Å arrangere «gender reveal parties» og babyshower med jente- eller guttetema er tilsynelatende en voksende trend i Norge, men hva skjer når man på ultralydundersøkelsen konkluderer med feil kjønn?
Da Linn C. Patterson (31) for åtte år siden ventet sitt første barn, fikk hun på ultralydundersøkelsen vite at det var ei jente.
– Det var den første jenta vi hadde hatt i familien min på veldig lenge, så alle ble kjempeglade, forteller hun.
– Mamma, tantene mine og alle andre gikk «all in» og kjøpte absolutt alle babyklær i rosa og med blonder, ingenting var nøytralt. Til og med utstyr som vogn, sengetøy og håndklær var superfeminine. Alle gledet seg til å møte lille Chloe Penelope, som hun skulle hete. Jeg ble også overrasket med en flott babyshower med rosa tema, hvor det var tiaraer og tutuer.
Dropp babyshower – nå er det mamashower som gjelder!
Følte at det var en gutt
Men selv om hun hadde blitt fortalt at hun ventet ei jente, kunne Linn aldri helt slippe tanken på at hun ville få en gutt.
Hun hadde nemlig alltid sett på seg selv som en typisk «guttemamma» og var usikker på hvordan hun ville takle å være mor til ei lita jente.
– Det var akkurat som at jeg alltid så for meg at det var en gutt i magen og jeg følte meg på en måte litt redd for å få ei jente. Selv om det aller viktigste var å få et friskt barn og jeg selvsagt ble kjempeglad uansett kjønn, følte jeg at jeg hadde bedre kunnskap om hvordan jeg skulle håndtere gutter. Det skyldes kanskje at jeg alltid har vært ei guttejente selv.
– Man har jo også så mye hormoner og så mange rare tanker under graviditeten, og jeg tenkte på alt fra hvordan jeg skulle håndtere puberteten hennes til hva jeg skulle gjøre den første tiden med babystell. Jeg snakket mye med moren min om dette, samt med bestevenninnen min som også ventet ei jente på omtrent samme tid.
Fikk et dobbelt sjokk
Like før terminen skjedde det noe uventet. Linn måtte inn til en ekstra ultralydundersøkelse da det viste seg at babyen lå litt på tvers og i seteleie.
Jordmor ville derfor ta en ekstra kontroll for å sjekke om Linn kunne føde vaginalt eller om det måtte bli keisersnitt.
– Da fikk jeg et innfall og spurte jordmoren om hun kunne være så snill og dobbeltsjekke at det virkelig var ei jente. «Jeg vil gjerne være hundre prosent sikker, fordi jeg har alt i rosa», husker jeg at jeg sa. Jordmoren kastet et blikk på skjermen og sa «beklager, men dette er langt ifra ei jente!». Da hun viste meg bildet var det ingen tvil, det var veldig klart og tydelig at jeg ventet en gutt.
Linn beskriver det hele som et dobbelt sjokk. Ikke bare fikk hun beskjed om at hun måtte ta keisersnitt en uke senere, hun ventet også en gutt.
Magefølelsen hun hadde hatt gjennom hele graviditeten viste seg altså å stemme, men det ble allikevel litt mange tanker på en gang.
– Etter beskjeden gikk jeg rett hjem og sov i 24 timer. Jeg hadde jo først trodd det var gutt og brukt mye krefter på å venne meg til at det ville bli ei jente, å få beskjeden om at det allikevel var en gutt så kort tid før fødselen var et stort sjokk. Jeg hadde til og med kjøpt matchende klær til oss som vi skulle ha på oss hjem fra sykehuset, og så ble det noe helt annet.
– Hjemme falt jeg helt sammen. Da jeg våknet fikk jeg vite at begge tantene mine og moren min hadde dratt til butikkene og kjøpt masse gutteklær, samt byttet mye av det jeg hadde av jenteklær som fortsatt hadde prislappen på. De hadde også laget en lang liste med mulige guttenavn. Jeg er evig takknemlig for moren min og de to tantene mine!
Advarer mot farlig babytrend
Klarte ikke å kvitte seg med alt
De neste dagene før keisersnittet forsøkte Linn å venne seg til tanken på at hun faktisk ventet en gutt allikevel. Hun bestemte seg for at sønnen skulle hete Jacob.
– Det rare er at da jeg kom til operasjonsstuen for å ta keisersnittet var det tre sykepleierstudenter der og to av dem het Jacob, smiler hun.
– Jeg har fortsatt en del av jenteklærne jeg fikk, de var så fine at jeg ikke klarte å kvitte meg med dem. Jeg har blant annet beholdt et par fine ballerinaskjørt, en kjole og et hjemmestrikket teppe. Noe beholdt jeg med tanke på at jeg kanskje kan få ei jente en gang i fremtiden, noe ga jeg bort til broren min som fikk en datter to år etterpå.
For fem måneder siden fikk Linn enda en sønn. Denne gangen tok hun imidlertid ingen sjanser og var på hele fire ultralydundersøkelser.
– Jeg synes det er fint å kunne få vite kjønnet, slik at man kan forberede seg. Men fordi det var et såpass stort sjokk for meg den første gangen, ville jeg være ett hundre prosent sikker denne gangen, sier hun med et smil.
De fleste vil vite kjønn
I dag får alle gravide tilbud om en eller to ultralydundersøkelser i løpet av svangerskapet; en i uke 12 og en i uke 18. På ultralydundersøkelsen i uke 18 kan man ofte se barnets kjønn.
Jordmor Tove Johnsen har erfaring både fra det offentlige og private, og hun jobber i dag hos Legevakt Vest AS. Hun opplever at flertallet av de som kommer til ultralydundersøkelser ønsker å vite barnets kjønn.
Hun understreker imidlertid at ultralydundersøkelsen i uke 18 først og fremst er en medisinsk undersøkelse for å se om fosteret utvikler seg riktig.
– En måler også fosterets hode, mage og lårbein. Likeså foretar man en organgjennomgang og fastsetter termin. I noen tilfeller kan man se fosterets kjønn, men det beror på flere ting. Blant annet fosterets leie og avbildning, og det er derfor kun en bonus, sier hun.
Enkelte hevder at man ved hjelp av Nub-teorien kan se fosterets kjønn allerede i uke seks. Men selv om man kan se fosterets kjønn på tidlige ultralydundersøkelser, har norsk helsepersonell ifølge Bioteknologiloven ikke lov til å opplyse om kjønn før utgangen av uke 12, som er grensa for selvbestemt abort.
De fleste klinikker anbefaler også at gravide venter med å be om å få vite kjønnet før i uke 18. Årsaken er at de ønsker at fokuset skal ligge på om fosteret er friskt, og ikke hvilket kjønn det har.
Sikrere jo lengre man venter
Ifølge jordmor Tove Johnsen er det heller ikke noen selvfølge at man gjennom svangerskapet kan være helt sikker på kjønnet etter en ultralydundersøkelse, men med dagens gode apparater er sjansen allikevel stor.
– Man sier at fosterets kjønn kan diagnostiseres ved ultralyd fra cirka 12 uker, men jo lenger man venter, jo sikrere blir det. Det anbefales å vente til etter svangerskapsuke 15, da er fosteret større og det er mye større sannsynlighet å få se kjønn med sikkerhet. Men igjen vil dette avhenge av fosterets posisjon på selve undersøkelsen, sier hun.
I dag er det ikke uvanlig at en del velger å gå til private klinikker for flere ultralydundersøkelser enn det som tilbys gjennom det offentlige.
– Det er flere grunner til at de ønsker det, ikke nødvendigvis bare for å vite kjønn. Men dersom fosteret ligger i en posisjon som gjør det vanskelig å se kjønn sikkert, og foreldrene ønsker å vite, kommer de veldig ofte tilbake for ny undersøkelse, sier Johnsen.
Guttemamma Ida (31): - Det var fysisk vondt å se rosa jenteklær
