gjør så vondt, blir det også ensomt. Heldigvis er det nå flere og flere som tør å være mer åpen og vise sårbarhet, enn det var da jeg var i den situasjonen. Jeg håper det er med på å normalisere det og skape mindre skam.

Helt greit å skjerme seg

Kristian Ophaug er familieterapeut på Kvinneklinikken ved Rikshospitalet og har samtaler med par som er i behandling for ufrivillig barnløshet ved Oslo Universitetssykehus.

Han opplever at mange dikter opp hvite løgner for å unngå slike ubehagelige situasjoner.

– Jeg har ikke tall på hvor mange historier folk forteller for å unngå å si at de skal i behandling eller fordi de for eksempel ikke vil gå i en babyshower. De orker ikke fortelle sannheten fordi det er så utrolig vondt å snakke om det, det er enklere å bare si at man ikke er i form.

– En grunn til at mange ikke orker, er at man ikke vet utfallet av IVF-behandlingen. Dersom man bare kunne fortelle akkurat hva man skulle gjøre og at man om ni måneder vil føde et barn som et resultat av det, hadde det kanskje vært mindre skambelagt. Men fordi man ikke vet hva slutten vil bli, er det vanskelig.

VELDIG VANLIG: Familieterapeut Kristian Opheim har samtaler med par som er i fertilitetsbehandling. Han opplever at mange tyr til hvite løgner for å unngå ubehagelige situasjoner. FOTO: Privat
VELDIG VANLIG: Familieterapeut Kristian Opheim har samtaler med par som er i fertilitetsbehandling. Han opplever at mange tyr til hvite løgner for å unngå ubehagelige situasjoner. FOTO: Privat Vis mer

Kristian synes det er helt greit at noen velger å skjerme seg på denne måten. I alle fall når man er midt i intense perioder med forsøk, da medisiner og hormoner forsterker slike følelser.

– Noen av parene jeg snakker med blir faktisk sykemeldt fordi de sliter så voldsomt. Hvis man skal få det mindre tungt må man gjøre det man synes er godt, ikke det som gjør ting verre, og da må man kanskje skjerme seg litt i den perioden av livet.

– Det har ikke noe med vennskapene å gjøre, men noe med tilstanden man er i. Dette vil jo trolig avta eller gå over senere i livet, slik at man igjen får tilbake gleden av en babyshower, sier han.

Menn kjenner også skam

Denne typen skamfølelser er imidlertid ikke bare noe som er forbeholdt kvinner. Cirka 40 prosent av behandlingen er knyttet til en mannlig faktor, for eksempel nedsatt sædkvalitet.

Mari forteller at hun derfor også treffer mange menn som opplever IVF og fruktbarhetsproblemer som noe skamfullt.

– Mange sier at sexlysten og manndommen får seg en trøkk. En beskrev det som at sexen ikke lenger var det samme, da han følte at han skøyt tomt. Når noen menn får vite at de ikke har nedsatt sædkvalitet begynner de å gråte av lettelse, det sier litt om intensiteten av hva det betyr for dem.

– En del kjenner også redsel knyttet til at det er deres skyld at kjæresten må gå gjennom alt dette. De tenker at det hadde vært enklere for henne om hun bare fant seg en annen. Selv om kvinnen sier at det ikke er hans skyld, kan det sitte i ganske lenge. Det er derfor viktig å være tidlig inne og parkere skyldspørsmålet.

Maris oppfordring til alle som kjenner på slike skamfølelser, er å tørre å snakke om det. Men å gå fra å holde det helt hemmelig til å plutselig skulle dele, kan være skummelt.

Rådet hennes er derfor å skrive ned hva du tenker og føler. Selv har hun seks fullskrevne dagbøker fra denne perioden av livet.

– Når ting oppleves litt uoverkommelig og man er preget av mange følelser og tanker, er det vanskelig å formulere noe velartikulert til venner. Det er dessuten vanskelig å få dem til å forstå, når du ikke helt skjønner det selv. Det å skrive hjalp meg med å få et språk på hvordan jeg hadde det, slik at jeg ble tryggere når jeg først skulle si noe.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer