LIVMORHALSKREFT: Linda Hvidsten godtok ikke beskjeden om at hun ikke kunne bli mamma. Tvillingene Julia (til venstre) og Maria (6 ½) er levende bevis på at det kan lønne seg å ikke godta nei som et endelig svar. Foto: Monica Larsen
LIVMORHALSKREFT: Linda Hvidsten godtok ikke beskjeden om at hun ikke kunne bli mamma. Tvillingene Julia (til venstre) og Maria (6 ½) er levende bevis på at det kan lønne seg å ikke godta nei som et endelig svar. Foto: Monica Larsen
Livmorhalskreft

- Da jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne beholde barnet, gikk jeg inn i en slags tåke

Linda var gravid da hun fikk beskjeden: Hun hadde kreft med spredning. Hun kom til å miste barnet og kunne aldri bli gravid igjen. I dag er hun tvillingmor!

- Jeg tok celleprøver jevnlig, og de viste ikke noe galt. Men laboratoriet tolket prøvene feil, forteller Linda Hvidsten (36) til KK.

Ok, så hadde hun en del blødninger. «Lett-blødende slimhinner, det kan kanskje hjelpe å få barn, sa gynekologen. Men da hun var 16 uker gravid, var hun nær ved å blø i hjel da legene oppdaget livmorhalskreft med spredning til lymfene i mars 2007.

– Jeg satt på jobb da jeg oppdaget at jeg hadde blødd gjennom buksa. Jeg rakk å komme meg ut i bilen og kjøre til mormor, hun bodde nærmest jobben min.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om livmorhalskreft

Fikk beskjed om at hun ikke kunne beholde barnet 

Mormoren har i ettertid beskrevet sjokket over å se sitt gravide barnebarn komme inn døra: Leppene var blå, hun var slapp. Blodprosenten var så lav at hun kunne ha blødd i hjel. Muskelknute på livmoren, trodde legene i Stavanger først.

– De forberedte meg på at jeg måtte regne med å ikke kunne beholde barnet, men jeg håpet i det lengste. Men det håpet ble snart knust. Det var ingen muskelknute, det var livmorhalskreft med spredning til lymfene, husker hun.

- Da jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne beholde barnet, og i tillegg måtte forberede meg på at jeg ikke kunne bli gravid igjen, gikk jeg inn i en slags tåke. Jeg husker nesten ingenting fra de første ukene, jeg var egentlig mer opptatt av barnet jeg mistet enn av kreften.

Linda tenker at den psykiatriske sykepleieren som kom for å snakke med henne, ble valgt med omhu. Hun var nemlig selvvalgt barnløs, og snakket mye om at man kan ha et rikt liv uten barn. Men for Linda var ønsket for stort til å bare gi det opp. 

– Jeg har alltid villet ha barn. Jeg vet at det går an å leve et godt liv uten, men for meg var det aldri et alternativ. Hvis jeg bare hadde akseptert at det ikke fantes mulighet, hadde det vært en livslang sorg for meg. Sorgen over barnet jeg mistet var større enn frykten for kreften. Det tok lang tid før det sank inn i meg at jeg har vært kjempesyk.

Måtte føde sitt døde barn 

Sorgen over barnet og frykten for kreften var ille nok. På toppen av det måtte hun sette i gang med strålebehandling og cellegift med det samme, en behandling som ville ta livet av barnet i magen. Deretter måtte hun føde sitt døde barn, før behandlingen fortsatte. Barnet levde inne i henne i fem uker før fødselen ble satt i gang.

– Helt grusomt, sier hun kort.

– Det var en ny situasjon for legene også, de våget ikke å operere meg av frykt for at kreften skulle spre seg enda mer. De måtte søke råd utenlands, da de visste ikke hvordan kroppen min ville reagere.

Kroppen ble nedbrutt av strålebehandlingen, hodet av sorgen. Linda husker det som heftige uker.

– Det var en kjempesorg, og er det ennå. Sorgen over å miste barnet jeg bar, og sorgen over å ikke kunne få barn senere. Men livet går videre, heldigvis. For midt i behandlingen så jeg tilfeldigvis et program om surrogati.

Dro til India for å hente sine nyfødte tvillingdøtre

Hun tenkte først på adopsjon – men det er vanskelig å bli godkjent som adoptivsøker med en kreftdiagnose. Surrogati var til da en helt ukjent mulighet. Etter at Linda og
samboeren så programmet på sykehuset, hadde hun et mål. Så snart hun kom hjem, startet jobben med å opprette kontakt med andre som har fått barn ved hjelp av surrogati. 

Det er ikke mange mødre forunt å ha sett sine egne barn bli født. Men i oktober 2010, bare tre år etter at hun var døden nær av livmorhalskreft, hadde Linda orkesterplass på en liten fødestue i India. Fem dager etter at hun og samboeren reiste ned for å vente på dem, én måned før termin, fikk Linda holde sine nyfødte tvillingdøtre i armene. 

– Følelsen av å se jentene mine bli født og holde dem for første gang var helt ubeskrivelig. Det var en enorm lykkerus, forteller hun.

– Jeg syntes jeg hadde ventet på dem i en evighet. I dag kan jeg ikke se for meg livet uten dem, det er som om alt er som det skal være. 

Gynekologen som feiltolket celleprøvene til Linda har fått tilsnakk av Helsetilsynet, og hun har fått pasientskadeerstatning. Hun vet nå at om prøvene hennes hadde blitt tolket riktig første gangen, hadde hun sannsynligvis beholdt livmoren.  

– Det var så mye å ta inn. Etter hvert kjente jeg veldig godt på kroppen hva jeg hadde vært gjennom. Og da jeg fikk vite at det ikke hadde trengt å bli sånn, føltes det forferdelig bittert.

SAMLER INN PENGER: Linda med venninnene Tora og Elisabeth trener (litt) til KK-mila. Det sportslige målet er å jogge seg rolig gjennom løypa, hovedmålet er å samle inn penger til Kreftforeningens #sjekkdeg-kampanje. Foto: Monica Larsen
SAMLER INN PENGER: Linda med venninnene Tora og Elisabeth trener (litt) til KK-mila. Det sportslige målet er å jogge seg rolig gjennom løypa, hovedmålet er å samle inn penger til Kreftforeningens #sjekkdeg-kampanje. Foto: Monica Larsen Vis mer

LES OGSÅ: -Vi håper HPV-vaksinen kan redusere tilfellene av livmorhalskreft med 90 prosent

Friskmeldt!

Hun vet også at det kunne ha gått enda verre: Historien hennes er nesten identisk med Thea Steens, hun døde i fjor, bare 26 år gammel, etter at celleprøvene hennes ble feiltolket og kreften ble oppdaget for seint.

Linda og Thea hadde jevnlig kontakt mens Thea var syk, sykdomsforløpene deres var så like. Det var bare Lindas historie som endte godt. For når vi møter henne hjemme i Sandnes løper to viltre jenter rundt beina hennes og lager liv – Lindas happy ending.

Selvsagt kan hun fortsatt bli redd. Kontakten med Thea vekket en fryktelig erkjennelse om at tilbakefallet like gjerne kunne ha rammet henne.

– Det var et sjokk da hun fikk tilbakefall, vi hadde jo hatt så likt sykdomsforløp. Jeg mistet pusten da jeg hørte det. Ikke fordi det kunne ha vært meg, men fordi det var Thea.

LES OGSÅ: Thea Steens mor til KK.no: -Thea ville lage denne dokumentaren, men hun hadde tenkt seg en lykkeligere slutt

Skal løpe KK-mila 

Nå er Linda friskmeldt fra kreften. Senvirkningene av behandlingen plager henne fortsatt, hun er uføretrygdet på grunn av stråleskader og fatigue. Men hun prøver å trene på gode dager, gjerne tre–fire ganger i uken, og å være sosial. Og der kommer KK-mila inn i bildet:

– Altså, vi var noen venninner som meldte oss på et lokalt løp, og da måtte vi jo begynne å løpe litt først. Så nå jogger vi, men vi har litt jobb igjen.

Det var venninnen Anita Jakobsen som foreslo at de kunne løpe for Sjekk deg, Kreftforeningens kampanje til støtte for livmorhalskreftforskning. Nå har de fått trykket T-skjorter til kostpris som de selger på kampanjens Facebookside og deler ut på løpsdagen, der alt overskuddet går til Thea Steens minnefond.

– Det sportslige målet er bare å klare å jogge den mila, konstaterer venninnene Elisabeth Lund og Tora Terese Skjæveland.

– Å løpe for denne saken gir oss noe ekstra. Det er så flott, det Thea Steen klarte å utrette, og familien hennes har fortsatt.

Tora Terese legger ikke skjul på at hun er stolt og imponert over det venninnen Linda har fått til også.

– Jeg tror det er mange som beundrer Linda for det hun har vært gjennom, konstaterer hun.

– Bare det at hun har energi til å tenke på andre! Hun liker ikke å stikke seg fram, dette gjør hun for Thea og for at andre skal slippe å bli så syk som henne, mener Elisabeth.

Tora Terese og Linda var bestevenninner da Linda ble syk. Begge var gravide og ventet barn samtidig.

– Vi hadde gledet oss sånn til å være sammen i permisjonen, husker Tora Terese.

– Så ble Linda syk og mistet barnet, mens jeg fødte datteren min lå hun på en annen avdeling og fikk cellegift. Kontrasten var så stor, alt ble så sårt. Alle planene og drømmene våre ble kastet om, og jeg tror det ble for tøft for henne å være sammen med meg. Jeg tror det minnet henne på hva hun skulle hatt å glede seg over, jeg skjønner at hun ikke orket å gå på kafe med en barselgruppe hun skulle ha vært en del av.

Linda husker det som at alle vennene deres fikk barn på den tiden. I årene som fulgte så de ikke hverandre like mye lenger. Før Linda fikk jentene sine, og Tora Terese samtidig var hjemme, nå med sitt tredje barn. 

– Det var enormt tøft da Linda var syk. Det er vanskelig å forstå hvor alvorlig det var, husker hun.

– Jeg er bare så full av beundring for hvordan hun har taklet det etterpå. Bare å komme gjennom den sykdommen er beundringsverdig. Det pågangsmotet hun har! Jeg forstår ikke hvor hun tar det fra. 

2. september kan de alle trenge noe av den gjennomføringsviljen. Da står de på startstreken på Bislet Stadion for å løpe KK-mila. Sammen med dem står Thea Steens søster Tonje. Og alle andre som vil være med.

PS! Vil du løpe sammen med Sjekk deg-gjengen og støtte Thea Steens minnefond? Du melder deg på team Sjekk deg på Facebooksiden deres: KK mila 2017 – Team Sjekk deg. Påmelding til KK-mila finner du her! 

Thea Steen var en norsk journalist og blogger som tok initiativ til kampanjen #sjekkdeg, med mål om å få flere unge kvinner til å sjekke seg for celleforandringer. Hun har fått flere utmerkelser, blant dem Kreftforeningens ærespris og Årets fighter i KK. Hun døde 17. juli 2016.

LES OGSÅ: -Jeg vet at slike feil kan skje, og det er klart det er veldig trist at det endte slik for Thea

Livmorhalskreft

Rundt 4000 kvinner i Norge behandles hvert år for forstadier til kreft i livmorhalsen. I 2015 fikk 370 kvinner livmorhalskreft. Symptomene kan variere fra kvinne til kvinne og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet.

Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
Blodig, illeluktende utflod
Uregelmessig menstruasjon
Blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
Smerter, spesielt i korsryggen

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og kan oppdages når det tas celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.

Kilde: Kreftforeningen

redaksjonen@kk.no Denne saken står også i KK nr 28, 2017

Til forsiden